– Det er vanskelig å si når en opptjeningsmodell for AFP kan implementeres. Mange milepæler skal forseres først, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO.
Også flere eksperter Dagsavisen har vært i kontakt med antyder at det er helt i det uvisse når LO-kongressens nylig vedtatte opptjeningsmodell for avtalefestet pensjon (AFP) kan begynne å virke.
AFP (Avtalefestet pensjon) er en tilleggspensjon som kommer på toppen av pensjon fra folketrygden og fra tjenestepensjonen som er betalt inn av arbeidsgiver. AFP er en livsvarig ytelse, og den er en viktig del av pensjonen. For de som får den.
For det er nemlig mange arbeidstakere som går glipp av AFP-ordningen på tampen av yrkeslivet. Og det er ikke småpenger vi her snakker om: Jobber du «riktig» sted, med tariffavtale og AFP på plass, kan AFP være et tilskudd på opptil 70.000 kroner ekstra i året til din privatøkonomi når du har sluttet å jobbe.
Dagens AFP-ordning er en såkalt kvalifiseringsprdning. Det betyr at en del formelle krav må oppfylles - blant annet at du har jobbet sju av de ni årene i perioden du er 53-62 år i en bedrift med AFP-ordning. Du må også være ansatt i en AFP-bedrift på det tidspunkt du fyller 62 år. Det du gjør i arbeidslivet før 53 år har ingenting å si for om du får AFP eller ikke.
Alle disse kravene gjør at mange faller utenfor AFP-ordningen. Undersøkelser viser at så mange som 40 prosent av de som jobbet i en AFP-bedrift som 53-åring, ikke kvalifiserte til å gå av med avtalefestet pensjon som 62-åring, ifølge LO.
Vedtaket på LO-kongressen tidlig i mai, sier at de skal jobbe for en ordning der flere får AFP. Med en reformert AFP vil alle som har vært i en AFP-bedrift etter 2019 kunne få AFP. Det er én av innretningene LO ser for seg. For en viss aldersgruppe vil dagens kvalifikasjonskrav i tillegg være en del av AFP-beregningen.
Les også: Frp vil fjerne pensjonspenger fra offentlig ansatte
AFP: Forhandling mellom tre parter
Selv om LO nå, etter mye debatt og uenighet, er enige med seg selv om hva de vil – en enstemmig kongress ga i mai marsjordre til ledelsen om at dette skal prioriteres – skal LO også komme til enighet med NHO og staten. Disse tre er nemlig partene i AFP-ordningen.
Og det synes lettere sagt enn gjort. Forhandlingene har pågått siden LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 2018 ble enige om prinsippene for en AFP-modell, som er mer basert på opptjening enn dagens kvalifikasjonskrav. Og LO-kongressen vedtok i 2022 at AFP må reformeres, mens det altså tre år senere ble bestemt hvordan LO vil ha det.
Hovedtrekkene ved kvalifiseringsmodellen er at du må ha jobbet i en AFP-bedrift i sju av de ni siste årene før fylte 62 år og at du jobber i en AFP-bedrift når du fyller 62. Den viktige forskjellen i en opptjeningsmodell, som LO-kongressen vedtok, er at hvert år som ansatt i en AFP-bedrift gjennom hele yrkeslivet teller og gir deg AFP-opptjening. Da skal du belønnes for antall år du totalt har jobbet i en AFP-bedrift, har Fafo-forsker Kristine Nergaard tidligere forklart.
De tre partene må, ifølge Roger Bjørnstad, forhandle videre om mange sider ved en ny AFP-modell, som:
- Hvordan en opptjeningsmodell faktisk skal se ut.
- Hvordan opptjeningsmodellen skal finansieres, altså hvem som skal betale for hva.
- Ulike sikringsmekanismer, overgangsordninger, grenseverdier og kvalifikasjonsgrunnlag..
Deretter må alt innføres og settes i gang, noe som er en prosess i seg selv.
Les også: Ekspert: Åtte tips om pensjon i 2025 (+)
Langt fram for ny AFP-modell
– Den store bøygen er nok å bli enige om en finansieringsmodell, mener Bjørnstad i LO.
Han har inntrykk av at NHO i prinsippet er enig med LO om at det er ønskelig med en opptjeningsmodell. Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO bekreftet i etterkant av LO-kongressen at de er klare til å forhandle med LO. Unio og andre store arbeidstakerorganisasjoner er også utålmodige etter å komme i gang med den reformerte AFP-ordningen.
Så var det finansieringen, da. Hva er de i hovedtrekk uenige om der?
– Det er det ikke så enkelt å gi et enkelt svar på. Finansiering avhenger av kostnader, og kostnadene kjenner vi ikke før en del andre detaljer er forhandlet ferdig, påpeker Bjørnstad.
Derfor er det ifølge LOs sjeføkonom nær sagt umulig å svare på hvor lang tid det kan ta før en ny AFP-modell, basert på prinsippet om opptjening i stedet for kvalifikasjon, kan begynne å virke. Vil dagens 40-åringer få glede av ny ordning?
– Det er jo ennå 22 år til dagens 40-åringer vil være 62, så det høres veldig lenge ut. Vår ambisjon er at ny AFP-modell skal innføres og virke så raskt som mulig, sier Bjørnstad.
Det eneste han kan slå fast er at prosessen som helhet vil ta noen år.
– Vi må gjennom forhandlinger, tallgrunnlag og utredninger før vi med sikkerhet kan lande en avtale. Så skal avtalen til slutt implementeres og rigges på plass. Selv i beste fall vil det ta noen år, sier Bjørnstad.
Les også: Nøkkelord og -uttrykk: Slik er pensjonen din bygget opp (+)
Ekspert: – Det vil øke kostnadene
Fafo-forsker Kristine Nergaard viser også til at det er tre parter involvert i ny AFP-modell og at mye skal avklares før alt er klart.
– Dette må løses gjennom et hovedoppgjør og staten må involveres. Det vedtaket LO-kongressen gjorde er også noe annerledes enn det som har vært diskutert mellom LO og NHO tidligere (2021-utredningen), påpeker Nergaard.
Det er forhandlinger mellom LO og NHO som vil avgjøre om og når det blir ny AFP, mener pensjonsekspert Jon Mathias Hippe i Storebrand. Kostnadene ved ny ordning står sentralt.
– Det nye i LOs vedtak er at man også vil ha AFP for de som har blitt uføre. Det vil øke kostnadene. Arbeidsgiversiden på sin side vil ha forutsigbare og stabile kostnader. Arbeidsgiversiden betaler i dag to tredeler og staten én tredel av AFP-en. En mulighet for å komme fram til en løsning kan være å få regjeringen med på at staten skal ta en større andel. Det vil ikke tas opp før LO og NHO har kommet langt i å være enig om ny løsning, mener Hippe.
Han påpeker at uenigheten om AFP i mange år har handlet om nettopp finansiering.
– Det er nok der uenigheten vil ligge også i fortsettelsen. Hensikten med opptjeningsmodell er å tette hullene for dem som ikke kvalifiserer til AFP med dagens ordning, og det øker kostnadene. På den andre siden vil en opptjening bare når man jobber i tariffdekket bedrift redusere kostnadene. Dermed kommer alltid spørsmålet om finansiering automatisk opp. I prinsippet har det likevel vært enighet lenge om å tette hullene ved at man tjener opp rett til AFP gjennom alt arbeid i tariffdekkede bedrifter, forklarer han.
Hippe forteller at det foreligger svære utredninger om hvordan dette skal og kan fungere, og viser til at prosessen har pågått i mange år allerede.
– Så skjer det også mye utredning og analyse mellom lønnsoppgjørene. Det vil også være en forutsetning denne gangen, for å kunne bli enig i forhandlingene.
Alt i alt er det grunn til å tro at ny AFP ligger et stykke fram i tid, tror også han.
– Jeg tror det vil ta noe tid å få opptjeningsmodellen innført, gitt historien som har vært når det gjelder forhandlinger om AFP i privat sektor, slutter Hippe.
Leder: Ett skritt fram for AFP (+)
Les også: Pensjon: Dette avgjør om du har rett til AFP (+)
