Noen regler for pensjon er endret eller vil bli endret i 2025, og er for mange viktige å være oppmerksomme på. I tillegg består noen av de samme «pensjonsfellene» som før.
– Et godt råd jeg alltid vil gi er at du setter deg inn i hva som gjelder for deg og bedriver litt voksenplanlegging. Når ser du for deg å bli pensjonist og hvor mye vil du sannsynligvis sitte igjen med av gjeld?
– Det gjelder om du nærmer deg pensjonsalder, men ikke minst også hvis du fortsatt er ung nok til at du kan ta grep som gir effekt, sier pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, til Dagsavisen.
Blant de viktigste tingene å sjekke opp, er om du har rett til avtalefestet pensjon (AFP) samt hva du får i tjenestepensjon gjennom arbeidsforhold og hvor godt disse pengene forvaltes.
– Sjekk hvordan du ligger an! lyder oppfordringen fra Fuglevaag.
Les også: Dette avgjør om du har rett til AFP (+)
Ny AFP og særaldersgrenser
Fra 2025 gjelder noen endringer det er viktig å være oppmerksom på. Eksperten nevner blant annet at:
- Nye AFP-regler i offentlig sektor har begynt å virke.
For personer født i 1963 eller senere, og som er medlem av en tjenestepensjonsordning i offentlig sektor, blir AFP-en livsvarig og avkortes ikke mot arbeidsinntekt ved siden av pensjonen.
– AFP i offentlig sektor blir tilnærmet lik som i privat sektor, som det vi kaller livsvarig. Kvalifikasjonsreglene er også endret – for noen er de strengere, påpeker Fuglevaag.
- Nye regler for særaldersgrenser er ikke vedtatt, men har begynt å virke.
Det gjelder de som er født i 1963 eller senere, og får en praktisk konsekvens for de som har såkalt særaldersgrense på 65 år for når de kan gå av med pensjon.
– For eksempel for store grupper som helsefagarbeidere og sykepleiere er ikke alle reglene klare, men vedtas forhåpentlig før sommeren. Tilhører du disse yrkesgruppene og slutter å jobbe i år, vil du få etterbetalt med tilbakevirkende kraft det du eventuelt skal ha mer i pensjon. Her er det viktig å sjekke hva som gjelder for deg spesielt, sier Fuglevaag.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
Fripoliser og pensjonsforliket
I privat sektor kan mange på en gammel ordning som fripoliser få litt ekstra å hente ut.
- Fripoliser kan få bedre verdi.
– Det var en prosess i fjor angående fripoliser fra de gamle ytelsesordningene i tjenestepensjonen, som ikke er blitt regulert i takt med lønns- og prisutviklingen for øvrig. Fripolisene har dermed falt i verdi. Nå er et forslag til endring på høring, som gjelder hvorvidt forsikringsselskapene kan tillate bedriftene å plassere mer av disse midlene i aksjer, forklarer Fuglevaag.
Han legger til:
– Det kan få betydning for flere hundre tusen ansatte, da vi snakker om 400-500 milliarder kroner som ikke er godt regulert.
I tillegg til at pensjonsforliket på Stortinget i fjor resulterte i ny AFP-ordning i offentlig sektor, får det politiske arbeidet også effekt på flere måter.
- Bedre pensjon for uføre.
– Reglene lages i år, kommenterer Fuglevaag.
- Økt nedre aldersgrense for tidlig pensjon.
– Aldersgrensene skal øke i takt med utviklingen i levealder. Også dette skal avklares i år, opplyser han.
Så kommer eksperten inn på en sak han mener veldig få er klar over.
- Etterlattepensjon / gjenlevendepensjon fra folketrygden opphører.
Det erstattes av såkalt omstillingsstønad og gjelder i utgangspunktet bare for tre år.
– Det er en dramatisk endring på individnivå, avhengig av avdødes inntektsnivå, som gjør at flere bør forberede seg og sikre seg med tanke på at den dagen kommer. Konsekvensene blir naturligvis størst for de yngre med forsørgelsesbyrde. Noen par bør kanskje vurdere å kjøpe egne livsforsikringer – spesielt hvis den ene i husstanden har høyere inntekt enn den andre, advarer Fuglevaag.
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon når du dør (+)
Forvaltning av tjenestepensjon
Selv om eksperten registrerer at flere unge enn før tilsynelatende er opptatt av økonomistyring og blant annet plassering av penger i fond, tror han det store flertallet av oss fortsatt forholder oss passive og lar egen framtidig privatøkonomi skure og gå.
For deg som er ansatt i privat sektor, har han ytterligere to råd å komme med for det nye året, om hva du bør være oppmerksom på:
- Egen pensjonskonto.
– Sett deg inn i hvordan tjenestepensjon fra arbeidsforhold forvaltes. Hvor står pengene? Hva koster det å ha dem der? Hvor god avkastning gir det? Så bør du sjekke om det er mulig å styre selv hvem som forvalter disse pengene, for i mange tilfeller er det jo det. Her kan det være en del å hente, mener Fuglevaag.
- Har du AFP?
– Det bør du sjekke om du har rett til gjennom tariffavtale på jobben, for AFP utgjør mye penger når du en dag blir pensjonist. I privat sektor er en vanlig utbetaling 50-60.000 kroner i året og ordningen er livsvarig. Så hold deg fagorganisert, sjekk om arbeidsplassen har tariffavtale eller bidra til å få det, oppfordrer Fuglevaag og legger til:
– Ofte har de som mangler tariffavtale og AFP også de dårligste innskuddsordningene.
Les også: Ekspert: Slik bør du spare til pensjon i 30-årene (+)
---
Tre pensjonsfeller som består
De følgende potensielle fallgruvene er ikke nye av året, men like fullt pensjonsfeller man bør unngå, ifølge Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.
- Sent jobbskifte og tap av AFP: – Bytter du jobb etter fylte 55 år, fra en arbeidsgiver med AFP til en privat arbeidsgiver uten AFP, mister du retten du hadde til AFP. Det er dyrt.
- Uførefella: – Du blir først litt ufør og deretter mer eller helt ufør på et senere tidspunkt. Det gir deg dårligere uførepensjon, selv om du har gjort det politikerne har bedt deg om – nemlig å jobbe mest mulig lengst mulig.
- Samordningsfella: – Ved å stå lengre i jobb i offentlig sektor, ut over vanlig pensjonsalder, vil du oppleve å få mindre fra pensjonskassa.
---
Les også: Arne fikk et tips av en kollega. Det var verdt over en million kroner i pensjon
To tillegg Pensjonistforbundet er glad for
I det nye året er Pensjonistforbundet spesielt fornøyde med at regjeringen og SV kom til enighet om at enslige får en økning i minstepensjonen på 6.000 kroner. Og at det skal innføres et skjermingstillegg, en slags kompensasjon, for uføre som blir alderspensjonister.
– Skjermingstillegget skal kompensere for deler av levealdersjusteringen, som uføre ikke kan kompensere selv. Yngre årskull vil jo få stadig mindre i pensjon i takt med økt levealder, men kan generelt velge å stå lengre i arbeid. Det kan ikke uføre, poengterer sjeføkonom Sindre Farstad i Pensjonistforbundet.
Skjermingstillegget skal nå også gjelde årskullene 1954-1962.
Farstad vil samtidig råde de som blir alderspensjonister i år til å huske å oppdatere skattekortet for ikke å bli trukket feil skatt.
Av saker de er misfornøyde med i Pensjonistforbundet, trekker han fram ordningen for etterlattepensjon for alderspensjonister i folketrygden.
– Her ble det gjort gjeldende fra 2024 at de som er født i 1944 og senere ikke lenger skal få en årlig oppregulering av denne pensjonen. Det rammer i all hovedsak enker, som dermed får en svakere oppregulering av pensjonen i mai enn andre pensjonister, slår Farstad fast.
Les også: Så lenge må du jobbe før du kan gå av med pensjon
Les også: Leder: Lik rett for alle (+)
Les også: Hvordan er pensjonen din bygget opp? Her får du svar (+)
