Historisk sett har land verden over blitt styrt av konger. Det var ikke før mot slutten av andre verdenskrig at republikken som styreform fikk skikkelige bein å gå på. I dag regner vi med at det finnes om lag 45 monarkier i verden. Til sammenligning teller vi nå om lag 150 republikker.
Titt og ofte kommer diskusjonen om hvorvidt Norge skal være monarki eller republikk opp. SV har for eksempel gjort det til en tradisjon å legge fram forslag om å innføre republikk en gang per stortingsperiode, ifølge Faktisk.no. I september svarte 64 prosent av norske innbyggere at de støttet monarkiet, ifølge en meningsmåling Norstat gjorde for NRK. I 2017 var denne prosenten på 81. Da Norstat, på vegne av Dagsavisen, spurte det norske folk om Kronprins Haakon bør bli vår siste monark, svarte 29 nei. 26 prosent svarte ja.
Står monarkiet i Norge i fare for å bli pensjonert?
Ikke med det første, sier Carl Henrik Knutsen, professor i statsvitenskap ved UiO.
– Det hadde tatt mye tid, og det ville ikke skjedd i morgen, sier han til Dagsavisen.
Så vet vi at det blir nyttårstale fra Kong Harald også i år. Men dersom Kongeriket Norge en gang blir til Republikken Norge, kan det være greit å vite hva vi går til. Vi har derfor stilt statsviter Knutsen en rekke spørsmål du kanskje, eller kanskje ikke, har lurt på. Som for eksempel om president er det eneste alternativet til konge. Eller om det er sannsynlig med et kronprinspar i rekkehus.
Hva er en republikk?
Det kanskje litt kjedelige svaret på spørsmålet over, er at det er stater og styreformer som ikke har konger eller dronninger som statsoverhode. Altså rett og slett en motsats til monarkiet.
Dykker man litt dypere ned i spørsmålet, åpenbarer det seg ulike typer former for demokratiske republikker. Du har for eksempel de republikkene som har et presidentsystem, som i USA. Der er en folkevalgt president er både statsoverhode og regjeringssjef.
I vårt naboland Finland, har de et såkalt semipresidentsystem. Der har de både en statsminister som leder regjeringen, og en president som offisielt utnevner regjeringen, men som ikke selv er en del av den. Presidenten i Finland, og for så vidt også i andre land som Frankrike og Portugal, er likevel en selvstendig myndighet når det kommer til utenrikspolitikk og utnevning av embetsmenn.
Så finnes det parlamentariske republikker. Der er det parlamentet eller nasjonalforsamlingen som utpeker regjering og statsminister. Presidenten er formelt sett statsoverhode, men har ellers liten politisk makt. Både Tyskland, Island og Italia er parlamentariske republikker.
– Det er mange måter å organisere stater på. Historisk har man også hatt statsoverhoder med mange forskjellige titler, selv om president og konge er vanligst. Det viktigste å ha med seg, er at man ofte kaller ikke-kongelige statsoverhoder i dag for president. Ofte er presidenten øverste sjef for militæret, og innehar representasjonsroller, sier professor Knutsen.
– Felles for dem alle er altså denne presidenten. Må vi ha en slik, om Norge en gang skal bli republikk?
– Det har blitt en norm internasjonalt med presidenttittelen, men selvsagt kunne vi hatt et statsoverhode vi kalte for eksempel «øverste høvding». Eller vi kunne samlet ulike roller til statsministeren. Da måtte vi i så fall ha kalt statsministeren for et statsoverhode, også måtte denne også hatt en del andre roller, som representasjon og lignende, sier han, og legger til:
– Men det er flere grunner til at det er gunstig å skille mellom roller og makt, og det er nok ønskelig å ha et eget statsoverhode i et parlamentarisk demokrati som det norske. Det er kanskje ønskelig å ha et statsoverhode som ikke er sterkt politisk engasjert i sin rolle, som kan ha en representasjonsrolle, og som sørger for at visse prosesser etterleves.
---
Visste du at...
- I Sveits velger de hvert år en ny president? Den sveitsiske regjeringen kalles Forbundsrådet, og består av sju ministere med ansvar for hvert sitt område. Hvert år velger den øvrige Forbundsforsamlingen ut to nye ministere som skal fungere som president og visepresident.
- Kong Harald V er den første norskfødte kongen Norge har hatt siden 1380?
- Etter første verdenskrig har mønsteret vært at nye statsdannelser har blitt organisert som republikker? Flere tidligere monarkier har også gått over til en republikansk styreform, for eksempel Nepal, som avskaffet monarkiet i 2007.
(Kilde: Store Norske Leksikon)
---
Les også: Folket er splittet om konge-spørsmål
Godt kjent internasjonalt
Knutsen sier at presidenttittelen er gjenkjennbar på tvers av landegrenser. Det kan være en fordel i utenrikspolitiske saker.
– Den moderne bruken av president som statsoverhode kan spores tilbake til USA og den amerikanske grunnloven på slutten av 1700-tallet.
Det betyr likevel ikke at det er helt gitt hva som ligger i en slik tittel.
– Skillet mellom monarkier og republikker har lange historiske røtter. Men likevel er det ikke nødvendigvis det viktigste skillet mellom politiske systemer. Både Norge og Saudi-Arabia er monarkier, men de er åpenbart forskjellige politiske systemer på mange måter. Og både Tyskland og USA kan kalles republikker, men de har ikke begge presidentsystemer. Tyskland har et parlamentarisk demokrati, og forbundskansleren er langt mektigere enn presidenten.
For at vi ikke skal virke helt noldus i internasjonal sammenheng, bør vi altså ha et eget statsoverhode. Knutsen understreker igjen at de ikke handler om hva man kaller det, men hvordan det organiseres.
Og hva slags type republikk skulle Norge blitt? Ikke et presidentstyre, håper Knutsen. En del statsvitenskapelig forskning viser nemlig at det kan få flere uheldige utfall for demokratiet, forklarer professoren.
– Man kan risikere å få en president valgt fra et parti, og en annen partikonstellasjon som har flertall i parlamentet. Da blir det vanskelig å gjennomføre politikk. Statsviterne snakker ofte om «The Perils of Presidentialism», etter en klassisk artikkel av Juan J. Linz, som viser til en del problemer med presidentsystemet. Blant annet hvordan det åpner for kupp og selvkupp i slike låste situasjoner. Ellers er det for eksempel grunner til å tro at mektige presidenter på direkte valg øker personfokuset i politikken, og dermed svekker de politiske partiene som organisasjoner.
Et selvkupp betyr at en lovlig valgt leder avvikler statens lovgivende makt, og overfører makten til seg selv på ulovlig vis. I en artikkel i Washington Post, anslår den amerikanske statsviteren John Chin at det har vært 148 slike forsøk på selvkupp i verden siden 1946, hvorav 38 av dem har vært i demokratier.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Reform mot Rex?
Kongerekka i Norge har vært relativt lang, fra Harald Hårfagre i cirka 865, til Harald-en vi kjenner i dag, Harald V, som ble kronet i 1991.
Hvordan foregår en avvikling av et monarki? I Frankrike ble det gjort gjennom makt og giljotin på slutten av 1700-tallet. I Nepal var det fredsforhandlinger mellom Nepals Kommunistiske Parti og myndighetene, etter et tiår med konflikter, som førte til en innføring av republikk i 2008.
– Revolusjon har jo historisk vært en måte å gjøre det på, sier Knutsen, og forter seg å legge til:
– Men forhandlede overganger om systemendring er en annen, og mye mer sannsynlig i en norsk kontekst. Uansett vil det kreve grunnlovsendringer. Jeg ser for meg at det her ville skjedd i tråd med politiske sedvaner, med bred konsensus og lange sonderinger med kongehuset. Derfra ville man kommet til enighet om eiendommer og slike ting. Man hadde måttet avklare hvilke av monarkens oppgaver som skulle tilskrives en eventuell ny president. Så måtte man da bestemt seg for hvordan denne presidenten skulle utpekes, for eksempel ved valg i Stortinget eller direkte valg.
Det bør skje en god del tenkning først, påpeker han. Nye regler må utformes på best mulig måte, slik at man unngår låste maktkonflikter og andre problemer senere. Helst bør man også sørge for at så mange som mulig er med, og at endringen blir god.
– Om Norge først endres, ville jeg spekulere på at det da ville skjedd på initiativ fra kongen eller kongefamilien selv, og at man deretter får et stort flertall blant de politiske partiene for å etterleve denne forespørselen. Dette kan igjen skje gjennom press, for eksempel ved at man ser at populariteten til kongehuset synker betraktelig.
Rex i rekkehus?
Dersom en republikk ble innført, hva ville så skjedd med kongefamilien?
– I land som har blitt republikker, for eksempel Italia, til og med der det har vært revolusjoner som i Russland, er det en visshet om den kongelige familielinja. Det vil nok alltid, blant rojalister, være en visshet om hvem denne familien er. Jeg tviler på at de ville flytta inn i rekkehus, med mindre de ønska det sterkt selv. Jeg ser for meg at de ville gått opp en avtale om hva som skjer, kanskje overgangsapanasje og sånt. Men de kunne nok ikke sittet i slottet ved enden av Karl Johan til evig tid, vil jeg tro.
Ifølge Store Norske Leksikon, har kongefamilien i 2024 fått 14,8 millioner kroner i apanasje, altså lønn utbetalt av staten. Kronprinsparet fikk 12,3 millioner kroner.
Kongefamilien både eier og disponerer flere eiendommer i Norge. Ved en eventuell avvikling av monarkiet, vil eiendommene staten eier, som Slottet, Kongsgården på Bygdøy og Gamlehaugen i Bergen, nok føres tilbake til staten. Men kongefamilien har flere eiendommer i privat eie, som Skaugum, Kongssetra og til og med Kongeskipet. Med andre ord, er det liten sannsynlighet for at du noen gang får kronprinsparet som naboer i rekkehuset ditt.
– Ville Norge vært klare til å bli en republikk?
– Jeg tror vi har en god politisk kultur for å tenke igjennom og sørge for gode, brede reformer. Vi har et såpass robust demokratisk system, at selv en såpass stor endring nok ikke er noe problem. Om det er bredt nok flertall for en slik endring derimot, det tror jeg ikke. Monarkiet vil nok vedvare ganske lenge. En viktig grunn er at grunnlovsendringer ikke er noe man kan gjøre bare med rent flertall heller, det kreves mer. Men dersom det først skulle bli slik, så ville Norge klart det fint. Vi har også mange modeller og gode løsninger fra andre land å trekke på, sier Knutsen.
Han sier at forskjellen mellom et konstitusjonelt monarki, og en republikk hvor presidenten har seremoniell makt, i praksis er liten. Dermed tror han ikke monarki versus republikk er det viktigste politiske spørsmålet.
– Ikke når man har et konstitusjonelt monarki som fungerer rimelig godt. Hadde man skulle designet dette i dag fra bunn av, hadde vi nok ikke hatt det. Men så har det fungert greit i praksis i mange år, og selv mange som prinsipielt foretrekker republikk tenker nok «okei». Historisk har monarkiet vært populært i Norge, og vi har ikke vært veldig nær noen endring i etterkrigstiden, så vidt jeg vet.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
