De fire får prisen for å ha stått bak et det som beskrives som et taktskifte i norsk idrett på slutten av 1980-årene og fram til i dag.
De siste årene har det vært sterke reaksjoner fra flere hold etter den årlige gallaen der norsk idrett feirer seg selv. Mange har pekt på at Kaggestad har vært oversett i utdelingen av hedersprisene.
Lørdag fikk han prisen post mortem. Idrettslederen og TV-profilen fra Modum ble minnet i Trondheim Spektrum.
En av de øvrige prisvinnerne, Dag Kaas, får også prisen etter sin død. Han gikk bort i 2022.
Hans Trygve Kristiansen er kjent som mannen bak det norske skøyteeventyret med Johan Olav Koss i spissen. Bjørge Stensbøl var toppidrettssjef i samme periode.
42 dager etter bortgangen
– Tusen takk til juryen. Veldig overraskende, samtidig veldig hyggelig. Prisen skal deles med veldig mange andre. Mange bidro til å løfte norsk toppidrett fra nedturen i Calgary (i 1988) til det vi ser i dag, sa Stensbøl i sin takketale.
– Jeg hadde ikke drømt om at dette kunne skje, sa Kristiansen, som også var tilstede i Trondheim.
Mads Kaggestad var i Trondheim for å motta prisen på vegne av pappa Johan.
– I dag er det 42 dager siden fatter’n gikk bort. Jeg hadde unnet han å oppleve dette, men jeg, søsteren min Pia og broren min Martin er selvfølgelig ydmyke og takknemlige over denne æren, sa han.
– Fatter’n, dette får bli kronen på ditt verk, la den tidligere toppsyklisten til.
Les kommentar: Kaggestad-metoden: Kunnskap og glede i skjønn forening (+)
Legendarisk trener
For mange ble Johan Kaggestad synonymt med sommer og sykkel. Da TV 2 startet sykkelsatsingen sin i 2003, var Kaggestad mannen som loset nordmenn gjennom timer med Tour de France på skjermen.
For sin deling av kunnskap og lidenskap for Frankrike ble Kaggestad i 2012 utnevnt til ridder av den franske Ordenen for kunst og litteratur.
Kaggestad vokste opp i Oslo, der han drev aktivt innen flere idretter. Han var en periode inne på juniorlandslaget i langrenn, og som fotballspiller fikk han med seg NM-finale for Lyns juniorlag og noen kamper for a-laget.
Likevel er det som løper han gjorde seg mest bemerket. Han var en periode en del av friidrettslandslaget, men i konkurranse med løpere som brødrene Arne og Knut Kvalheim og Per Halle klarte han aldri å etablere seg i toppen.
I løpsmiljøet ble han nok likevel best kjent som trener. Han var landslagstrener i ni sesonger, noe som resulterte i 13 medaljer i OL, VM og EM. Spesielt hadde han suksess som trener for Ingrid Kristiansen, som lenge hadde verdensrekorden i maraton.
Les også: Stine Oftedal Dahmke kåret til årets forbilde på Idrettsgallaen
Fikk ærespris
Han støttet også Jack og Grete Waitz gjennom sistnevntes karriere. Den endte i ni seirer i New York maraton og VM-gull i 1983.
Utenfor friidretten har han blant annet vært fysisk trener for Vålerengas fotballherrer, en del av Peter Müllers støtteapparat på skøytelandslaget og sportslig koordinator for en rekke sommeridretter i Olympiatoppen.
Kaggestad, som var utdannet diplomøkonom fra BI, var med på å starte skoprodusenten Nikes satsing i Norge på 1970-tallet.
Han var dessuten en pioner på bruken av fysisk aktivitet i behandlingen av psykiatriske pasienter, og jobbet deltid med dette ved Modum bad i en årrekke.
I oktober 2022 ble Kaggestad tildelt Norske sportsjournalisters forbunds ærespris.
Les også: Ingebrigtsen vant utøvernes pris – sendte spøkefullt stikk til brødrene
