---
Hvem: Ingrid Stenstadvold Ross
Hva: Generalsekretær i Kreftforeningen
Hvorfor: Helsedirektoratet foreslår helseadvarsler på sprit, vin og øl for å øke bevisstheten om kreftfare
---
Hei Ingrid, og takk for at du tar deg tid til oss midt i NHOs årskonferanse!
– Hei hei, det går bra. Jeg står litt klønete til men skal svare så godt jeg kan.
Serveres det alkohol i lunsjen, eller kanskje til middagen?
– Nei, det gjør ikke det – her serveres det vann!
Det er ikke mange år siden det hadde vært helt naturlig å servere alkohol i pausen på en konferanse?
– Nei, det stemmer nok, men det har heldigvis endret seg.
Tror du merking av alkoholholdig drikke, slik Helsedepartementet foreslår her i Norge, vil bre om seg til andre land?
– Ja, Verdens helseorganisasjon (WHO) har anbefalt merking på verdensbasis. Vi ser at det brer om seg allerede. Irland skal innføre dette i år. De var jo tidlig ute også på tobakk. Det vil komme flere og flere land på banen, ettersom bevisste forbrukere er opptatt av å forstå innholdet i kjøpene de gjør. De ser på det som naturlig at de får slik informasjon. Derfor er jeg sikker på at det kommer ikke bare i Norge og våre naboland, men også i resten av Europa.
Du nevner Irland, som var først ute med røykeloven. Tobakk har vært verstingen de siste tiårene. Kan alkohol bli «den nye tobakken» i forhold til bevissthet rundt kreftfare?
– Nei, det tenker jeg ikke. Det er fortsatt sånn at ingenting er farligere enn å røyke. Men vi vet fra forskning at det er en sammenheng mellom alkohol og kreftsykdom, og det mener Kreftforeningen det er viktig å opplyse om.
– Alkohol har en sammenheng med kreft, men i mye mindre grad enn tobakk. Men man må være bevisst. En undersøkelse viser at det bare er halvparten av innbyggerne i Norge som vet om denne sammenhengen. Derfor er det viktig å opplyse om det, slik at folk kan ta valg for sin egen helse og hva som er riktig for dem selv.
Les også: Disse artistene vil prege norsk musikk i 2025 (+)
Hvor lenge har man kjent til sammenhengen mellom kreft og alkohol?
– Det har vi visst lenge. Men det er klart at vi bygger hele tiden ny kunnskap og nye forskningsartikler verifiserer og forsterker kunnskapen om alkohol og kreft. Kreftregisteret har på oppdrag fra Kreftforeningen beregnet antall årlige krefttilfeller relatert til alkohol i Norge, og fant at det er 442 kvinner og 275 menn som får denne type kreft.
Kreftfaren er høyere for kvinner, enn for menn. Hvorfor det?
– Det er primært sammenhengen mellom alkohol og brystkreft som gir denne kjønnsforskjellen.
Hvilke kreftformer er det mest vanlig at man får økt risiko for, i sammenheng med alkohol?
– Brystkreft og tarmkreft er det to største, og det er blant annet de som Helsedirektoratet ønsker at skal komme tydelig fram gjennom advarselsmerking. Bryst- og tarmkreft berører mange mennesker, så du bør gjøre det du kan for å redusere risikoen. Alkohol er en av tingene man kan være bevisst på å gjøre noe med.
Hva er det i alkohol som gir økt kreftrisiko?
– Alkohol i seg selv er kreftfremkallende. Altså, alkohol som et stoff, står på listen over stoffer som er kreftfremkallende, men hvorfor det kan forårsake kreft har ulike mekanismer for ulike kreftformer. I noen tilfeller er det en direkte sammenheng, mens andre er mer indirekte – som brystkreft, der alkoholen spiller inn på hormoner og noen andre funksjoner.
I klartekst – alkohol er et kreftfremkallende stoff.
– Ja. Den internasjonale kreftorganisasjonen IARC har på vegne av hele verden laget en liste over kreftfremkallende stoffer og hvor sterke de er. Alkohol har stått på den listen i veldig mange år.
Hvorfor har det tatt så lang tid å få på plass merking?
– Godt spurt. Det har nok litt med kultur å gjøre, litt med kunnskap og sammenheng. Vi har visst at alkohol er kreftfremkallende, men det har ikke vært like mye og tung forskning på det som på tobakk. Med mer forskning og kunnskap blir det et myndighetsansvar å opplyse folk så de kan ta valg på bakgrunn av det de vet.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Til de faste spørsmålene: Hvilken bok har betydd mest for deg?
– For meg var det å bli introdusert for god ungdomslitteratur som var fengende, som gjorde at jeg begynte å lese. Jeg leste sikkert hundre Frøken Detektiv-bøker. Så jeg vil gi kudos til flinke ungdomsbokforfattere. De er undervurdert! Jeg leser mye, hele tiden. Så den viktigste boken i mitt liv har jeg kanskje ikke lest ennå.
Hva gjør deg lykkelig?
– Å være ute, i alle årstider. Sjøen om sommeren, fjellet om høsten, med ski om vinteren. Alle naturopplevelser blir jeg lykkelig av. Det er forskjell på lykke, og å bli lykkelig av noe. Ekte lykke kommer i blaff, og de blaffene kommer alltid når jeg er sammen med folk jeg er glad i – tiden stopper litt opp. Jeg kan ikke være lykkelig uten de beste menneskene i livet mitt.
Hvem var din barndomshelt? Frøken Detektiv?
– Det viktigste forbildet for meg når jeg ser tilbake på da jeg var liten, var nok mormor. Hun var en tøff dame, og var veldig stabilt til stede i mitt liv. Hun var tilstedeværende uten at vi trengte å gjøre noe spesielt. Jeg var med henne på kjøkkenet, og var med på det hun gjorde. Hun lært meg mye. Hun var klok, og sa ting rett ut. Hun satte spor i mitt liv.
Er det noe du angrer på?
– Veldig lite, mest fordi det ikke kommer mye ut av å angre. Jeg ser mer fremover enn bakover, og tror litt på at man først og fremst angrer på ting man ikke gjør. Det er viktig å gripe mulighetene og gjøre det meste ut av tiden man har her.
Hva gjør du når du skeier ut?
– Jeg skeier ut på ulike måter, både ved å være veldig sosial, eller ved å sone helt ut. Når jeg skeier ut sosialt, er jeg seint oppe til trosten synger, gjerne med gode venner rundt et middagsbord, ute på sommeren, med mye latter. Når jeg soner ut, kan jeg binge serier. Det har jeg ganske god stamina på. Jeg kan fint binge en hel kveld, og utover nattetimene hvis jeg trenger å fade ut verden. Når jeg trenger å skru av bryteren litt, er det sykt deilig med strømmetjenester, og få lov til å bli fanget.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Ytringsfriheten, retten til å si det man mener er viktig å ta vare på, og demonstrere for hvis den blir truet.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Vanskelig! Vi er på vei inn i et valgkampår, så jeg hadde nok vært stuck i heisen med noen som kan påvirke fremtidens kreftbehandling. Morsomt med flere, men det er bare én?
Jeg tror det er plass til åtte i en heis?
– Oi, ja da så. Slik politikkens vesen er, nytter det ikke å stå fast med åtte partiledere. Da kommer man ingen vei. Så da velger jeg heller Jan Christian Vestre. Både fordi han er hyggelig, og fordi han snart skal legge fram en ny kreftstrategi som skal stake ut en kurs for fremtidens kreftbehandling. Det er viktig at den blir skikkelig ambisiøs så færre får kreft, og flere overlever kreft med god livskvalitet i fremtiden.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
