– Denne korridoren er viktig. Russerne må gjennom den for å komme inn til Kaliningrad i en krigssituasjon, innleder Nato-ekspert Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet til Dagsavisen.
Trær, frodige åkre, små innsjøer og landsbyer er i utgangspunktet det som kjennetegner den 65,4 kilometer lange Suwalki-korridoren mellom Polen og Litauen.
Men dette er ikke bare en geografisk «arm». Området er nemlig skvist mellom den russiske eksklaven Kaliningrad i vest, og med Belarus, Russlands og Vladimir Putins nære allierte, i øst. Korridoren er ofte omtalt som Natos svakeste punkt.
«Hvis Vladimir Putin angriper Nato, vil det skje her, ifølge ekspertene», skriver den tyske storavisen Bild om Suwalki-korridoren.
Nylig kunngjorde Tysklands nye statsminister Friedrich Merz at tyskerne utstasjonerer en brigade bestående av 5000 soldater i Litauen – den første faste utplasseringen av tyske styrker i utlandet siden annen verdenskrig. De tyske styrkene kommer til å trene mye i nærheten av Suwalki-korridoren.
– Kontroll over korridoren er avgjørende for forsvaret av Baltikum. Vår besluttsomhet rundt å sikre den sender et klart signal til enhver potensiell aggressor, sier Tysklands forsvarssjef Carsten Breuer til Bild.
– Det vil kunne komme et angrep der, og derfor har tyskerne valgt å plassere brigaden sin på det farligste stedet. Det er et veldig klart signal til Russland: «IKKE ANGRIP», påpeker Nato-ekspert Jakobsen til Dagsavisen.
Peker på vanskelig terreng for Nato
For det er liten tvil om at den sårbare korridoren har stor betydning:
– Suwalki-korridoren er den eneste landforbindelsen mellom de baltiske statene og resten av Nato. Det er en viktig kommunikasjons- og transportvei, både for sivile og militære formål, sier Sebastian Czub til Dagsavisen.
Han jobber som analytiker for den store polske tankesmia Casimir Pulaski Foundation, og har blant annet forsvarsindustri og moderne krigføring som spesialfelt – med særlig fokus på Russland og Øst-Europa.
Et angrep på Suwalki-korridoren vil være første skritt mot en russisk invasjon av de baltiske landene – med det formål å avskjære forsterkninger og forsyningslinjer, forklarer Czub.
– De allierte styrkene i området vil da måtte kjempe en nærmest håpløs kamp, mens resten av alliansens styrker vil bli tvunget til å kjempe seg gjennom vanskelig terreng – og mot russiske styrker som er godt forberedt – for å avløse dem i tide, sier han.
«Transittlandet» Belarus
Å opprettholde sikkerheten i denne passasjen sikrer altså Natos evne til å beskytte de baltiske statene i tilfelle væpnet aggresjon.
– Videre fungerer den som en barriere mellom det russiske fastlandet og Kaliningrad, noe som gjør eventuelle militære operasjoner fra Russlands side mye vanskeligere ved å begrense deres evne til å flytte betydelige styrker til den russiske eksklaven eller opprettholde stabile forsynings- og kommunikasjonslinjer, sier Czub.
---
En enklave er en stat eller et område som er helt omgitt av en annen stat, mens en eksklave er en del av en stat som er atskilt fra resten av territoriet til den samme staten, av området til en eller flere andre stater. (Store norske leksikon)
---
Men Suwalki-korridoren er sårbar av flere grunner, forklarer Czub.
– For det første er det jo et veldig lite stykke land klemt mellom Kaliningrad og Belarus. I tilfelle væpnet aggresjon kan russiske styrker samtidig bevege seg fra Kaliningrad og Belarus, gjennom en såkalt knipetangsmanøver, for å kutte den eneste landforbindelsen til de baltiske statene, sier analytikeren.
– Belarus fungerer som oppmarsj- og transittland for russiske styrker. De har spilt denne rollen i krigen i Ukraina og må antas å gjøre det samme i en krig mellom Russland og Nato, supplerer Nato-ekspert Peter Viggo Jakobsen.
For det andre, sier Sebastian Czub, kan det vanskelige terrenget i området, med tette skoger, innsjøer, myrer og generell mangel på infrastruktur, gjøre det vanskelig å angripe, men også svært vanskelig å forsvare.
– Det vil kunne bli en vanskelig oppgave å flytte tropper inn i området og opprettholde en tilstedeværelse under trusselen om russiske angrep, sier Czub.
– For det tredje er Suwalki-korridoren hjemsted for flere viktige strategiske infrastrukturanlegg, som gassrørledninger, energiforbindelser og viktig transportinfrastruktur – avgjørende for de baltiske statene og viktig for resten av Nato, spesielt Polen. Det vil ikke være lett å forhindre ødeleggelse eller okkupasjon av disse målene av russiske styrker, legger han til.
Russlands ulempe
Fra et polsk perspektiv er Suwalki-korridoren den mest truede delen av landet, da den ville være et første trinn i en russisk militæroperasjon mot de baltiske statene eller Polen, påpeker Czub.
Polen, som grenser til både Russland, Ukraina og Belarus, er for øvrig det EU-landet som bruker mest av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar, tett opp mot 5 prosent.
– Den største fordelen Polen og de baltiske statene har over Russland, er vår felles geografi. Kaliningrad-eksklaven er i praksis fanget mellom barken og veden, sier Sebastian Czub.
Russiske styrker i Kaliningrad er fanget i en sirkel, forklarer analytikeren.
– Hvis de angriper Litauen, er ryggen deres utsatt for Polen, og omvendt, hvis de beveger seg mot Polen, er deres bakre del truet av Litauen og de allierte styrkene som er stasjonert der.
Denne største fordelen over Russland, som tvinger dem til å holde seg i ro, opprettholdes av den smale landstripen i Suwalki-korridoren.
– Med dette i bakhodet er det nødvendig for Polen og de baltiske statene å fortsette å styrke sitt militære samarbeid. I et felles perspektiv styrker sikkerheten til den ene sikkerheten til den andre, tilføyer Czub.
---
En konflikt i Suwałki-korridoren vil kunne bli «kortvarig, intens og katastrofal, med stor risiko for eskalering til atomvåpenbruk, spesielt hvis Russland oppfatter et nederlag som eksistensielt», heter det i en fersk analyse gjort av den amerikanske tankesmia Robert Lansing Institute.
---
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
– Jeg er ikke redd, men Putin kommer
Også innbyggerne i korridoren er høyst klar over risikoen og spenningene mot Russland, beskriver tyske Bild.
– Mange her forventer det verste, sier selgeren Neringa til avisen.
Hun jobber i et supermarked i landsbyen Jungenai.
– Jeg ble født her, så man venner seg til følelsen. Jeg er ikke redd, men Putin kommer. Jeg forventer ikke mindre, forklarer hun.
I september planlegger Russland sågar å trene på krig mot Nato i øvelsen «Zapad-25» ved den belarusiske grensen, ifølge det statlige belarusiske nyhetsbyrået BelTA. Også NTB har omtalt dette.
– Vi planlegger å sammen utvikle tiltak for å motstå aggresjon mot unionsstaten, sa Russlands forsvarsminister Andrej Belousov da han møtte sin belarusiske kollega Viktor Khrenin i Minsk, ifølge BelTA. Unionsstaten er en felles betegnelse på Russland og Belarus.
– Vi har ingen planer om å angripe noen, slik noen tror, sa forsvarsministeren, trolig med henvisning til Vesten.
Norges tilstedeværelse
Men Nato øker altså sin militære tilstedeværelse i Baltikum. Styrkene heter nå Forward Land Forces, forklarer Peter Viggo Jakobsen ved det danske Forsvarsakademiet.
– Ideen er at styrken skal være sterk nok til å kunne avvise et russisk angrep ved grensen. Det er i denne sammenheng man skal se den nye tyske brigaden. Den har permanent karakter og medbringer (soldatenes) familier, for eksempel. Tyskerne sender et signal til de baltiske landene om at «vi har ryggen deres», sier han.
– Til Russland er signalet at «angriper dere gjennom Suwalki-korridoren, så kommer dere i krig med Tyskland». Det er et veldig sterkt tysk signal om solidaritet med de baltiske landene, tilføyer Jakobsen.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Også Norge er på bakken i Litauen.
«Forsvarsministeren (Tore O. Sandvik, journ.anm.) besøkte Litauen nylig, og sa da dette: ‘Vi er med på å beskytte Natos østflanke gjennom at Norge siden 2017 har bidratt med styrker til Natos forsterkede militære nærvær i Litauen. I 2025 deltar vi med om lag 150 soldater til det som er Norges største utenlandsbidrag. Som forsvarsminister var det derfor viktig for meg å besøke styrken og få snakket med norske soldater som er på beredskap for å beskytte oss i regionen og Nato’», skriver Forsvarsdepartementet i en e-post til Dagsavisen.
Les også: Klar beskjed til Nato: – Landet har tatt et valg
Konsekvens av Ukraina-krigen
Nato-ekspert Jakobsen forklarer hva som ligger bak timingen for utstasjoneringen av den store, tyske brigaden nå:
– Når du spør om timing, er den tyske beslutningen en konsekvens av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 og Natos beslutning om å styrke sin militære tilstedeværelse langs de russiske grensene, der hvor trusselen anses for stor.
Nato er i ferd med å endre strategi fra avskrekkelse gjennom straff (punishment) til avskrekkelse gjennom avvisning (denial), forklarer han.
– Etter annekteringen av Krim opprettet Nato en såkalt forsterket framskutt tilstedeværelse i Polen og Baltikum, bestående av 4500 soldater, som skulle fungere som en snubletråd hvis Russland angrep. Det ville ikke være mulig å stoppe et russisk angrep ved grensen, men styrken skulle utløse et større Nato-angrep – i siste instans med atomvåpen.
Les også: «Spindelvev»-angrepet som rystet Putin: – En ydmykelse for ham
Les også: Nato nærmer seg viktig mål. Men én nøkkelspiller stritter imot (+)
Les også: Trump «2.0» fikk Nato til å skjelve. Nå er stemningen snudd på hodet (+)
