BRUSSEL/LONDON (Dagsavisen): – Jeg forventer fullt og helt at USA blir værende i Nato, innleder Rachel Ellehuus til Dagsavisen.
Ellehuus er regnet som en av USAs mest anerkjente eksperter på sikkerhetspolitikk. Hun har en fortid fra både Nato og det amerikanske forsvarsdepartementet, men leder nå tankesmia Royal United Services Institute (RUSI) i London.
Før og etter at Donald Trump kom til makten igjen i USA i januar, har det hersket stor uro rundt amerikanernes framtid i Nato. Trump har tidligere truet med å trekke landet helt ut av alliansen, spesielt hvis land i Europa ikke blar opp nok penger til kraftig styrking av eget forsvar.
Men etter det Dagsavisen erfarer, har Nato-ledelsen nylig fått forsikringer fra øverste hold i Trump-administrasjonen: USA kommer til å bli værende i Nato. Disse forsikringene inkluderer også at atomgarantien fra amerikanerne fortsatt kommer til å gjelde.
Nato-ledelsen har jobbet hardt for å overbevise USA om at alliansen er en uvurderlig brikke for amerikanernes egen sikkerhet i framtiden, og oppfatter selv at de nå har fått gehør for dette.
Og der alliansens hovedkvarter i Brussel var fylt av uro i januar, har nye signaler fra Trump-administrasjonen sørget for at tvilen om USAs Nato-framtid er lagt helt til side, etter det Dagsavisen forstår.
Nato-ekspert: – Det er USA «nødt» til å si
Signalene til tross, Trump og hans administrasjon forventer at europeerne bruker langt mer på eget forsvar i fortsettelsen, og USA har overfor Nato-ledelsen ikke utelukket at amerikanske styrker i Europa på sikt kan måtte flyttes – men at Nato-landene i så fall vil få tid til å forberede seg på dette.
---
USA vil starte samtaler om å redusere antall amerikanske styrker i Europa «i løpet av året», uttalte landets Nato-ambassadør Matthew Whitaker forrige uke, ifølge Reuters. Whitaker, som fikk rollen av Donald Trump i starten av april, har så langt gjort et godt inntrykk hos Nato-ledelsen, etter det Dagsavisen forstår.
---
USA kommer til å gjenta at de vil overholde sine Nato-forpliktelser på toppmøtet i nederlandske Haag i juni, spår Peter Viggo Jakobsen.
– Det er de «nødt» til å si. Men siden tilliten til USA og Trump er svært lav i Europa, så jeg tror ikke europeerne tror på det lenger. Jeg tror de har begynt å lage en plan B for hva man skal gjøre hvis USA ikke lenger støtter alliansen, sier han.
Jakobsen er lektor ved Institut for strategi og krigsstudier ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet Nato og amerikansk utenrikspolitikk som spesialfelt.
USA trenger ikke å trekke seg formelt ut av Nato for å i praksis avvikle alliansen, sier dansken.
– De trenger bare å trekke styrker ut av Europa og redusere sin deltakelse i Nato-øvelser, så vil europeerne miste tilliten til at USA kommer til å hjelpe dem i en krise eller krigssituasjon.
Trumps blikk på Kina
Rachel Ellehuus i RUSI mener imidlertid at europeerne kan senke skuldrene.
– Den amerikanske offentligheten og den amerikanske Kongressen mener helt klart at det er i USAs interesse å forbli i Nato, poengterer hun.
Øystein Tunsjø, professor ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole, har blant annet internasjonal politikk og USA-Kina-relasjoner som spesialfelt. Han tror det har vært en dreining i Nato siden Trumps retur til Det hvite hus i vinter.
– Nato var nok ekstremt bekymret de første ukene etter at Trump kom til makten igjen, for eksempel etter utspillene fra J.D. Vance på sikkerhetskonferansen i München. Nå har man fått roet det ned litt, da USA har gått tilbake på de verste utspillene, sier han til Dagsavisen.
– I lys av at USA ser på Kina som sin hovedutfordring, vet amerikanerne hvor de må prioritere ressursene sine. Det bildet må Europa akseptere, og det tror jeg også at europeerne er på vei til å gjøre, fortsetter professoren.
Europa på egne bein?
Øystein Tunsjø tror amerikanerne fortsatt har tenkt å være en del av Nato, men at hele arbeidsfordelingen og byrdefordelingen må gjøres om.
– Egentlig er det helt naturlig at amerikanerne og amerikanske skattebetalere ikke står for hovedandelen i å betale for europeisk sikkerhet. Det må Europa selv ta ansvar for, sier professoren.
Tunsjø peker på to ting han mener blir kjempeviktig for Nato i fortsettelsen.
– For det første må man jobbe med å holde på amerikanerne, selv om mange misliker sittende administrasjon i USA. For Europa klarer ikke å stå på egne bein for øyeblikket.
Og så, hvis europeiske Nato-land de neste fem-ti årene lykkes i å bygge opp egne kapasiteter og stå mer på egne bein, mener han det også er viktig å unngå fristelsen av å kutte båndene til USA helt.
– Så her er det to steg, kan du si. Man bør ikke bli helt oppgitt og si at «nå er Nato dødt, nå er det bare Europa som gjelder», for det er uklokt å sage av greina man sitter på. Det er bedre for europeiske Nato-land å kjøpe seg tid, forklarer Tunsjø og tilføyer:
– I steg to, når Europa er i posisjon til å ta mer ansvar, bør europeerne fortsatt holde på amerikanerne – men da være tydeligere på hva vi ønsker, hva vi skal prioritere og hvilke interesser vi har. For USA vil fortsatt være verdens viktigste stat. Derfor tror jeg balansegangen de neste fem-ti årene blir veldig viktig for Europa. Man må stå litt mer opp mot USA, men samtidig jobbe med å holde dem inne i alliansen.
Trump-vennlig toppmøte
Etter det Dagsavisen forstår, kommer det årlige Nato-toppmøtet – som denne gang går i nederlandske Haag i slutten av juni – til å bli lagt opp på en mest mulig «Trump-vennlig» måte. Ting kommer til å forløpe hurtigere enn normalt. Dessuten ventes det ikke et såkalt kommuniké eller noen formell erklæring i etterkant av møtet.
– Nato bruker samme strategi for «Trump-styring» som forrige gang han var president. Alt skal avtales på forhånd, og hvis det skal utarbeides et kommuniké må det være ferdigforhandlet før møtet starter for å unngå «overraskelser», forklarer Peter Viggo Jakobsen og legger til:
– Hvis man vil bevare Nato og det transatlantiske forholdet, er man nødt til å lage forhåndsavtaler så det ikke oppstår en diplomatisk krise eller krangling foran rullende kameraer, slik vi så med Trump/Zelenskyj-møtet i vinter. Et møte som ifølge Trump var «bra TV».
– Jeg tror USAs allierte vet hva den amerikanske presidenten forventer av toppmøtet i Haag. De har gjentatte ganger hørt ham si at han vil at Europa og Canada skal ta på seg en større del av sikkerhetsbyrden og bruke mer på sitt eget forsvar, slik at USA kan fokusere på andre områder, supplerer Rachel Ellehuus.
Hun forventer at generalsekretær Mark Rutte og de nasjonale delegasjonene vil presse på for et prosentmål som vil være akseptabelt for USA.
Les også: Norges milliardkjøp: Må velge mellom Trump og Europa (+)
– USA sier 5 prosent
22 av de 32 medlemslandene nådde i fjor Natos mål om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvar i fjor, og Norge var blant dem med 2,21 prosent. Men både Donald Trump og Mark Rutte har uttalt at målet må oppjusteres kraftig – Trump har uttalt et krav om minst 5 prosent.
Nato-sjef Rutte har foreslått at medlemslandene skal bruke 3,5 prosent av BNP på forsvar og ytterligere 1,5 prosent på forsvarsrelatert materiell, har kilder uttalt til Reuters.
– Jeg er ganske sikker på at vi vil forplikte oss til ambisiøse mål for forsvarsutgiftene i Haag, sa Rutte på pressekonferansen etter torsdagens utenriksministermøte i tyrkiske Belek, ifølge NTB.
De fleste allierte har innsett at 3 prosent ikke er nok, sier Rachel Ellehuus i RUSI.
– USA sier 5 prosent. Når man ser på det som må dekkes – alt fra forsvarsutgifter til hjelp til Ukraina, til å bygge opp motstandskraft og investere i innovasjon og teknologi – tror jeg vi kan komme dit. Og jeg håper allierte vil stå samlet om dette, sier Ellehuus i RUSI.
I starten av april forklarte USAs utenriksminister Marco Rubio at USAs allierte ikke har grunn til å bekymre seg for Natos framtid.
– President Trump har sagt at USA forblir i Nato, sa Rubio da.
Les også: Trump, Europa og spillet om Nato: – Han ryster dere ut av sløvheten (+)
Les også: – Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» (+)
