Verden

– Hvorfor skal Grønland si ja til en så dårlig Trump-«deal»?

USA og Donald Trump har en ny plan for å lokke grønlenderne. Men det er neppe nok til å lykkes, mener eksperter.

LONDON (Dagsavisen): – Min første tanke er at grønlenderne ikke kommer til å tjene noe på å si ja til en slik avtale fra Donald Trump og hans administrasjon, innleder Iselin Németh Winther til Dagsavisen.

Hun er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), og har arktisk geopolitikk som spesialfelt.

Winther viser til at amerikanske embetsmenn nå diskuterer en plan om å tilby Grønland status som et såkalt fritt assosiert biland til USA, ifølge The Guardian. Også NTB har omtalt saken.

Iselin Németh Winther er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og følger Grønland-spørsmålet tett. Her avbildet i London i tirsdag, på delegasjonsreise i regi av Atlanterhavskomiteen.

Marshalløyene et eksempel

NTB skriver at ifølge kilder som kjenner til drøftingene, vil en slik plan innebære at Trump-administrasjonen tilbyr Grønland å gå inn i en såkalt COFA-tilknytning til USA, slik Marshalløyene, Mikronesiaføderasjonen og Palau i Stillehavet har. COFA står for Compact of Free Association.

A boat rides through a frozen sea inlet outside of Nuuk, Greenland, March 6, 2025. (AP Photo/Evgeniy Maloletka)

Men Grønland får mer i overføringer fra Danmark nå enn det de sannsynligvis ville ha fått av USA under avtalen The Guardian skriver om, tror Iselin Németh Winther.

Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark.

– Dessuten blir man ikke amerikanske statsborgere under COFA. Hvorfor skal en person på Grønland da velge å si ja til en såpass dårlig «deal» som dette, for å bruke Trumps eget språk. Den ser jeg ikke helt, sier FNI-forskeren.

– Slik jeg har forstått det, har dette forslaget blitt jobbet med en stund. Om det er Trump selv som har initiert arbeidet, eller om det er utarbeidet av folk litt lenger ned i administrasjonen, er vanskelig å si, fortsetter hun.

Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt

– Neppe i Grønlands interesse

En COFA-tilknytning innebærer at USA står for en del tjenester, fra post og krisehåndtering til sosiale tjenester og militær beskyttelse. Til gjengjeld kan amerikanske militære operere fritt, mens handel stort sett er tollfri.

U.S. President Donald Trump attends a press conference in the Roosevelt Room at the White House in Washington, D.C., U.S., May 12, 2025. REUTERS/Nathan Howard

COFA-tilknytning er imidlertid ikke uten problemer, har NTB omtalt. Enkelte ganger har republikanske kongressrepresentanter i USA ønsket å kutte i bevilgningene til øyene i Stillehavet, noe som har skapt stor frustrasjon i befolkningen som er avhengig av finansieringen.

– Det har lenge vært snakk om at grønlendere i større grad ser mot selvstendighet fra Danmark. Selv om en COFA-tilknytning vil gi selvstendighet til Grønland, vil den også gi en rekke rettigheter til USA som mest sannsynlig ikke vil være i Grønlands interesse, poengterer Winther.

– Man kan teoretisk se for seg at Grønland eller Danmark blir så redde for en militær intervensjon (fra USA, journ.anm.) at de må ta til takke med en slik løsning. Men jeg klarer ikke å se det helt for meg, tilføyer Winther.

Smart Trump-trekk?

Men en COFA-tilknytning kan være den smarteste måten for USA å få kontroll over Grønland på, mener danske Jon Rahbek-Clemmensen.

– Et av amerikanernes store problemer de siste månedene har vært at det har virket som om USA ønsker at Grønland skal bli den 51. staten i USA, sier han til Dagsavisen.

Jon Rahbek-Clemmensen er lektor og faglig leder hos Center for Arktiske Sikkerhedsstudier ved det danske Forsvarsakademiet.

Rahbek-Clemmensen er lektor ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet USA, Arktis, dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og grønlandsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialområder.

– Men på Grønland er dette en svært upopulær idé. Grønlenderne ønsker å bli uavhengige, og da gir det ikke mening for dem å bare bytte ut Danmark med USA. Men COFA vil teknisk sett gjøre Grønland til en uavhengig stat – bare en stat som inngår i et nært forbund med USA – så på den måten får grønlenderne noe ut av det, forklarer han.

Spørsmålet er så om USA samtidig kan tilby en økonomisk fordelaktig pakke til Grønland, og om Grønland stoler på amerikanske løfter, forklarer han.

– Der er jeg nok ganske skeptisk. Jeg tror ikke USA vil betale den enorme regningen som er forbundet med å kontrollere Grønland, og jeg vurderer også at mistilliten til Trump er så stor i Grønland at de nok vil være tilbakeholdende, selv hvis tilbudet er godt.

---

I en folkeavstemning som ble gjort av gallupinstituttet Verian i slutten av januar, sa 56 prosent av grønlenderne at de er for uavhengighet. 45 prosent svarte at de er imot hvis det kan føre til at de får dårligere levestandard. Undersøkelsen viste også at 85 prosent ikke ønsker å bli en del av USA. (NTB)

---

Les også: Partifellen som går åpent ut mot Trump: – Russland ler av oss

– Kjempevanskelig for Danmark og Grønland

USAs president Trump har tidligere gjort det klart at han mener befolkningen på Grønland vil dra enorm nytte av å bli en del av USA – og har hevdet på sin egen plattform TruthSocial at de før eller senere kommer til å bli det. Trump har dessuten ikke villet utelukke bruk av økonomisk eller militær tvang for å få kontroll over Grønland.

– Det er fortsatt en kjempevanskelig situasjon for Danmark og Grønland. Tidligere har jeg tenkt at Trump bare har prøvd å tøffe seg og vise seg fram med sine uttalelser om Grønland, for eksempel da han snakket om Grønland i sin første presidentperiode, men denne gangen virker det annerledes, sier FNI-forsker Iselin Németh Winther.

Som eksempel viser hun til en rapport fra Wall Street Journal nylig. WSJ skrev at USA stadig samler mer etterretningsinformasjon om Grønland, på ordre fra etterretningssjef Tulsi Gabbard, ifølge NTB.

Director of National Intelligence Tulsi Gabbard arrives before President Donald Trump speaks during an event to announce new tariffs in the Rose Garden at the White House, Wednesday, April 2, 2025, in Washington. (AP Photo/Mark Schiefelbein)

Blant annet jobbes det for å lære mer om uavhengighetsbevegelsen på øya og holdninger til amerikansk utvinning av ressurser, sa to anonyme kilder til avisa.

Det enorme amerikanske etterretningsapparatet skal også ha fått beskjed om å identifisere personer i Danmark og på Grønland som støtter Trump-administrasjonens Grønland-ambisjoner.

– Så det stopper jo ikke da, på en måte. Og dét er litt urovekkende, at USA fortsetter å vise denne typen interesse, sier FNI-forsker Winther.

Les også: Trumps eksrådgiver: – Han ønsker å etterligne Putin

Kan Grønland presse danskene?

Grønland vil sannsynligvis bruke et COFA-tilbud til å presse innrømmelser ut av Danmark, tror danske Jon Rahbek-Clemmensen.

– Danmarks kurs kommer til å være at det er opp til Grønland å bestemme sin skjebne, men mon tro om ikke Danmark kommer til å føle seg tvunget til også å komme med et tilbud til grønlenderne, med noe som kan gi grønlenderne større grad av autonomi.

USAs COFA-tanker er et forsøk på å endre dynamikken rundt Grønland, ved å gi grønlenderne et godt tilbud, tror dansken.

– Grønland-spørsmålet kan gå mange veier hvis Grønland ikke tar imot et amerikansk tilbud. Saken kan enten fortsette på lavbluss i de kommende årene, fram til Trump ikke er president mer. Men man kan også forestille seg at Danmark og Grønland gir USA et tilbud der USA ikke får kontroll over Grønland, men til gjengjeld får økt militær adgang eller større danske militære investeringer, sier Rahbek-Clemmensen og tilføyer:

– Et «worst case scenario» ville vært at USA velger å eskalere situasjonen og forsøker å tvinge til seg til kontroll over Grønland, for eksempel ved bruk av militær makt. Det mener jeg imidlertid vil være et selvmål av rang fra USA. Det kan få hele den vestlige alliansestrukturen til å bryte sammen.

Les også: – Trumps avtale er forferdelig. Ukraina bør likevel si ja

– Dagens situasjon er perfekt for USA

Jon Rahbek-Clemmensen har tidligere uttalt til Dagsavisen at han stusser over at Trump igjen har tatt opp Grønland-ambisjonene.

– USA har i utgangspunktet tre interesser på Grønland. For det første er Grønlands geografi militært viktig for USA, særlig på grunn av den amerikanske rombasen Pituffik på Nord-Grønland. For det andre har USA også interesse av de viktige mineralene som finnes på Grønland, særlig sjeldne jordarter, sa han til Dagsavisen i januar.

For det tredje ønsker USA å hindre Kina i å få fotfeste på Grønland, forklarte Rahbek-Clemmensen.

– Men USA oppnår allerede alle disse interessene i dag, så USA har etter mitt syn ingen strategisk gevinst av å endre dagens situasjon, bortsett fra at USA kan ende opp med å betale regningen for driften av Grønland, som beløper seg til et sted mellom 750 millioner og 1 milliard dollar. Dagens situasjon er faktisk perfekt for amerikanerne, fordi de får sine interesser oppfylt samtidig som de slipper å betale regningen, sa den danske eksperten.

Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)

Les også: Ekspert om «EU-styrker» på Grønland: – Tull og tøys

Les også: Trump-effekt: Nordmenns tro på egen økonomi halvert på tre måneder

Mer fra Dagsavisen