Verden

– Et samfunn i oppløsning

Den israelske blokaden av nødhjelp til Gaza har ført til «helt, totalt, udiskutabelt katastrofale konsekvenser», sier Marte Heian-Engdal.

---

NYHETSTINTERVJUET: Marte Heian-Engdal

  • Født 15. oktober 1981
  • Forsker, forfatter og historiker. En av Norges fremste eksperter på Midtøsten.
  • Har blant annet doktorgrad i historie, undervist på Universitetet i Oslo, vært seniorforsker ved Prio og har selv bodd i Midtøsten. Bred erfaring med internasjonal konfliktdiplomati.

---

Israel varslet mandag at Israel vil trappe opp krigføringen i Gaza, erobre områder permanent og drive befolkningen sørover. Israels finansminister Bezalel Smotrich sa tirsdag at opptrappingen vil innebære «total ødeleggelse» av Gazastripen. Hva betyr de siste utspillene til Benjamin Netanyahu og regjeringen – hva er de egentlig ute etter?

– Jeg tolker disse svært eksplisitte utsagnene som en illustrasjon på at Israel føler seg bekvemme nok nå, etter snart 600 dager med knallhard krigføring som ikke er blitt stanset i noen meningsfull forstand, at deres makt kan brukes som de vil, og det de vil er å ha et område med så få palestinere som overhodet mulig og med så mye som mulig av området under Israels kontroll.

– De snakker selvsagt mest til sitt «haukete» hjemmepublikum som har stemt på dem nettopp av slike grunner, men kan si det høyt fordi sannheten er at det ikke er noen som vil straffe dem eller stanse dem.

Marte Heian-Engdal er underdirektør ved Noref, Norwegian Centre for Conflict Resolution. Hun har doktorgrad i historie og har spesialisert seg på Midtøsten og amerikansk utenrikspolitikk.

FNs menneskerettssjef Volker Türk uttalte nylig at nødhjelpsblokaden må oppheves øyeblikkelig. Hvor store – og hvilke – konsekvenser har denne blokaden, også hvis den drar ytterligere ut i tid?

– Grunnen til at Türk og alle andre erfarne nødhjelpsarbeidere er så utrolig tydelige på det, er jo at konsekvensene er helt, totalt, udiskutabelt katastrofale. Folk i Gaza sier de ikke har hatt det verre på noe tidspunkt de siste 19 månedene med krig enn disse siste ukene. Lagrene er tomme, sykehuskapasiteten nesten borte, og folk er selvsagt helt utslitte. Det er et samfunn i oppløsning.

– I en slik desperasjon vil lovløsheten kunne ta helt over, som også gjør det vanskeligere og farligere for en eventuell åpning for nye leveranser – hvis det er et element av et sånt type «spill» i de israelske planene. Som jeg ser det blir konsekvensene enten død eller fordrivelse i stor skala om ingenting endres nå.

Les også: Israel kaster maska (+)

– Det er ikke lenger noe poeng å gå inn i samtaler eller vurdere ny våpenhvile slik Israel holder på, sa Hamas-talspersonen Basem Naim tidligere denne uken. Han oppfordret også verdenssamfunnet til å «presse Netanyahu-regjeringen til å stanse krigsforbrytelsene med sult, tørste og drap» i Gaza. Har signalene fra Hamas noen effekt? Hva kommer Hamas til å gjøre videre?

– Hamas er det jo få i verden som har noe som helst sympati og tålmodighet med. De angrep 7. oktober 2023, de holder på gislene og det er sivilbefolkningen som får svi hardest for deres valg og handlinger. Så det budskapet er ikke spesielt effektivt fra den kanten.

Les også: Palestinsk aktivist: Ber LO vedta boikott av Israel (+)

Desperate palestinere i matkø i den nordre delen av Gaza.

Hva kan og bør Norge gjøre? Diplomaten Kai Eide uttalte nylig at han ikke har tro på særnorske sanksjoner mot Israel, men mener likevel at Norge bør drøfte spørsmålet med europeiske «land som tenker som oss».

– Det er ikke mulig for noen å vite at boikott og sanksjoner vil ha tilsiktet effekt her. Det vil gjøre godt, ja, det vil føles som om vi gjør «noe». Det er veldig enkelt å forstå behovet mange har for akkurat det, men jeg håper man alltid husker å stille spørsmålet – ikke «er du for eller mot boikott», men «kommer boikott og sanksjoner til å fungere her»? Det er klart et vanskelig politikkfelt dette, for det som uansett er sikkert er at dette blir ingen effektiv politikk hvis man utøver den helt alene, men kanskje blir det ingen handling i det hele tatt om ingen leder an.

Hvordan kommer Donald Trump og USA til å håndtere situasjonen – også hvis Israel skrur ytterligere til?

– Trump er en uforutsigbar person i dette her, som i alle andre saker. Ingen vet hvor denne haren hopper, heller ikke Netanyahu. Men jeg tror det er sannsynlig at amerikanerne har andre saker de prioriterer høyere i regionen – for eksempel Iran-avtale, skipsfart i Rødehavet og Saudi-Arabia – enn å pirke på israelerne over hva de gjør med og mot palestinerne. Men, jeg vet ikke hvor haren hopper jeg heller!

Les også: Norsk toppdiplomat: Tiden er inne for Israel-sanksjoner

Les også: Hvis ikke nå, når?

Les også: FNs menneskerettssjef: Omverdenen må gripe inn overfor Israel

US President Donald Trump takes questions from the press on the South Lawn, upon returning to the White House in Washington, DC, on May 4, 2025. President Trump spent the weekend in Florida at Mar-a-Lago. (Photo by Alex Wroblewski / AFP)

---

Fakta om Gazastripen:

  • 360 kvadratkilometer stort område, litt større enn Hamar kommune.
  • Det bor cirka 2,1 millioner mennesker på Gazastripen, rundt halvparten er under 18 år.
  • Grenser til Israel, Egypt og Middelhavet. Okkupert av Israel i 1967.
  • Israel trakk seg ut i 2005, men innførte en streng blokade etter at Hamas-bevegelsen vant valget i de palestinske områdene i 2006.
  • FN anser fortsatt området for å være okkupert.
  • Styres av Hamas, som 7. oktober 2023 gikk til angrep mot det sørlige Israel. I underkant av 1200 ble drept i angrepet, flertallet sivile.
  • Israel gikk deretter til krig og har siden drept over 52.500 mennesker i Gaza, flertallet barn og kvinner, ifølge palestinske helsemyndigheter.
  • En våpenhvile trådte i kraft 19. januar, men ble brutt av Israel 18. mars.
  • Israel har siden 2. mars blokkert all nødhjelp til Gaza, og matvaresituasjonen er ifølge FN nå kritisk.
  • Militante grupper holder fortsatt 59 israelske gisler i Gaza, men 34 av dem antas å være døde.

(Kilde: FN, NTB)

---

Mer fra Dagsavisen