USAs president Donald Trumps tollsatser og hint om at han ønsker å annektere Canada har dominert valgkampen. Trumps trusler utløste en bølge av patriotisme som økte støtten til den liberale statsministeren Mark Carney, en politisk nykommer som tidligere har vært sentralbanksjef i både Canada og Storbritannia.
Les også: Bankmann ny statsminister i Canada: Vi blir aldri en del av USA
Sterk liberal opphenting
Takket være Trump ligger Canadas liberale parti nå an til å sikre seg videre regjeringsmakt. På fire måneder har partiet økt fra 16 til 43 prosent. Carneys liberale parti har en 4 poengs ledelse over Poilievres konservative parti i separate meningsmålinger fra Ipsos og Angus Reid.
Slår de til, betyr det at det liberale partiet får en fjerde periode med flertall, men om de kan klare seg uten støtte fra koalisjonspartnere er mer åpent. Nasjonalforsamlingen har 343 seter, og det kreves dermed 172 representanter for å sikre kontroll.
Les også: Canada melder om kinesisk forsøk på valgpåvirkning
Historisk upopulær
I begynnelsen av året var statsminister Justin Trudeau historisk upopulær og følte seg presset til å trekke seg som leder av Det liberale partiet.
På det tidspunktet ledet den konservative utfordreren Pierre Poilievre overlegent. I en måling i desember hadde de liberale 16 prosent oppslutning og de konservative 45 prosent. Poilievre var ansett som en sikker kandidat til å overta som statsminister i Canada.
Men to uker etter at Trudeau varslet at han trekker seg, ble Trump innsatt som president i USA og han startet kort tid etter en voldsom offensiv mot Canada som har skapt vondere blod mellom de to nære allierte i begges historie.
Les også: Canadas statsminister Justin Trudeau går av
Fra den ene dagen til den neste innførte Trump 25 prosent toll på alle produkter fra Canada, unntatt energi, som fikk 10 prosent toll; han begynte å snakke om å innlemme Canada som USAs 51. delstat, og i tråd med det begynte han å omtale Trudeau som guvernør i stedet for statsminister.
Canadisk samling
Riktignok ble mesteparten av tollen utsatt, men skaden var skjedd. Canadierne samlet seg som aldri før, og satte i gang en spontan boikott av alle amerikanske produkter, både i delstatenes regi og på det private plan.
Provinsregjeringene fjernet amerikansk whisky og vin fra hyllene i de canadiske vinmonopolene, supermarkeder merket amerikanske produkter, og forbrukerne snudde ketsjup-flasker opp ned i hyllene for å signalisere at de ikke burde kjøpes.
Feriereiser til USA har sunket så mye at flyselskapene har lagt ned ruter på grunn av dårlig salg. Folk planlegger heller ferier i Mexico, Cuba og Europa. Pensjonister selger sommerhus i Florida og Arizona.
Les også: Canada svarer på USAs biltoll
Erfaring fra bank
Meningsmålingene for de liberale var allerede godt på vei oppover da Mark Carney 14. mars ble valgt til ny partileder og dermed ny statsminister, iallfall fram til valget.
Han nyter stor tillit etter å ha vært sentralbanksjef både i Canada og i Storbritannia, og han har hevet røsten så mye mot Trump at troverdigheten bare har vokst.
Med sin erfaring fra bank søker han å overbevise canadierne om at han er best egnet til å berge Canada gjennom handelskrig og Trumps tolltrusler.
Poilievre sliter
Dermed har Poilievres forsøk på å holde fokus på økte levekostnader og en stadig mer upopulær innvandringspolitikk druknet i stormfloen fra Trump.
Selv om Poilievre selv også tar i bruk store ord mot Trump, er det Carney liberale canadierne etter hvert stoler mest på når det gjelder å forsvare landet mot USA.
Søndag viste de siste meningsmålingene at 42,8 prosent av canadierne planlegger å stemme på de liberale, mens de konservative ligger an til 38,8 prosent. Men Poilievre har de siste dagene halt innpå de liberale.
Småpartiene taper
Målingene viser attpåtil at de mindre partiene som pleide å gjøre innhogg i de liberales stemmemasse, kommer i skyggen.
Vanligvis har sosialdemokratiske NDP gjort det bra i Ontario og British Columbia, mens Bloc Québécois har gjort det godt i fransktalende Quebec. Men nå ligger de begge an til kraftig nedgang.
Partiet som får flertall blant nasjonalforsamlingens 343 mandater, enten alene eller med støtte fra et annet parti, danner den neste regjeringen, og dets leder blir statsminister.
Trudeau og de liberale fikk flertall etter valget i 2015, men har siden 2019 styrt som mindretallsregjering, med støtte fra mindre partier.
