Jorge Mario Bergoglio var den første paven på nesten 1300 år som ikke kom fra Europa. Andre påskedag døde han, 88 år gammel.
I 1958 sluttet han seg til jesuittordenen, og etter år som prest, biskop, erkebiskop og kardinal ble han i 2013 valgt til pave.
I likhet med sine forgjengere i Vatikanet høstet pave Frans både kritikk og hyllest under sin tid som overhode for verdens 1,3 milliarder katolikker. Mange så på ham som et friskt pust i en kirke de mener sitter fast i fortiden, andre anklaget ham for å være for liberal.
Kraftig oppgjør
Under sine tolv år som pave tok han blant annet et kraftig oppgjør med overgrepskulturen i kirken og sa at han skammet seg over at man helt opp i vår tid har forsøkt å dekke over presters voldtekt av barn.
Paven gikk også hardt ut mot menn som utøver vold mot kvinner.
Kvinnelige prester ville han ikke vite av, men han åpnet opp for at kvinner i større grad kunne fungere som kirketjenere og lese fra Bibelen.
Saken fortsetter under faktaboksen
---
Fakta om pave Frans
- Jorge Mario Bergoglio ble født i Argentinas hovedstad Buenos Aires 17. desember 1936.
- Foreldrene var italienske og flyktet fra Benito Mussolinis fascistregime til Argentina i 1929.
- Den eldste av fem barn, utdannet seg først til kjemiker.
- Begynte på presteseminar som 19-åring og sluttet seg til Jesuittordenen i 1958.
- Ordinert til prest i 1969 og ble erkebiskop i Buenos Aires i 1998.
- Ble kardinal under daværende pave Johannes i 2001.
- Ble valgt til pave i mars 2013, to uker etter at daværende pave Benedikt hadde kunngjort sin avgang.
- Døde av hjerneslag og påfølgende hjertestans 21. april 2025, 88 år gammel.
- Gravlegges etter eget ønske i Santa Maria Maggiore-kirken i sentrum av Roma 26. april.
- Er den første paven på over hundre år som får sitt siste hvilested utenfor Vatikanet.
Kilde: NTB
---
Pave Frans bidro heller ikke til å endre Den katolske kirkes abortsyn. Han sammenlignet abort med bestillingsdrap og slo fast at det aldri kan godtas, selv ikke når fosteret er alvorlig sykt eller trolig kommer til å dø.
Paven vakte også oppsikt da han ba foreldre til barn som viser tegn til å være homofile, om å søke psykiatrisk hjelp, en uttalelse Vatikanet senere forsøkte å glatte over.
I 2023 understreket han at homofili ikke er noen forbrytelse og åpnet for at katolske prester kunne velsigne homofile par.
Trump-kritikk
Pave Frans var i likhet med sine forgjengere ofte på reisefot, og flere av besøkene hans huskes bedre enn andre.
I Jerusalems okkuperte gamleby besøkte han både al-Aqsa-moskeen og Vestmuren, hellige steder for henholdsvis muslimer og jøder.
Da Donald Trump tre år senere slo fast at Jerusalem var Israels «udelelige» hovedstad, sa paven klart ifra og ba USAs president snu.
Paven gikk også hardt ut mot Trumps beslutning om å bygge en grensemur mot Mexico for å holde migranter ute.
– Enhver som bare ønsker å bygge murer og ikke broer, er ikke en kristen, sa han etter et besøk i Mexico.
Trump har likevel valgt å delta i dagens begravelse i Roma.
Ringte de kristne i Gaza
Paven var også krass i sin kritikk av Israels krigføring mot palestinerne og ringte hver eneste kveld til den lille kristne menigheten i Gaza.
Ifølge ham har verdenssamfunnet vist «skammelig utilstrekkelighet» ved ikke å få en slutt på angrepene, og han tok også til orde for å granske om Israel gjør seg skyldig i folkemord.
Paven oppfordret også Ukraina til å innlede fredssamtaler med Russland, noe både president Volodymyr Zelenskyj og Natos daværende generalsekretær Jens Stoltenberg kritiserte.
– De sterkeste er de som ser situasjonen, tenker på folket og har mot til å heise det hvite flagget og forhandle, sa han.
Flyktninger og migranter
Paven, som selv var sønn av en italiensk migrant, engasjerte seg sterkt i skjebnen til verdens flyktninger og migranter.
– Dette er våre brødre og søstre, slo han fast under et besøk hos flyktninger og migranter på den italienske øya Lampedusa i 2019.
Samme år ble han den første paven til å besøke Den arabiske halvøy, og to år senere trosset han koronapandemi og attentatfrykt og besøkte urolige Irak.
Også under dette besøket manet han til fredelig sameksistens og solidaritet mellom religioner og ble i ettertid hyllet både av muslimer og kristne.
FNs generalsekretær António Guterres er blant dem som deltar under dagens begravelse på Petersplassen.
– Han var en budbringer av håp, ydmykhet og medmenneskelighet, var hans kommentar etter å ha mottatt nyheten om pavens død.
Les også: Oslo-biskop Bernt Eidsvig: – Dette blir den nye pavens viktigste oppgave (+)
---
Disse verdenslederne deltar i pavens begravelse
Trump og Zelenskyj er blant et 50-tall stats- og regjeringssjefer som kommer i begravelsen i Roma lørdag. Her er en oppdatert oversikt over dem som skal ta et siste farvel med pave Frans på Petersplassen.
- Argentina: President Javier Milei
- Bangladesh: Midlertidig regjeringssjef Muhammad Yunus
- Belgia: Kong Philippe og dronning Mathilde
- Brasil: President Luiz Inacio Lula da Silva og førstedame Janja Lula da Silva
- Den sentralafrikanske republikk: President Faustin-Archange Touadéra
- Estland: President Alar Karis
- EU: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, EU-president Antonio Costa og EU-parlamentets president Roberta Metsola
- Filippinene: President Ferdinand Marcos
- Finland: President Alexander Stubb
- FN: Generalsekretær António Guterres
- Frankrike: President Emmanuel Macron
- Hellas: Statsminister Kyriakos Mitsotakis
- Honduras: President Xiomara Castro
- Irland: President Michael Higgins, hans kone Sabina og statsminister Micheál Martin
- Israel: Ambassadør til Vatikanet Yaron Sideman
- Italia: President Sergio Mattarella og statsminister Giorgia Meloni
- Kapp Verde: President Jose Maria Neves
- Kroatia: President Zoran Milanovic og statsminister Andrej Plenkovic
- Kosova: President Vjosa Osmani
- Kypros: President Nikos Christodoulides
- Latvia: President Edgars Rinkevics
- Litauen: President Gitanas Nauseda
- Moldova: President Maia Sandu
- Monaco: Prins Albert II og prinsesse Charlene
- Norge: kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit
- Nederland: Statsminister Dick Schoof og utenriksminister Caspar Veldkamp
- New Zealand: Statsminister Christopher Luxon
- Polen: President Andrzej Duda
- Portugal: President Marcelo Rebelo de Sousa og statsminister Luis Montenegro
- Romania: Midlertidig president Ilie Bolojan
- Russland: Kulturminister Olga Ljubimova
- Slovakia: President Peter Pellegrini
- Slovenia: President Natasa Pirc Musar og statsminister Robert Golob
- Spania: Kong Felipe og dronning Letizia
- Storbritannia: Statsminister Keir Starmer og prins William
- Sveits: President Karin Keller-Sutter
- Sverige: Kong Carl Gustaf, dronning Silvia og statsminister Ulf Kristersson
- Tsjekkia: Statsminister Petr Fiala
- Tyskland: President Frank-Walter Steinmeier og avtroppende statsminister Olaf Scholz
- Ukraina: President Volodymyr Zelenskyj og kona Olena Zelenska
- Ungarn: President Tamas Sulyok
- USA: President Donald Trump og førstedame Melania Trump, samt tidligere president Joe Biden.
- Øst-Timor: President José Ramos-Horta og utenriksminister Bendito Freitas
- Østerrike: Statsminister Christian Stocker
Kilder: NTB, AFP, Reuters
---
