Konflikten mellom India og Pakistan tiltok torsdag, etter at den pakistanske regjeringen sa at den vil anse det som «en krigshandling» hvis India gjør alvor av trusselen om å hindre vannføringen fra viktige elver. Bakteppet er et militantangrep i den indiskkontrollerte delen av Kashmir tirsdag denne uka.
26 turister ble drept og flere såret da væpnede menn angrep et turistmål. Politiet har omtalt hendelsen som et terrorangrep, og har hevdet at en militant gruppe som kjemper mot indisk styre står bak, ifølge NTB. En hittil ukjent militant gruppe som kaller seg «Kashmir Restistance» har hevdet å stå bak, skriver nyhetsbyrået AP fredag. India pekte raskt på Pakistan, men landet har benektet anklagene.
To viktige avtaler mellom India og Pakistan er nå i spill, og flere eksperter advarer om mulige konsekvenser.
Konflikten mellom India og Pakistan om Kashmir strekker seg flere tiår tilbake. De to atommaktene har kjempet flere kriger over regionen, som begge gjør krav på i sin helhet.
Les også: Skuddveksling mellom India og Pakistan i Kashmir
Når startet konflikten?
I 1947 ble både Pakistan og India selvstendige, og Kashmir skulle selv velge hvilket land de ville tilhøre. Flertallet i Jammu og Kashmir var muslimer, men med hinduistisk leder. Han ville at delstaten skulle være selvstendig.
Det endte med krig mellom India og Pakistan, og i 1949 ble Kashmir delt mellom de to og en militært kontrollert delelinje ble tegnet. I 1965 sluttet den andre krigen mellom landene over Kashmir, men først i 1972 ble delelinja offisielt formalisert.
Både India og Pakistan kontrollerer i dag deler av Kashmir, men også Kina har territoriale krav.
Les også: Gull og grønne dollar: Slik fikk USAs valuta sin posisjon (+)
Hva har skjedd siden den gang?
Siden 1989 har det pågått et opprør i den indiskstyrte delen av Kashmir som har kostet mer enn 47.000 mennesker livet. India har anklaget Pakistan for å støtte opprøret og drive egne leirer der opprørerne trenes opp. I 2003 ble de to landene enige om en våpenhvile, men fredsprosessen har stått i stampe.
Det er jevnlig trefninger langs grensa, og i 2019 ble minst 40 indiske soldater drept i et selvmordsangrep.
Noen måneder seinere opphevet Indias hindunasjonalistiske regjering Kashmirs selvstyre. Området ble nedgradert fra delstat til to føderale territorier som styres fra New Delhi: Jammu og Kashmir, og avsidesliggende Ladakh. Beslutningen førte til protester og uro, og statsminister Narendra Modi begrunnet den gang grunnlovsendringen med at det ville frigjøre indiskstyrte Kashmir fra terrorisme og sikre stabilitet i regionen.
Både Kina og Pakistan fordømte endringen, som Pakistan omtalte som ulovlig.
Vestlig etterretning har sagt at pakistanske sikkerhetstjenester har latt militante anti-India-grupper operere i Pakistan. Ifølge India har medlemmer av disse gruppene krysset inn i indisk territorium for å utføre angrep.
Les også: Trumps jag etter lojalister: – Hvis han begynner å mislike noen, setter det seg (+)
Hva har skjedd nå?
Angrepet tirsdag var det dødeligste militant-angrepet i indiskstyrte Kashmir siden 2019. Ofrene var turister på tur i utkanten av byen Pahalgam, et område som omtales som svært naturskjønt, og som årlig har flere tusen besøkende.
India innførte raskt tiltak mot Pakistan, som svarte med represalier.
Indias forsvarsminister Rajnath Singh har lovet et «kraftfullt svar» ikke bare rettet mot gjerningsmennene, men også hjernene bak angrepet, skriver avisa The Hindu. Det pakistanske senatet avviste fredag Indias anklager om at landet skal være knyttet til angrepet.
Det som skjer nå er alvorlig, men ikke kjempealvorlig, sier Arild Engelsen Ruud, som er professor i Sør-Asia-studier ved Universitetet i Oslo (UiO). Det er ikke snakk om en væpnet konflikt, sier han til Dagsavisen. Vi må tilbake til 1999, og før det 1971, for å finne en væpnet konflikt mellom India og Pakistan i Kashmir.
– Problemet er at det er en politisk konflikt med uklarhet om grenser, retten til å styre Kashmir, som ikke går bort.
Samtidig har tonen mellom landene eskalert mer denne gangen enn etter angrepet mot indiske soldater i 2019, sier Ruud.
– Forskjellen mellom da og nå er at den gang reagerte inderne på en mye mer avmålt måte, og mer konkret og håndterbart. Men nå kommer det tiltak som vi vil se konsekvensene av over flere år, fortsetter han.
Det ene tiltaket handler om vann, det andre om delelinja mellom Pakistan og India i Kashmir.
Les også: USA-ekspert om Trump-møte: – Pinlig
Hva med vann og delelinja?
Det tydeligste svaret fra Pakistan er knyttet til en vannavtale med India som ble framforhandlet i 1960, skriver The New York Times.
Pakistan advarte torsdag at de vil anse det som en krigshandling hvis India stopper eller leder bort vannet som renner mellom de to landene. Vannavtalen, kjent som The Indus Water Treaty, har overlevd to tidligere kriger, i 1965 og 1971, og grensekonflikten i 1999.
Vann er veldig viktig, sier forfatter Torbjørn Færøvik. Den viktigste elva er Indus, som går gjennom de berørte områdene. I tillegg er det flere sideelever; noen som drar ut i Pakistan, noen i India.
– Det er livsviktig ikke bare for jordbruket i Kashmir, men og i Pakistan. Hvis India virkelig gjør alvor av å si opp avtalen, og på en eller annen måte leder vann vekk, kan det få alvorlige følger for jordbruket i Pakistan. Det er et land med store nok problemer med å fø egen befolkning, forklarer Færøvik til Dagsavisen.
I tillegg til Indias trusler om vann, har Pakistan advart at de kan sette på pause en fredsavtale fra 1972. Den såkalte Simla-avtalen etablerte den militære delelinja som deler Kashmir mellom de to landene.
– Sier man opp den, er det ikke lenger enighet om hvor grensa går og hvem som kontrollerer i Kashmir. Det har i alle år vært små gnisninger og trefninger i området. Er de ikke lenger enige om grensa, blir det uklart hva som kommer til å skje. I begge tilfellene (delelinja og vannavtalen, red.anm.) vil det være vanskelig for partene å inngå tilsvarende avtaler framover. Sånn sett er det alvorlig, sier Arild Engelsen Ruud ved UiO.
Les også: Mímir om AAP: En ytelse som ligger under EUs fattigdoms-grense (+)
Hva nå?
Et sentralt spørsmål blant analytikere nå er hva vi kan vente oss videre.
Ruud ved UiO tror at verken India eller Pakistan har noen interesse av at konflikten skal eskalere ytterligere. Men siden det er snakk om en følelsesmessig sårbar tematikk, tror han det kan gå litt tid før det roer seg. For India, som ønsker å framstå som en geopolitisk aktør og økonomisk stormakt som kan inngå avtaler med Kina, Russland og USA, er Pakistan et irritasjonsmoment. Det samme er India for Pakistan, ifølge Ruud.
Selv hvis terroristene bak angrepet tirsdag har fått opplæring og våpen på pakistansk side, er det viktig å huske på at Pakistan ikke er så sentralisert, fortsetter han. Det er derimot India.
– Hvis det skjer noe fra India er det sannsynlig at det er en politisk beslutning. Skjer det fra Pakistan vet man ikke helt hvem som står bak. Det er en lite sammenhengende stat. Det India gjør nå, å på en måte legge skylden på hele Pakistan, er egentlig ikke rettferdig. Samtidig er det å si «Dere må rydde opp i egne rekker».
Det som har skjedd er alvorlig fordi det ser ut til at så å si all kontakt mellom de to landene opphører, sier Asia-kjenner Torbjørn Færøvik.
– Det vil antakeligvis bli minimal kontakt på statlig plan. Regjeringene er opptatt av å beskylde hverandre for det ene og andre. På den andre siden har man opplevd nesten tilsvarende episoder, eller tragedier før, sier han, og understreker at det er en uoversiktlig situasjon for India med ulike grupper som dukker opp, for så å forsvinne.
– Hele tida er det mistanker om at sentralregjeringen i Islamabad (Pakistans hovedstad) står bak.
Atomvåpen og opprustning fra begge hold kompliserer forholdet mellom India og Pakistan, sier Færøvik.
– Langs den felles grensa mellom de to, fra havet helt opp til Himalaya, rundt 200 mil, ligger det en million soldater på begge sider. Jeg har reist langs deler av grensa, og det er piggtråd, vollgraver, hunder, soldater og nesten ingen grenseoverganger. Så det er en veldig spent situasjon langs hele. At begge har atomvåpen gjør det hele veldig skummelt, sier han og fortsetter.
– Det er veldig viktig at denne konflikten og striden mellom India og Pakistan holdes i sjakk og på et så rimelig nivå som mulig. Det har vært en rekke nesten-kriger, farlige episoder i mange år nå. De blåser seg veldig opp på begge sider, men så gir det seg smått om sen. Vi får håpe at det samme skjer denne gangen.
Les også: Nå kommer EUs plan for å kvitte seg med russisk gass
Hvorfor er Kashmir viktig?
Historisk sett har et stort flertall av innbyggerne i både den indiske og den pakistanske delen vært muslimer. Etter at indiske myndigheter i 2019 tok fra Kashmir statusen som selvstyrt, åpnet det opp for mer direkte styre fra myndighetene i Delhi, skriver DW.
Grunnlovsendringen gjorde at også indere utenfor Kashmir kan kjøpe eiendom i området, noe de ikke kunne før, og dermed også delta i politikken. Flere muslimske innbyggere i Kashmir har reagert med sinne og frykt for marginalisering.
Selve Kashmir er ikke så stort, men Færøvik sier det å holde kontroll handler om både prestisje, nasjonalisme og religion. I tillegg har Kashmir fått en egen tyngde på grunn av det spente forholdet mellom India og Kina; to store land i Asia som føler seg utrygge på hverandre.
Indiske myndigheter har de siste årene promotert Jammu og Kashmir som en turistdestinasjon, og har tatt flere grep som skal styrke sikkerheten i området i møte med opprørerne som i flere tiår har gått mot indisk styre.
– Det er dumt at striden blusser opp nå. Hadde det vært fredelig ville tusenvis av turister reist til Kashmir for å nyte livet, men nå spoleres hele sesongen. Samtidig settes forholdet mellom disse store landene på spill, sier Færøvik.
