Korrespondent Steffen Kretz i Danmarks Radio har betegnet det ferske valgresultatet som «et valgskred». Det høyreliberale opposisjonspartiet Demokraatit, også kalt Demokratene, ble nemlig størst i valget på Grønland tirsdag, med 29,9 prosent av stemmene. Det er et enormt oppsving fra valget i 2021 da partiet kun fikk 9,1 prosent av stemmene.
Oppslutningen til den sittende sentrum-venstre-regjeringen, med regjeringspartiene IA og Siumut, stupte tilsvarende. Opposisjonspartiet Naleraq, som legger stor vekt på selvstendighet, fikk også en sterk fremgang og ble nest største parti med sine 24,5 prosent.
– Dette valget er et nederlag for Donald Trump, innleder Jon Rahbek-Clemmensen til Dagsavisen.
Han er lektor ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet USA, Arktis, dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og grønlandsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialområder.
– Hvis Naleraq hadde vunnet valget, ville den nye regjeringen sannsynligvis ha vært lettere for amerikanerne å snakke med – og vanskeligere for Danmark å ha med å gjøre, forklarer Jon Rahbek-Clemmensen.
– Vi vet selvfølgelig ikke hvilke partier som kommer til å inngå i regjeringen ennå, men Demokraatit står tradisjonelt for et fortsatt samarbeid innenfor det danske riket, fortsetter han.
Som Dagsavisen tidligere har omtalt, mener USAs president Donald Trump at befolkningen på Grønland vil dra enorm nytte av å bli en del av USA – og har hevdet på sin egen plattform TruthSocial at de før eller senere kommer til å bli det. Trump har dessuten ikke villet utelukke bruk av økonomisk eller militær tvang for å få kontroll over Grønland, ifølge Reuters.
Trumps sønn, Donald Trump jr., dro sågar på besøk til Grønland i januar. «Gjør Grønland storslått igjen!» (Eng: Make Greenland Great Again), skrev USAs president i den forbindelse, med nikk til slagordet «Make America Great Again».
– Neppe Naleraq i regjering
Det store spørsmålet nå er hvordan et regjeringssamarbeid på Grønland skal se ut. Det går mot et sentrum-høyre-samarbeid, men partiene Demokraatit og Naleraq står langt fra hverandre, påpeker Steffen Kretz.
– I teorien er alt mulig, men jeg har vansker med å se det for meg, sier han til Danmarks Radio, ifølge NTB.
Det mest naturlige er at Demokraatit forsøker et samarbeid med IA og et tredje parti, mener han.
---
Grønlenderne hadde seks partier å velge mellom i valget:
- Valgvinner Demokraatit (29,9 prosent av stemmene), som samarbeider med det danske partiet Liberal Alliance, ønsker å styrke selvstyret ved gradvis å overta flere ansvarsområder fra Danmark. Det kan sammenlignes med Venstre eller Høyre i Norge, for eksempel i spørsmål om økonomisk liberalisme.
- Det sosialistiske partiet Inuit Ataqatigiit (IA) (21,4 prosent), som samarbeider med SF i Danmark. Ledes av nåværende regjeringssjef Mute Egede. Kan sammenlignes med norske Rødt eller SV.
- Siumut (14,7 prosent), som sitter i den sittende regjeringen, og hvis søsterparti i Danmark er Socialdemokratiet. Ligner norske Ap, men har også elementer av Sp.
- Atassut (7,3 prosent, hvis søsterparti i Danmark er Venstre. Har likhetstrekk med både Høyre og KrF.
- Qulleq (1,1 prosent), har selvstendighet som hovedtema og ønsker at det skal skje raskt.
- Opposisjonspartiet Naleraq (24,5 prosent), som legger stor vekt på selvstendighet. Kan sammenlignes med Frp i sin nasjonalistiske tilnærming.
- Regjeringspartiene Siumut og IA gikk kraftig tilbake i dette valget. Regjeringssjef Mute Egedes parti IA fikk 21,4 prosent av stemmene, et fall på 15 prosentpoeng fra valget for fire år siden. Koalisjonspartner Siumut fikk 14,7 prosents oppslutning, en halvering fra 2021.
(Kilde: TV 2, dansk TV 2 og NTB)
---
Bakgrunn: 10 spørsmål og svar om valget på Grønland (+)
Antyder «rolig kurs» overfor USA
Demokraatits partileder Jens-Frederik Nielsen tar nå til orde for en «rolig kurs» overfor USA, ifølge NTB.
– Vi har gått til valg på at vi skal ha en rolig kurs med tanke på USA. Og når det gjelder statsdannelse skal vi først bygge fundamentet. Vi skal ikke bygge huset fra skorsteinen og ned. Det kommer til å danne grunnlag for våre forhandlinger, sier Nielsen til Politiken.
Les også: USA-kjenner: – Det er Demokratenes evige drøm
– Et valg om Grønlands selvstendighet
Jon Rahbek-Clemmensen hos Forsvarsakademiet forklarer hvorfor valgresultatet har kommet som en stor overraskelse på mange:
– Det er svært få meningsmålinger på Grønland, noe som betyr at det er lettere å bli overrasket over resultatet – ettersom det er vanskelig å «kalibrere» forventningene til utfallet på forhånd.
Det betyr også at vi ikke har så mye data om hvorfor folk stemte som de gjorde, poengterer han.
– Men dette var i høyeste grad et valg om selvstendighet, der Trumps interesse for Grønland plutselig har gjort selvstendighet veldig aktuelt og konkret. Jeg tror at mange velgere har innsett at selvstendighet kan komme veldig snart, og at det i så fall vil være en selvstendighet sammen med Donald Trump. Da gir det mening å stemme på Det demokratiske partiet, som ikke ønsker selvstendighet akkurat nå, mener eksperten.
Les også: USA-kjenner: – Trump «adlet» Vance da han valgte ham (+)
Båndet til Danmark
– Hvordan vil danske myndigheter tolke og forholde seg til utfallet av dette valget, og ikke minst håndtere presset fra USAs president?
– Med alle de forbehold som er tatt om at vi selvsagt ikke vet hvordan regjeringen kommer til å se ut, vil en regjering ledet av Demokraatit sannsynligvis være mer samarbeidsvillig mot Danmark og dermed gjøre det vanskeligere for USA å sette en kile mellom Danmark og Grønland, tror Rahbek-Clemmensen.
---
Kongeriket Danmark er et riksfellesskap som består av tre land: Danmark, Færøyene og Grønland.
---
Han forventer at det vil bli en dialog mellom Danmark og Grønland om hvordan Grønland kan få enda mer innflytelse innenfor det eksisterende danske riket.
– Spørsmålet blir hvor mye en regjering ledet av Demokraatit vil prioritere større selvstyre – og om de vil insistere på å tenke nytt om det danske riksfellesskapet som sådan.
Les også: Kun én partileder på Grønland stoler på Trump
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Les også: «Kaosagenten» Trump ryster Europa: – Det fins ingen vidundermedisin (+)
---
Fakta om Grønland
- Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer.
- Grønland er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre, senest utvidet i 2009. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).
- Innbyggertallet i 2021 var 56.700.
- Hovedstad: Nuuk (Godthåb).
- Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
- Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark. Flertallet av arbeidsstyrken er sysselsatt i kommunen eller av hjemmestyret. Privat næringsliv finnes bare i liten utstrekning, og mest i håndverkssektoren.
- Norrøne bosettere fra Island etablerte seg på øya på 900-tallet. Den første gruppen ble ledet av Eirik Raude, ifølge sagalitteraturen. Bosetterne delte øya med inuittene som var kommet over fra Canada.
- Grønland var norsk skatteland fra 1260, men kontakten med de norrøne bosetningene gikk tapt rundt 1400.
- Etter at Norge ble underlagt Danmark, opprettholdt danskekongen sitt krav på Grønland. I 1721 innledet den norske presten Hans Egede en nykolonisering av øya. Han fant han de norrøne bosetningene forlatt og startet misjon blant inuittene.
- Da Norge ble skilt fra Danmark ved Kielfreden i 1814, fikk danskene beholde Grønland.
- I 1931 gjorde Norge krav på områder i Øst-Grønland, men Haag-domstolen fastslo i 1933 at Danmark hadde suverenitet over hele øya.
- Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en base nordvest på øya.
- Grønland fikk hjemmestyre 1. mai 1979. Grønland er fortsatt en del av Danmark, og øya er representert i Folketinget.
(Kilde: NTB / Store norske leksikon)
---
