– Nato er åpenbart mye større nå enn da jeg var generalsekretær. Alliansen har gått fra 19 medlemmer, som det var i min tid, til 32 i dag. Det er viktig. Og det gir USAs innflytelse i verden en enorm tyngde, noe jeg tror amerikanerne av og til glemmer litt, sier lord George Robertson til Dagsavisen.
Skotten, som er tidligere britisk forsvarsminister, var generalsekretær i Nato i perioden 1999-2003. Han leder nå britenes såkalte Strategic Defence Review (SDR), som er en strategisk gjennomgang av forsvaret.
Robertson er klar på viktigheten av Nato, også sett i lys av Vladimir Putins og Russlands fullskala invasjon av nabolandet Ukraina.
– Vi står overfor en motstander (Putin, journ.anm.) som er i ferd med å tape, slik jeg ser det. Han taper på at Nato er utvidet. Han taper på Nato og Europa er forent, og han taper fordi han trodde han kunne splitte Europa fra USA. I stedet ble vi bare mer sammensveiset enn noen gang før.
USAs Nato-fordel
– Hva med Donald Trump-faktoren, som nå skaper stor uro? Han har ved flere anledninger truet med å trekke USA ut av alliansen.
– Jeg og Trump har en viktig ting til felles – vi har begge skotske mødre. Derfor er vi begge opplært til å være svært pragmatiske, sier briten smilende.
– Rundt en milliard mennesker i USA, Canada og Europa sover godt i sengene sine om natten på grunn av Natos artikkel 5 (et angrep på ett medlem regnes som et angrep på samtlige, journ.anm.), minner han om.
Skotten, som ble adlet i 1999, er ikke redd for en Trump-exit fra Nato.
– Jeg tror Trump innser at Nato er en enormt bra «deal» for USA. Det gir amerikanerne «automatisk» 31 allierte. Ingen annen supermakt har noe lignende.
– Faktum er at USA leder alliansen, noe som gir dem enorm makt og innflytelse i verden. Så jeg mener at Trump, en mann som tror på transaksjoner og gode avtaler, bør erkjenne at Nato er et røverkjøp i så måte, legger lord Robertson til.
Les også: Trump vil ha sjeldne jordarter fra Ukraina
Trumps holdning til tall
Nato-landene har tidligere blitt enige om å bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på eget forsvar, men USAs president Donald Trump mener dette er langt fra nok. Han mener tallet bør være rundt 5 prosent, noe som er én av årsakene til at han har truet med amerikansk exit fra alliansen.
Den britiske Labour-regjeringen har mål om å øke bruke minst 2,5 prosent av eget bruttonasjonalprodukt på eget forsvar, mot rundt 2,1 prosent i dag.
– Trump snakker om 5 prosent, men noen av utsendingene hans har sagt til oss (britene, journ.anm.) at han ber om 5 prosent, men at han vil nøye seg med 3,5 prosent. Men så ble det også sagt at han ikke regner med desimaltall, så da blir det kanskje 3 prosent, spøker Robertson.
Likevel er briten klar på at Nato-landene må bruker mer på eget forsvar.
– Vi må overbevise folk om at vi lever i en farligere verden, og at det er nødvendig å bruke penger på forsvaret. Fienden, eller motstanderen, er ikke teoretisk mer, sier Robertson, med blikk på Vladimir Putin og Russlands angrepskrig i Ukraina.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Ubehag for USAs Nato-allierte?
Rachel Ellehuus er heller ikke urolig for en amerikansk Nato-exit. Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har tidligere omtalt Ellehuus som en av USAs mest anerkjente eksperter på sikkerhetspolitikk. Hun har blant annet en fortid fra både Nato og det amerikanske forsvarsdepartementet, men leder nå tankesmia Royal United Services Institute (RUSI) i London.
– Amerikanske presidenter og amerikanske utenriksministre har alltid oppfordret europeerne til å bruke mer penger på forsvar, og til å ta mer ansvar for egen sikkerhet innenfor Nato – i hvert fall så lenge jeg har vært i bransjen. Forskjellen er at Donald Trump bare er mye mer direkte, noe som nok kan oppleves som mer ubehagelig blant USAs allierte, sier hun til Dagsavisen.
– Men realiteten er at en rekke Nato-land har tatt mer ansvar de siste årene. På toppmøtet i Washington D.C. i fjor ble det klart at nesten to tredeler av medlemslandene hadde oppnådd målet på minst 2 prosent av BNP, fortsetter hun.
– Men nå krever Trump at medlemslandene øker målet til 5 prosent?
– Vel, det er alltid bra å ha ambisjoner. Og på Nato-toppmøtet var det bred enighet om at 2 prosent ikke er nok lenger. Polen, Storbritannia og de baltiske landene var blant dem som erkjente det. Jeg tror vi allerede har nådd et punkt der man trenger et minimum på 2,5 prosent. Det er bare et spørsmål om hvordan medlemslandene kommer seg dit, og hvilke prioriteringer og avveininger de gjør for å øke forsvarssatsingen.
Les også: Ekspert: – En bragd at Ukraina har overlevd (+)
Peker på Donald Trumps metode
– Trump har truet med å trekke USA helt ut av Nato. Er det noe man bør frykte?
– Jeg er ikke bekymret for det, for jeg tror Trump verken har det amerikanske folket eller flertallet av den amerikanske Kongressen bak seg hvis han prøver seg på noe sånt, svarer Ellehuus.
– Han kom jo med lignende antydninger i sin første presidentperiode, og da svarte Kongressen med å vedta et tverrpolitisk forslag som gjør det ekstremt vanskelig, nesten umulig, å trekke USA ut av Nato. Husk at den offentlige støtten til USAs medlemskap i Nato er stor, fortsetter hun.
RUSI-lederen vil gi det litt mer tid før hun spår noe om Trumps andre presidentperiode. Likevel deler hun noen av sine tanker.
– Det har bare gått to uker, men det ser veldig kjent ut hvis man tenker tilbake på Trumps første periode som president. Trumps strategi, både i forretningslivet og som president, har vært å slenge ut en masse informasjon og aktivitet for å se hva som «slår an». Men jeg mener vi ikke bør reagere på alt det han sier. Vi må heller vente litt på at støvet legger seg, og så finne ut av hva som er den faktiske politikken vi har å jobbe med, sier Ellehuus.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Les også: «Norske» Johns tøffe oppgave: – Donald Trump kommer til å presse ham (+)
---
Fakta om Donald J. Trump
- 78 år gammel. Født 14. juni 1946 i Queens i New York.
- Gift med Melania Trump. Har fem barn fra tre ekteskap.
- Studerte økonomi ved Wharton School of the University of Pennsylvania.
- Startet i selskapet til faren, eiendomsmagnaten Fred Trump. Etablerte sin egen eiendomsvirksomhet og overtok etter hvert også farens. Kjøpte opp flyselskaper og kasinoer, og ble etter hvert svært rik. Selskapene hans måtte refinansieres etter økonomiske problemer tidlig på 1990-tallet.
- Uttrykte i 1987 interesse for å gå inn i politikken, og forsøkte å bli det lille Reformpartiets presidentkandidat i 2000, 2004 og 2012.
- I 2015 kastet han seg inn i den republikanske nominasjonskampen. Til manges overraskelse vant han valget mot demokraten Hillary Clinton i november 2016 og ble USAs 45. president.
- Tapte valget i 2020 mot Joe Biden og har siden hevdet at valget ble stjålet fra ham. 6. januar 2021 stormet Trump-tilhengere Kongressen for å forhindre at valgnederlaget for president Joe Biden ble sertifisert.
- Var republikanernes presidentkandidat også i 2024, og vant valget mot demokraten Kamala Harris i november. 20. januar ble han innsatt som USAs 47. president.
(Kilde: NTB)
---
