– FPÖs leder Herbert Kickl bruker 1930-tallsretorikk. Etter mitt syn høres det av og til ut som en dårlig TV-serie. Han bruker et ekstremt radikalisert språk, innleder Østerrike-kjenner Pål Veiden til Dagsavisen.
Regjeringssamtalene mellom folkepartiet ÖVP og sosialdemokratene SPÖ brøt nylig sammen i Østerrike. Landets president Alexander Van der Bellen har derfor bedt ytre høyre-partiet FPÖ – med den omstridte partilederen Kickl i spissen – om å danne regjering i landet.
– Jeg fulgte med direkte på østerriksk fjernsyn. Presidenten, som selv har en liberal-grønn politisk bakgrunn, virket ikke akkurat lykkelig da han ba FPÖ og Kickl om å danne regjering, sier Veiden.
– Men det er ikke Van der Bellens feil at de andre partiene i Østerrike ikke klarte å bli enige, påpeker han.
Veiden jobber som samfunnsforsker og sosiolog ved Fakultet for samfunnsvitenskap på OsloMet, og har i en årrekke fulgt Østerrike og østerriksk politikk tett. Han har blant annet skrevet doktorgrad om østerrikske forhold.
«Prorussiske standpunkter»
Frihetspartiet FPÖ (Die Freiheitliche Partei Österreichs) fikk flest stemmer (28,8 prosent, journ.anm.) i valget i Østerrike september, men ikke nok til å få flertall i nasjonalforsamlingen. President Van der Bellen ga derfor regjeringsoppdraget til ÖVP (26,3 prosent av stemmene), som ble nest størst, da ingen partier sa seg villig til å samarbeide med FPÖ.
Deretter pågikk det forhandlinger med sosialdemokratene (SPÖ) og med det liberale partiet Neos, men Neos brøt forhandlingene forrige uke.
Statsminister Karl Nehammer (ÖVP) trakk seg i kjølvannet av de mislykkede forhandlingene. Utenriksminister og tidligere statsminister Alexander Schallenberg ble onsdag utpekt til å lede Østerrike fram til en ny regjering er på plass.
Under Nehammer hadde ÖVP nektet å forhandle med Kickl og FPÖ. Dette grunnet «bekymring for demokratiet og rettsstaten, i tillegg til FPÖs prorussiske standpunkter», ifølge NTB. Men nå, etter Nehammers avgang, kan de to partiene likevel finne sammen.
– Nehammer trakk seg da det ikke ble enighet, slik han hadde lovet å gjøre. Men det har skint gjennom at andre i partiet hans er villige til å snakke med FPÖ, sier Pål Veiden.
– Partiene snur seg etter vinden i det politiske kaoset vi ser i Østerrike nå. Men jeg tror FPÖ og ÖVP finner sammen, slik at det ikke blir nyvalg. Det kommer nok imidlertid til å bli både protester og utmeldinger internt i ÖVP som konsekvens av dette, fortsetter han.
Parallell til Hitler og 1930-tallet
Får Veiden rett, og FPÖ får statsministeren, også kalt forbundskansleren, vil det være første gang for partiet. Og det er dette Herbert Kickl ønsker å bli. Men 56 år gamle Kickl er svært omstridt. Han har blant annet kalt seg selv den framtidige «Volkskanzler», noe tyske Adolf Hitler ble kalt på 1930-tallet, skriver NTB.
Pål Veiden mener Kickl snur seg etter vinden i sin jakt på makt.
– Et eksempel er måten han har omtalt president Van der Bellen på. Tidligere har han kalt presidenten for «en senil mumie». Mens nylig, i forbindelse med at FPÖ er bedt om å danne regjering, uttalte han seg plutselig i positive ordelag om Van der Bellen, og fortalte om «interessante samtaler når jeg snakker med presidenten».
– Kickl har alltid hatt dette radikaliserte, rufsete språket. Koblingen til nasjonalsosialismen på 1930-tallet er språklig sett åpenbar, slik jeg ser det. Og han har jo lyktes med det, hvis man ser på oppslutningen, fortsetter førsteamanuensen.
– Kickl er «en av dem»
Professor Tobias Schumacher ved NTNU følger europeisk politikk tett, Østerrike inkludert, og har blant annet EU og utenrikspolitisk analyse som spesialområder.
– Herbert Kickl omtaler seg selv som en «Volkskanzler», men dette ladede begrepet har også blitt brukt av andre partier i Østerrike tidligere, påpeker han til Dagsavisen.
– Ikke minst fordi det gir gjenklang i mange konservative, tradisjonelle og særlig arbeiderklasseorienterte deler av det østerrikske samfunnet, legger han til.
I stedet for å relatere Kickls diskurs til Østerrikes «brune fortid», sier Schumacher, er det mer hensiktsmessig å hevde at Kickl personifiserer den pågående dreiningen av store deler av Østerrikes arbeiderklasse i populistisk og til og med høyreekstrem retning.
– Kickls diskurs og planlagte politikk er i tråd med behovene og problemene til en stor del av det østerrikske samfunnet, og han oppfattes faktisk som troverdig av disse velgerne som «en av dem» på grunn av sin egen bakgrunn, forklarer Schumacher.
Les også: – Det er farlig, det er dødelig og det er ødeleggende
Kickl, Orban og Fico
Det blir uansett ikke noe «naziregime» i Østerrike med FPÖ og Herbert Kickl ved makten, understreker Østerrike-kjenner Veiden.
– Men jeg er sikker på at vi kan få se tendenser til et ubehagelig illiberalt (frihetsfiendtlig eller ikke-frisinnet, journ.anm.) demokrati.
Veiden tror dessuten det kan få store konsekvenser for Østerrikes utenrikspolitikk dersom Kickl blir statsminister.
– FPÖ er et russlandvennlig parti. Eller «fredsvennlig», som de selv hevder. Det er i så måte paralleller til det tyske ytre-høyre-partiet AfD, sier førsteamanuensen.
– For EU vil det dessuten være bekymringsverdig å se dannelsen av en mulig «sentraleuropeisk allianse» bestående av Østerrike med Kickl, Ungarn med Viktor Orban og Slovakia med Robert Fico som ledere. Likhetstrekkene er åpenbare mellom dem. Det snakkes om å åpne gasskranene fra Russland igjen, og om å minske støtten til Ukraina. Også i Østerrike er det grunn til å skjelve for pressefriheten, for med Kickl som statsminister er det snakk om å «få orden på» pressen i landet, sier Veiden.
Han viser til at Orban og hans parti Fidesz for eksempel har tatt kontroll over en stadig større del av medielandskapet i Ungarn.
Politico omtaler Herbert Kickl som «en ny Viktor Orban i EU». Også Tobias Schumacher peker på likhetstrekkene mellom de to.
– Orban og Kickl kommer begge fra enkle og relativt fattige kår, og de anses for å være intellektuelt skarpe og beleste, samtidig som de deler en sterk interesse for politisk filosofi. I motsetning til Orban, som er utdannet jurist og i noen måneder til og med studerte ved Oxford, fullførte Kickl verken studiene eller den planlagte karrieren i det østerrikske militæret, sier den tyske professoren.
Et Østerrike på vei mot høyre
Orban og Kickl er dessuten innbitte nasjonalister og antidemokrater, de er motstandere av innvandring, går hardt ut mot islam og muslimer, samt EU, og er motstandere av EUs sanksjoner mot Russland, forklarer Schumacher.
– Kickl, som ser på Orban som et forbilde, er imidlertid betydelig mer radikal enn Orban, og med en svært aggressiv retorikk står han i dag nær konspirasjons- og nynazistiske bevegelser. Det er ingen tvil om at Orban og Kickl vil samarbeide tett i en rekke saker dersom Kickl kommer til makten.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Og folkepartiet ÖVP ser altså ut til å gjøre en helomvending, ettersom de hadde utelukket enhver koalisjon med Kickls FPÖ, som de selv kalte et høyreradikalt parti og Kickl selv en sikkerhetsrisiko for Østerrike, poengterer NTNU-professoren.
– Nå som koalisjonssamtalene mellom ÖVP, SPÖ og de liberale har brutt sammen, ser det ut til at alle partiene forstår at alternativet – nyvalg – bare vil styrke FPÖ, sier Schumacher og fortsetter:
– Derfor håper ÖVP etter Karl Nehammers avgang å ha en beroligende innflytelse på FPÖ og komme fram til en koalisjonsavtale som utvanner FPÖs standpunkter om Ukraina, EU-sanksjoner mot Russland, EU-medlemskap og mediefrihet.
Et potensielt mareritt for EU
Men det er sannsynlig at en FPÖ-ledet regjering vil stanse all østerriksk humanitær bistand til Ukraina, slå seg sammen med Slovakias Fico og Ungarns Orban og nedlegge veto mot EUs sanksjoner mot Ukraina dersom Kickl skulle få regjere i Østerrike, mener Schumacher.
– Østerriksk utenrikspolitikk vil kunne bli mye mer innadvendt, og slik jeg ser det vil Østerrike selv forsvinne som en pålitelig partner for Vesten – bortsett fra for Trumps USA. Det store spørsmålet er i hvilken grad en potensiell koalisjonspartner ÖVP – som er svært opptatt av EU og støtte til Ukraina – vil være i stand til å forhindre dette.
Selv om begge partiene deler en sterk innvandringskritisk holdning, men er svært uenige på de fleste andre områder, er det usannsynlig – i hvert fall foreløpig – at FPÖ vil gi slipp på sine kjerneposisjoner, mener professoren.
– Og hvorfor skulle partiet det? FPÖ vet at hvis koalisjonsforhandlingene mislykkes, er et nytt parlamentsvalg nesten uunngåelig, og partiet kan slik jeg ser det forvente å få enda flere stemmer. Hvis Kickl virkelig skulle bli Østerrikes neste forbundskansler, vil landet utvilsomt bevege seg mot høyre, og vi kan bli vitne til en gradvis uthuling av de borgerlige og politiske frihetene. For både den liberaldemokratisk innstilte delen av østerrikerne og EU selv vil dette scenarioet rett og slett være et mareritt, sier professoren.
Les også: Ekspert: – En bragd at Ukraina har overlevd (+)
Intern splittelse i partiene
Men hvordan har FPÖ kommet til denne muligheten? Og hvorfor mislyktes de andre partiene i å finne sammen i sine forhandlinger?
– Det er et viktig poeng at de tradisjonelle storpartiene i Østerrike er dypt splittet internt. Det gjør det enklere for FPÖ. De kan si at «se her, vi er enhetlige, vi er klare til å styre», forklarer Pål Veiden.
På venstresiden har sosialdemokratene SPÖ spilt seg selv utover sidelinjen de siste årene, mener Østerrike-eksperten.
– SPÖ sliter. Partileder Andreas Babler ses på som dyktig, men han og partiet har ikke lyktes i å finne sammen med andre – muligens på grunn av en økt venstredreining i partiet. De grønne (Die Grünen), som er det andre venstreorienterte partiet i Østerrike, har heller ikke gjort mye ut av seg. De har gått litt i det jeg vil kalle «Kamala Harris-fella» (Harris tapte presidentvalget i USA i fjor, journ.anm.), og slik spilt seg selv utover sidelinjen. De klarer ikke skape begeistring, og klarer ikke kommunisere riktig og nok om viktige temaer som prisøkning, arbeidsplasser og skolepolitikk, for eksempel.
NTNU-professor Tobias Schumacher supplerer:
– Det som kan betraktes som venstresiden i Østerrike, har systematisk mistet appell i den bredere østerrikske offentligheten. De grønne representerer bare rundt 8 prosent av velgerne – en nedgang fra nesten 14 prosent i 2019 – og beskyldes for å ha gitt opp sine kjerneposisjoner. Sosialdemokratene, som har rundt 21 prosent, har derimot mistet store deler av velgermassen sin til høyrepopulistene, ikke minst fordi sistnevnte mener at partiet i stadig mindre grad er i kontakt med velgernes behov og problemer, og fordi partiet i praksis forfølger en nyliberal agenda.
Men det fins likevel et håp for venstresiden i landet, tror Pål Veiden.
– Kommer Kickl til makten, kan opposisjonen få en boost og noe å bygge videre på. Man ser allerede demonstrasjoner i landet, for eksempel blant studenter og ulike organisasjoner. Jeg tror potensialet for en større mobilisering, for eksempel også blant fagbevegelsen og akademikere, vokser hvis Kickl og FPÖ får regjeringsmakt.
– Og de gangene FPÖ har vært i regjering tidligere, har det resultert i skuffelse og splittelse blant velgerne deres, som ofte har krevd raske resultater, av typen «nå har dere hatt makten et halvt år, likevel er det fortsatt mange innvandrere i landet». Dét kan igjen skape misnøye, sier Veiden.
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Ekspert om Putins grep: – Europa går ikke i den samme fella igjen (+)
---
Fem kjappe om østerriksk politikk
- Østerrike er en forbundsstat og en republikk. Statsoverhodet er en president som velges direkte av folket for seks år, med mulighet for ett gjenvalg.
- I tillegg til å ha en seremoniell rolle har presidenten (nåværende: Alexander Van der Bellen), blant annet overkommando over hæren, presidenten nominerer statsministeren (forbundskansleren), kan avskjedige regjeringen og nekte å godta forbundskanslerens forslag til ministre. Den østerrikske presidenten har dermed videre fullmakter enn for eksempel den tyske, selv om den utøvende myndighet også i Østerrike hovedsakelig ligger hos forbundskansleren og regjeringen.
- Nasjonalforsamlingen består av et nasjonalråd (183 medlemmer) og et forbundsråd (61 medlemmer).
- Den 29. september 2024 ble det holdt valg til nytt nasjonalråd, der det høyrepopulistiske Freiheitliche Partei Österreichs (FPÖ) med 28,8 prosent for første gang ble største parti – foran ÖVP (26,3 prosent) og Sozialdemokratische Partei Österreichs (SPÖ) med 21,1 prosent.
- Østerrike er medlem blant annet av FN siden 1955, EU siden 1995, Europarådet, Verdens handelsorganisasjon og OECD.
(Kilde: Store norske leksikon)
---
