– Dette er alvor. Donald Trumps ferske uttalelser setter først og fremst Danmark i en fryktelig vrien situasjon, innleder Jo Jakobsen til Dagsavisen.
Han er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og har blant annet sikkerhets- og geopolitikk som spesialfelt. Jakobsen følger også amerikansk utenrikspolitikk spesielt tett.
Påtroppende president Donald Trump mener befolkningen på Grønland vil dra enorm nytte av å bli en del av USA – og hevder på sin egen plattform TruthSocial at de før eller senere kommer til å bli det. Trump har dessuten ikke villet utelukke bruk av økonomisk eller militær tvang for å få kontroll over Grønland, ifølge Reuters.
«Make Greenland Great Again»
Uttalelsene har vakt harme i Danmark. Blant annet kalte folketingspolitiker Rasmus Jarlov nylig Trumps uttalelser for «fullstendig uakseptabel», ifølge NTB.
Trumps utspill fikk ekstra fart av at sønnen Donald Trump junior tirsdag landet i Nuuk på Grønland, til tross for at Trump junior signaliserte at det kun dreide seg om et privat besøk.
– Don Jr. og mine representanter fikk en flott mottakelse på Grønland. De og den frie verden trenger trygghet, sikkerhet, styrke og fred. Denne avtalen må skje. MAGA. Make Greenland Great Again, skrev Trump senior på TruthSocial om sønnens Nuuk-besøk.
«MAGA»-bevegelsen har for øvrig navnet sitt etter forbokstavene i Donald Trumps slagord, «Make America Great Again».
I et intervju med Fox News i etterkant av Nuuk-besøket, sa Trump junior blant annet at de han snakket med på Grønland «kritiserer danske medier for å framstille USA i et negativt lys», ifølge NTB.
---
- Grønland har en viktig sikkerhetspolitisk rolle i Arktis, som er definert som området nord for polarsirkelen. Arktis er delt mellom åtte stater: Norge, Sverige Finland, Danmark (Grønland), Island, Russland, Canada og USA.
- Grønlands landsstyreformann Múte B. Egede sa i sin nyttårstale nylig at han ønsker å trappe opp arbeidet for uavhengighet fra Danmark. (NTB)
---
Trumps 2019-flørt
Donald Trump flørtet også i 2019, i sin første presidentperiode, med tanken om å «kjøpe hele Grønland».
Den gang sa NTNU-professor Jo Jakobsen følgende til Dagsavisen:
– I utgangspunktet kan vi ikke ta dette seriøst. Du har en motpart, Danmark og Grønland, hvor det er cirka 0 prosent sannsynlighet for at noe sånt kan gå gjennom.
I dag er tonen imidlertid en annen.
– Fra Danmarks ståsted har man ikke så veldig mange muligheter til å gjøre noe. Trump kom med lignende uttalelser tilbake i 2019, men denne gangen har de langt større betydning i mine øyne, forklarer Jo Jakobsen nå.
– Hvorfor?
– Vi kan peke på tre faktorer. Den første er at verden har endret seg siden 2019, i betydningen av at man nå for alvor er tilbake i en «stormaktsvirkelighet» der den sterkestes rett er gjeldende. Du har noen veldig store spillere, og mange små. Jeg mener vi ser dette mye tydeligere nå, med Russlands krig i Ukraina og en økende rivalisering mellom USA og Kina, svarer NTNU-professoren.
Den andre er at Donald Trump sies å være langt bedre forberedt på tilværelsen som amerikansk president denne gangen enn da han kom til makten i 2017, påpeker Jakobsen.
– Og det samme gjelder folkene han har rundt seg, når han om kort tid går løs på en ny presidentperiode. Da Trump uttalte seg om Grønland i 2019, ble det avfeid av Danmark og samtidig litt «glemt» av alle. Men nå virker det som om Grønland-spørsmålet tas opp på en veldig bevisst måte, i forkant av Trumps innsettelse 20. januar. Jeg tror ikke det blir «glemt» eller feid under teppet på samme måte denne gangen.
Les også: Ekspert: – En bragd at Ukraina har overlevd (+)
Tror sjansen for at Trump får viljen sin er 50-50
Den tredje faktoren, som ifølge Jakobsen bidrar til at «det er litt krise for Danmark nå», er at Grønlands befolkning og politikere er i en annen fase enn i 2019.
– Uavhengighetsspørsmålet på Grønland er veldig framme i folks bevissthet der. Dette er et klassisk eksempel på hva man historisk har sett i internasjonal politikk: En stormakt kan påvirke og blande seg inn i en politisk situasjon i et mindre land. Det kan ha enorme effekter på hva som skjer i det mindre landet. Og dette er et viktig poeng nå, for uavhengighetsspørsmålet var ikke like stort i 2019.
I dag er dette derimot den kanskje viktigste valgkampsaken på Grønland. Utfallet kan bli amerikansk kontroll over Grønland; altså et selvstendig Grønland, men under amerikansk beskyttelse, mener NTNU-professoren.
I 2019 kunne man avfeid dette mer som et «skudd fra hofta» fra Trump, sier Jakobsen, men han tror ikke det er tilfellet denne gangen.
– Det som imidlertid er urealistisk i 2025, som det også var i 2019, er at USA skal «kjøpe» Grønland fra Danmark. Det viktigste her er at uavhengighet er ønsket av sentrale personer på Grønland. Da er det plutselig mer reelt. Og blir Grønland uavhengig, er de av økonomiske hensyn nødt til å knytte seg til én eller flere stater. Da er Trump der med insentivene han presenterer. Han kan tilby beskyttelse fra USAs side.
Sjansen for at Trump får viljen sin, er vanskelig å spå nå, sier Jakobsen.
– Men det er en reell sjanse, så jeg vil si 50-50, med tanke på at virkeligheten er en annen nå enn i 2019. Og det er i så fall ganske dramatisk hvis det skjer. Jeg tror europeere må ta innover seg at Donald Trump og USA vil oppføre seg som en tradisjonell stormakt. Da er det den sterkestes rett som gjelder.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Danmark i vanskelig skvis
De ferske uttalelsene fra Donald Trump senior setter den danske regjeringen under et enormt press, og Danmark må nå balansere på en knivsegg mellom ulike motstridende hensyn, mener Jon Rahbek-Clemmensen.
Han er lektor ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet USA, Arktis, dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og grønlandsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialområder.
– På den ene siden er det svært problematisk med direkte kontakt mellom Grønland og USA, ettersom det strider mot de grunnleggende prinsippene i Kongeriket Danmark, som slår fast at Danmark har ansvaret for rikets utenrikspolitikk. På den annen side har Danmark behov for å opprettholde et godt forhold til USA. Danmark vil derfor ha vanskelig for å stille seg på bakbeina i denne saken, selv om de kanskje har lyst til det, sier Rahbek-Clemmensen til Dagsavisen.
Både i Danmark og på Grønland spekuleres det på om det kan bli avstemning om Grønlands uavhengighet i løpet av den neste perioden for parlamentet på Grønland, som starter etter valget i april.
– Hvordan reagerer danskene på dette (Trumps uttalelser og mulig uavhengighet for Grønland, journ.anm.) nå, og hvilke konsekvenser kan det få?
– Det har vært mange ulike reaksjoner i Danmark. Den danske regjeringens linje – som deles av de fleste partier – er at det er opp til Grønland selv å avgjøre om de ønsker å være selvstendige, svarer Rahbek-Clemmensen.
Tirsdag uttalte danskenes statsminister Mette Frederiksen at Grønland «ikke er til salgs», ifølge svenske Expressen og dansk TV 2.
– Vi trenger et veldig nært samarbeid med USA, men på den annen side vil jeg oppfordre alle til å respektere grønlenderne. De er ett folk. Det er deres land vi snakker om her, sa hun.
Regjeringen i Danmark ønsker at kongeriket skal fortsette i sin nåværende form, men det må skje på frivillig basis fra alle deler av kongeriket, forklarer Rahbek-Clemmensen.
– Det finnes en rekke politikere og kommentatorer, særlig i den borgerlige fløyen, som utfordrer denne linjen og mener at Danmark bør forhindre grønlandsk selvstendighet, men de utgjør et mindretall som ikke representerer den offisielle linjen.
---
Danskene er klare i talen om Grønland. 89,2 prosent av de spurte svarer nemlig nei på spørsmål om Grønland og Danmark skal etterkomme ønsket fra USA om å overta Grønland, viser en spørreundersøkelse i Danmark gjennomført av analyseinstituttet Voxmeter på oppdrag fra Ritzau. 4,5 prosent svarer ja, mens 6,3 prosent svarer «vet ikke». (NTB)
---
Har du sett denne? «Volkskanzler» Kickl kan ryste Europa: – Som en dårlig TV-serie (+)
Grønland, Canada og Panama
NTNU-professor Jo Jakobsen trekker en parallell fra dagens Grønland-diskusjon tilbake til 1903.
– Donald Trump har nevnt tre land veldig spesifikt på oppløpssiden før innsettelsen 20. januar: Canada, Panama og Grønland. Trump mener Canada bør bli USAs 51. stat, mens han er misfornøyd med Panamas håndtering av Panamakanalen. Det litt pussige er at USA og Trump nå kan gjøre det samme som USA gjorde i 1903, da landet støttet Panamas uavhengighetsbevegelse, sier Jakobsen og fortsetter:
– Det førte til slutt til amerikansk kontroll over Panamakanalen. Dette er i realiteten det som skjer nå også, i form av at Trump med USA blander seg inn i et viktig spørsmål for Danmark. Det er ganske sensasjonelt, men historisk sett er det altså ikke så uvanlig innen internasjonal politikk.
Hilmar Mjelde, USA-ekspert og professor i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, er ikke overrasket over Trumps ferske Grønland-utspill.
– Donald Trump er ikke alene i USA om å ønske seg Grønland, med dets viktige geopolitiske beliggenhet og viktige naturressurser. Spørsmålet er om dette kan endre seg fra en vilje til å «kjøpe» Grønland til å innlemme det med makt, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
Trump tenker fortsatt som en eiendomsutvikler som alltid higer etter en «deal», mener Mjelde.
– Trump er samme mannen han var på 1980-tallet. Så Grønlands-ambisjonen er veldig «trumpsk». Han ser Grønland som en skikkelig godbit, avslutter USA-eksperten.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
USAs og Trumps gevinst
NTNU-professor Jo Jakobsen peker i tillegg på det rent strategiske perspektivet.
– USA er jo en aktør i Arktis. De er det allerede gjennom Alaska, men vil være en mye tyngre aktør hvis de i praksis får kontroll over Grønland, sier han.
Og ser man overordnet på det, er det ikke unaturlig at USA ønsker seg så mye kontroll og innflytelse over Grønland som mulig, ifølge Jakobsen.
– De har jo allerede hatt mye innflytelse der i 75-80 år. Amerikanerne okkuperte Grønland under andre verdenskrig, for å sikre at Nazi-Tyskland ikke skulle gjøre det samme. I tillegg har du Grønlands mange naturressurser som et poeng, og det faktum at eventuelle atomvåpen mellom stormaktene USA og Russland nødvendigvis vil krysse Grønland, sier han og legger til:
– Det er mange objektive strategiske muligheter for Grønland. Poenget er da at Arktis også er viktig, spesielt for Russland som er en arktisk stat og har de fleste arktiske kystlinjer. Kina, selv om de ikke er en arktisk stat, har også blikket på Arktis – ikke minst av økonomiske hensyn.
Les også: Donald Trump med julehilsen til Grønland: – Vi kommer!
Viktig rombase på Grønland
Danske Jon Rahbek-Clemmensen stusser litt over at Trump tar opp Grønland-spørsmålet igjen nå.
– Hvilke interesser har USA og Trump i eventuelt å «sikre seg» Grønland? Hva kan den reelle gevinsten være for amerikanerne? Er Grønlands naturressurser en del av dette puslespillet?
– USA har i utgangspunktet tre interesser på Grønland. For det første er Grønlands geografi militært viktig for USA, særlig på grunn av den amerikanske rombasen Pituffik på Nord-Grønland. For det andre har USA også interesse av de viktige mineralene som finnes på Grønland, særlig sjeldne jordarter, svarer lektoren.
For det tredje ønsker USA å hindre Kina i å få fotfeste på Grønland, forklarer Rahbek-Clemmensen.
– Men USA oppnår allerede alle disse interessene i dag, så USA har etter mitt syn ingen strategisk gevinst av å endre dagens situasjon, bortsett fra at USA kan ende opp med å betale regningen for driften av Grønland, som beløper seg til et sted mellom 750 millioner og 1 milliard dollar. Dagens situasjon er faktisk perfekt for amerikanerne, fordi de får sine interesser oppfylt samtidig som de slipper å betale regningen, mener han.
Kina, Russland og stormaktsspillet
Et viktig element ekspertene peker på, er altså hvordan Kina og Xi Jinping, og Russland og Vladimir Putin, ser på Grønland i spillet om Arktis.
– Hvor viktig er egentlig Arktis i dette stormaktsspillet? Og er Kina en reell aktør i Arktis?
– Både Kina og Russland er viktige aktører i Arktis, men på ulike måter. Russland er en militær og økonomisk stormakt i Arktis, som særlig fokuserer på å utvikle sine egne ressurser, som sjøruter, olje og gass og så videre, I sin egen del av Arktis og i sine nærområder, svarer Jon Rahbek-Clemmensen.
Dette ser man for eksempel også i Norge, påpeker dansken, fordi man grenser til det russiske kjerneområdet på Kola og i Barentshavet.
– Man merker det når Russland viser muskler. Kina er på sin side ikke en arktisk stat, og har ingen militær tilstedeværelse, men landet har også en interesse av å spille en rolle i regionen.
Kina bruker først og fremst investeringer, diplomati og vitenskapelig samarbeid for å oppnå dette, forklarer Rahbek-Clemmensen.
Arktis har vært preget av økt stormaktskonkurranse i mange år nå, og USA er svært påpasselig med å sikre sin egen posisjon, sier dansken.
– I dette spillet ser jeg imidlertid Grønlandsspørsmålet som en distraksjon som ikke vil styrke USAs posisjon. Det handler nok mer om Donald Trumps ego og politiske prosjekt for å vise amerikanske muskler enn om geopolitiske interesser, tror han.
– Det er valg på Grønland i april. Tror du Trumps og USAs agenda vil påvirke valget?
– Det vil det utvilsomt. Selvstendighet er ett av mange viktige spørsmål i grønlandsk politikk, og jeg tror at noe av den grønlandske interessen for å samarbeide med USA også handler om et ønske om å markere seg i en kommende valgkamp, mener Rahbek-Clemmensen.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Les også: Dansk politiker: Danmark kan kjøpe en del av USA
Les også: Ekspert om Putins grep: – Europa går ikke i den samme fella igjen (+)
---
Fakta om Grønland
- Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer.
- Grønland er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre, senest utvidet i 2009. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).
- Innbyggertallet i 2021 var 56.700.
- Hovedstad: Nuuk (Godthåb).
- Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
- Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark. Flertallet av arbeidsstyrken er sysselsatt i kommunen eller av hjemmestyret. Privat næringsliv finnes bare i liten utstrekning, og mest i håndverkssektoren.
- Norrøne bosettere fra Island etablerte seg på øya på 900-tallet. Den første gruppen ble ledet av Eirik Raude, ifølge sagalitteraturen. Bosetterne delte øya med inuittene som var kommet over fra Canada.
- Grønland var norsk skatteland fra 1260, men kontakten med de norrøne bosetningene gikk tapt rundt 1400.
- Etter at Norge ble underlagt Danmark, opprettholdt danskekongen sitt krav på Grønland. I 1721 innledet den norske presten Hans Egede en nykolonisering av øya. Han fant han de norrøne bosetningene forlatt og startet misjon blant inuittene.
- Da Norge ble skilt fra Danmark ved Kielfreden i 1814, fikk danskene beholde Grønland.
- I 1931 gjorde Norge krav på områder i Øst-Grønland, men Haag-domstolen fastslo i 1933 at Danmark hadde suverenitet over hele øya.
- Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en base nordvest på øya.
- Grønland fikk hjemmestyre 1. mai 1979. Grønland er fortsatt en del av Danmark, og øya er representert i Folketinget.
(Kilde: NTB / Store norske leksikon)
---
