– Det nærmer seg slutten på russisk gasseksport til Europa. Det eneste som er igjen er det som går gjennom Tyrkia, men det er ikke gitt at det heller vil fortsette, sier Steinar Vagstad til Dagsavisen.
Han er professor ved Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen (UiB), og følger nøye med på de økonomiske konsekvensene av Vladimir Putins krig i Ukraina.
En av disse konsekvensene handler om gass. Ved årsskiftet stengte nemlig Ukraina rørledningen som i nesten 60 år har transportert russisk gass til Europa. Russiske Gazprom bekreftet mandag morgen at eksporten av gass via Ukraina til Europa var stanset, etter at transittavtalen med ukrainerne gikk ut, ifølge NTB.
En transittavtale kan for eksempel defineres som gjennomførsel av varer eller ressurser fra ett land til et annet gjennom et tredje land – i dette tilfellet Ukraina.
Milliardgevinst går tapt for russerne
Russland fortsetter dog å eksportere noe gass til Europa, da via rørledningen TurkStream, som går under Svartehavet og når land i den europeiske delen av Tyrkia.
Gassen som gikk gjennom Ukraina, gikk videre til land som Slovakia, Østerrike og Ungarn.
– Men mye av den russiske gasseksporten var allerede avstengt. Russerne selger kun en liten andel gass til Europa sammenlignet med før fullskala-invasjonen av Ukraina begynte i 2022, påpeker Steinar Vagstad.
---
I 2021, før fullskala-invasjonen av Ukraina, utgjorde russisk gass 45 prosent av totalimporten i EU. Dette hadde falt til 18 prosent i juni i fjor, opplyste EUs energikommissær Kadri Simson da hun senere den høsten la fram en fersk rapport om EUs energiunion.
(NTB)
---
– For Ukrainas del vil det neppe bli voldsomme økonomiske konsekvenser (av transittavtalens slutt, journ.anm.). Mesteparten av inntjeningen deres forsvinner i kostnadene som transittavtalen medfører, fortsetter Vagstad.
Ukraina vil ifølge Business Insider tape rundt 1 milliard euro i årlige transittavgifter, men det blekner sammenlignet med det Russland og Gazprom forventes å miste i inntekter som følge av avtalen – rundt 5 milliarder euro, ifølge nettstedet. Det tilsvarer over 58 milliarder norske kroner.
Zelenskyjs beskjed
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj hevder utviklingen er «et av Moskvas største nederlag», ifølge blant andre CNN.
Ifølge Al Jazeera, som siterer ukrainske kilder, har den årlige inntjeningen på avtalen dessuten «kun» vært mellom 100 og 200 millioner dollar for Ukraina. Resten har gått til kostnader som transittavtalen har medført.
– At transittavtalen ikke fornyes, har ligget i kortene en stund. Derfor er den største markedsreaksjonen – som vi følger nøye – på en måte «tatt ut» fra før av, sier Ole R. Hvalbye til Dagsavisen.
Han er råvareanalytiker hos Skandinaviska Enskilda Banken (SEB).
Så vil man alltid få en reaksjon når man ser det faktiske «stoppet», som nå. Men det er ingen enorme svingninger å snakke om, forklarer han.
– I vår bok er ikke dette dramatisk. Det er mer «symbolsk dramatisk», kan vi si, for nå er det jo nesten helt stans i alt av rørgass fra Russland til Europa. Det er selvfølgelig med på å gjøre markedet mer nervøst, men det har vært priset inn en god stund, sier Hvalbye.
Les også: Donald Trump: – Putin har tapt
Fico og Slovakia
Slovakia, med landets omstridte og Putin-vennlige statsminister Robert Fico i spissen, har truet med å kutte støtten til drøyt 130.000 ukrainske flyktninger som befinner seg i landet som følge av at transittavtalen er historie, skriver BBC. Ifølge Fico taper Slovakia nærmere 500 millioner euro, nesten 6 milliarder kroner årlig, på Ukrainas beslutning.
– Slovakia har også truet med å stoppe eksport av elektrisk kraft til Ukraina. Men gjør de alvor av truslene, har for eksempel Polen signalisert vilje til å øke sin eksport til ukrainerne, forklarer Steinar Vagstad.
For Norge vil ikke den nyeste utviklingen ha noen vesentlig effekt, verken for gasspris eller mottakskapasitet, mener UiB-professoren.
– Husk at kontrasten er stor til for et par år siden, da det virkelig var gasskrise i Europa. Nå har Europa tilpasset seg forholdene. Europeiske land importerer mye mer fra blant andre Qatar og USA – og litt mer fra Norge også.
Vagstad mener imidlertid at den prorussiske utbryterrepublikken Transnistria øst i Moldova, og Moldova som helhet, kan rammes hardt av at transittavtalen nå er en saga blott. I Transnistria har folk allerede mistet varme og varmtvann som følge av at gassleveransen fra Russland strupes.
Les også: Ekspert om mulig Trump-effekt i Nato: – Veldig uheldig (+)
– Russland har jo veldig lyst til å selge gassen
– Hvilke mottrekk ser du eventuelt for deg fra russisk side nå?
– Det er blitt spekulert på at russerne fram til nå har vært tilbakeholdne med å bombe ukrainsk gass-infrastruktur, i frykt for å ramme egen gassleveranse. Nå forsvinner jo det hensynet. Samtidig har jo Ukraina begynt å angripe mål inne i Russland, og russiske anlegg for gass er også sårbare. Så det er ikke gitt at Russland for eksempel vil ramme ukrainsk gass-infrastruktur nå heller, svarer UiB-professor Vagstad.
Før invasjonen av Ukraina i 2022 leverte Russland rundt 35 prosent av Europas eksport av naturgass gjennom rørledninger, ifølge Al Jazeera. Etter at Russlands eldste gassrute til Europa, som har vært i drift i flere tiår, nå ble stengt, har Russlands andel der sunket til under 10 prosent.
Konkret hvor hardt Russland rammes av at transittavtalen i Ukraina ikke videreføres, er vanskelig å anslå, mener UiB-professoren. Men han sier summen av all tapt gasseksport er et hardt slag for russerne og president Putin.
– Russland har jo veldig lyst til å selge gassen sin. Det er gunstig å eksportere gass i rør, for den kan du sende nærmest uforedlet rett ut i kranene til forbrukerne. Det er en voldsomt effektiv måte å selge gass på, poengterer Vagstad.
Les også: Niinistö om Donald Trump og Nato: – En risiko for Europa (+)
Putins blikk mot Kina
Han mener Russlands alternativer er langt fra like gode nå som før 2022, da det var gode tider for gasshandelen deres i Europa.
– Russerne har et ønske om å «vri» eksporten sin til Kina, India og så videre. Men det er langt til de markedene. Det vil ta mange år å få til den vridningen, slik jeg ser det, sier professoren og tilføyer:
– Dessuten kommer ikke Kina og India til å gjøre seg sårbare og avhengige av russisk gass på den måten Europa gjorde det før Ukraina-krigen. Og jeg tror ikke Europa kommer til å gå i samme felle de neste 100 årene. Så fullskala-krigen Putin startet i 2022 har effektivt ødelagt et kjempegodt marked for en viktig russisk eksportvare.
– Professor Steinar Vagstad ved UiB mener Russland nå vil vri handelen mot land som Kina og India, men at disse landene ikke vil gjøre seg like avhengig av russisk gass som det Europa har gjort. Hva tenker du om den uttalelsen?
– Han har et godt poeng. Det er veldig naturlig å se etter alternative kunder for Russland. Gassen skal jo selges i et annet marked, og russerne retter seg mot Østen. Men personlig tror jeg at land som Kina og India vil jakte flere spotkjøp. Da snakker man om såkalte spotvolumer, svarer råvareanalytiker Ole R. Hvalbye.
– Hva legger du i det?
– Kjøp av kortere kontrakter. For eksempel noen skipslaster med gass i ny og ne. Du forhandler deg til kontrakter på en og en last, for eksempel, og så leveres lasten om 15-25 dager. Slik handel er selvfølgelig mindre forutsigbart for selger, men langt mer fleksibelt for kjøperen. Jeg tror land i Asia kan ane en mulighet for økt fleksibilitet og i tillegg mulig rabattert pris fra Russland nå, med tanke på situasjonen i Europa.
– Alt handler om tilbud og etterspørsel. Fordelen med gasshandelen, i et scenario der Kina og India får rabatterte priser, er at noe av gassen vil komme ut på verdensmarkedet gjennom videresalg. Da kan kanskje store amerikanske aktører selge mer gass til Europa, for eksempel.
Les også: Ekspert: – Et stort, symboltungt nederlag for Russland (+)
Peker på eksempel fra Tyskland
Hvalbye ønsker samtidig å understreke et poeng om gassvolumet det er snakk om etter at kranen ble skrudd igjen i Ukraina.
– Det som har vært den gjenstående operative rørledningen i Ukraina, som nå altså er skrudd igjen, har levert 0,36-0,37 terawattimer per dag. Til sammenligning leverer Norge rundt 3,4 terawattimer per dag til gasskunder sørover i Europa. Så det er ikke snakk om enorme volumer, og markedet har i tillegg rukket å omstille seg.
Men nå er nesten alle avtaler med Russland brutt i Europa, og dét i seg selv er jo en dramatisk utvikling, understreker analytikeren.
– Det kan være et tegn på en vedvarende isfront mot øst. Så symbolikken er tung, sier Hvalbye.
– Historisk i krig har man likevel sett handel. Det gikk for eksempel gass fra øst til vest i Tyskland gjennom Berlinmuren. Men i denne konflikten er linjene veldig harde. Nå stoppes gasshandelen med Europa fra Russland, og det er sånn sett en bekymring for markedet, legger han til.
Les også: Ekspert: – En bragd at Ukraina har overlevd (+)
Les også: Putin om 2025: – Alt skal bli bra
Les også: EU varsler tiltak mot skyggeflåte av skip som omgår sanksjonene mot Russland
