– Alt for ofte er et slag det første tegnet på at noen lever med udiagnostisert atrieflimmer.
Det sier Chris Gale, professor i kardiovaskulær medisin ved Univseritetet i Leeds og kardiolog ved Leeds Teaching Hospitals NHS Trust, ifølge BBC.
En gruppe engelske leger og forskere ved Leeds Teaching Hospitals NHS Trust og Universitetet i Leeds har nemlig utviklet en algoritme som oppdager risikopasienter ved å skanne pasientjournaler, skriver The Guardian.
Algoritmen leter etter kjennetegn på atrieflimmer, en hjerterytmeforstyrrelse der hjertet slår uregelmessig, og ofte for fort, skriver Helsenorge. Dette gir økt risiko for hjerneslag.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
Finner mønstre
Verktøyet bruker maskinlæring, en form for kunstig intelligens som finner mønstre i store datamengder, ifølge Store Norske Leksikon. Dermed beregner den individets risiko for å få sykdommen basert på alder, kjønn, etnisitet og andre medisinske tilstander.
Legene tror at mange lever med tilstanden uten å være klare over det fordi de ikke har symptomer, ifølge The Guardian. 74 år gamle John Pengelly fra Bradford i England deltok i prosjektet, og var én av dem som ikke hadde symptomer. Han er takknemlig for at sykdommen ble oppdaget i pasientjournalen hans under prosjektet, skriver BBC.
– Du tror aldri at slike ting kommer til å skje med deg, sier han.
De som identifiseres med høy risiko for atrieflimmer tilbys en elektrokardiografi-måler (EKG). Da kan de måle hjerterytmen to ganger daglig i fire uker, i tillegg til hver gang de føler hjertebank, skriver The Guardian.
John Pengelly tar nå han medisiner daglig for å redusere risikoen for hjerneslag.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Lever med tilstanden
Atrieflimmer er en av de vanligste forstyrrelsene av hjerterytmen. I 2021 ble det registrert 62.385 personer med atrieflimmer i Norge, skriver Store Norske Leksikon.
Sykdommen øker faren for blodproppdannelser i venstre forkammer, som kan løsne og føres med blodet til viktige arterier, for eksempel i hjernen. Det er dette som kan forårsake hjerneslag.
Det er menn som har størst sannsynlighet for å få atrieflimmer. Det er også spesielt utbredt blant eldre med høyt blodtrykk eller hjerteproblemer. Diabetes, høyt alkoholforbruk, lungesykdommer og for høyt stoffskifte er andre risikofaktorer, skriver Helsenorge.
Det finnes to behandlingsmåter for å få tilbake normal hjerterytme: rytmeregulerende legemidler og elektrisk behandling.
Mer enn halvparten av dem som diagnostiseres med kortvarig atrieflimmer, får tilbake hjerterytmen innen to dager med behandling. For noen kan det likevel være en kronisk sykdom, skriver nettsiden.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
På nivå med utdannet lege
De siste årene har kunstig intelligens gjort store framskritt, og man ser stor tilpasningsevne for bruken av KI innen medisin, skriver OsloMet.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet arbeider Helsedirektoratet for tiden med å innføre KI i helse- og omsorgssektoren for å effektivisere tjenester og redusere ventetider.
– Teknologien er jo fortsatt relativt ny og umoden, men vi i ser allerede nå gode eksempler på at KI-systemer kan bidra til få ned ventetidene, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til NTB.
I august i fjor testet en gruppe forskere fra Masachusetts i USA hvor godt ChatGPT fungerer som verktøy i helsetjenesten. ChatGPT er basert på kunstig intelligens, og brukes til å stille spørsmål og føre samtaler.
Verktøyet hadde 72 prosent korrekt i kliniske beslutninger, som er på nivå med en nyutdannet lege, skriver NTB.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
