Etter at Donald Trump vant presidentvalget i USA nylig, er Natos framtid ett av flere store spørsmål innen europeisk og internasjonal sikkerhetspolitikk. Trump har tidligere krevd at europeiske Nato-land må betale mer for eget forsvar, men han har også truet med å trekke USA helt ut av alliansen.
Seniorforsker Karsten Friis jobber ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har blant annet Nato som spesialfelt.
Han følger utviklingen med stor interesse, og trekker fram en mulig uheldig konsekvens av Trumps gjeninntreden i Det hvite hus: At Nato-land i Europa går løs på en intern «beauty contest» (norsk: skjønnhetskonkurranse) seg imellom.
– Et scenario er at USA viser mindre interesse for Europa under Trump, og dermed blir mindre engasjert i Nato. Da kan det være at øvrige Nato-land forsøker å kompensere for det, ved å si at «da skal vi i hvert fall sørge for at amerikanerne er her» (hos oss, journ.anm.) i en bilateral kontekst, sier Friis til Dagsavisen.
En bilateral avtale angår eller forplikter to parter, kontra én (unilateral) eller flere (multilaterale) parter.
Ideen om et «Fort Trump» i Polen
– Forrige gang Trump var president så vi tegn på det jeg mener, for eksempel med Polen som ville tiltrekke seg oppmerksomheten hans. De foreslo en egen base som skulle hete «Fort Trump», sier Friis.
Nupi-forskeren viser til at Polens Trump-vennlige president Andrzej Duda tidligere har tilbudt seg å betale for et såkalt Fort Trump, en permanent amerikansk base. Ideen ble imidlertid ikke noe av.
– Når det gjelder Trump og Polens president Duda, er de fra samme «intellektuelle leir». Begge er konservative, de kritiserer det «venstreorienterte etablissementet» i henholdsvis USA og Europa, noe som definitivt gjør at de kan finne et «felles språk», har Tomasz Smura ved den polske tankesmia Casimir Pulaski Foundation sagt til Dagsavisen tidligere.
Han la til at Duda ser på forholdet til Trump som prestisjefylt for sin egen del.
– Slike tendenser (forsøk på å vinne Trumps gunst, journ.anm.) kan vi få se i Donald Trumps presidentperiode også denne gangen. Slik er det når det er frykt for at noe kan «rakne». Og det er min store frykt at det kan skje, for det er veldig uheldig og vil ikke gagne Nato, sier Karsten Friis.
– Hvorfor ikke?
– Fordi alliansen er et fellesskap. Man er sterke sammen, ikke hver for seg. Hvis «alle» europeiske Nato-land løper til Washington D.C. og gjør seg så lekre som mulig, med egne mål om få nye, bilaterale fortrinn med USA, så vil jo ingen få det, svarer den norske Nupi-forskeren og tilføyer:
– I den forstand at USA ikke kan være overalt, alltid. Så man vil egentlig ikke kunne oppnå noe med en slik sjarmoffensiv, annet enn å undergrave hele Nato som system.
Universitetslektor Linde Desmaele, ekspert på forholdet mellom USA og Europa ved Leiden University i Belgia, har vært inne på samme spor som Friis. Til The Brussels Times har hun uttalt følgende om forholdet mellom et Trump-ledet USA og EU, som inkluderer en rekke Nato-land:
– Under Trump forventer jeg en preferanse for bilaterale relasjoner med enkeltland som Trump ser felles interesser med, framfor med EU som helhet, sa Desmaele.
Et godt argument for Natos del
Paal Sigurd Hilde er professor og forsker ved Institutt for forsvarsstudier (IFS). Nylig uttalte han til Dagsavisen at en kriseløsning for europeiske Nato-land kan være et eget «mini-Nato» i Nord-Europa, dersom det skulle vise seg at Trump vil trekke USA ut av alliansen eller skru ned amerikanernes engasjement i den.
Dagsavisen spør professoren hva han tenker om Karsten Friis’ frykt om en intern «skjønnhetskonkurranse» opp mot Trump og USA:
– Kan det være et problem hvis mange Nato-land forsøker seg på egne, bilaterale avtaler med amerikanerne?
– Kanskje. Men USA har jo hatt, gitt at de er så store, en tendens til å gruppere land sammen i utenriksspørsmål, sier Hilde til Dagsavisen.
For eksempel har det amerikanske utenriksdepartementet sett på Norden og Baltikum (Estland, Latvia og Litauen) som én region, forklarer han.
– Så har USA også bilaterale forbindelser med andre land, men det vil jo ikke være så hensiktsmessig for USA å ha 30 bilaterale forhold.
Og for USA er dét et godt argument i Natos favør, påpeker Hilde.
– For i Nato kan amerikanerne samle sine europeiske allierte rundt ett bord, og har «kjøttvekten» til stort sett å få dem til å være med på det som USA vil. I så måte er Nato-deltakelse kjempenyttig for dem, også i fortsettelsen.
Les også: Nato-ekspert om USA: – Europa ser skriften på veggen (+)
Tror ikke på USA-exit
Både Hilde og Friis har uttalt at de ikke tror at Trump vil trekke USA helt ut av Nato. Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er av samme oppfatning.
– Jeg tror vi kommer til å lykkes med å holde USA inne i alliansen. Måten å gjøre det på er å forklare USA og Donald Trump hvorfor det er lurt for dem å bli værende, samtidig som man viser at man betaler mer for eget forsvar, som mange land nå gjør, sa Eide til Dagsavisen nylig.
Har du sett denne? Her trener de på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Les også: Advarer: – Vi må unngå en nordisk «viking-klubb» i Nato (+)
Les også: I en «ukjent» by viser Nato muskler. Målet er å skremme Putin (+)
---
Fakta om Nato
- 4. april 1949: Atlanterhavspakten undertegnes av 12 land – Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA.
- 1952: Tyrkia og Hellas går med.
- 1955: Tyskland blir medlem.
- 1999: Alliansen blir ytterligere utvidet med Polen, Tsjekkia og Ungarn.
- 2004: Stor utvidelse med Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia.
- 2009: Kroatia og Albania blir Nato-medlemmer.
- I 2017 går Montenegro inn. Nord-Makedonia følger etter i 2020.
- Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 blir Finland medlem i 2023 og Sverige i 2024. Nato teller nå 32 medlemsland.
- Atlanterhavspaktens artikkel 5, som sier at et angrep på ett medlemsland er et angrep på alle, har kun blitt utløst én gang – etter terrorangrepet i USA 11. september 2001.
- Angrepet utløste en 20 år lang USA-ledet Nato-operasjon i Afghanistan. Nato trakk seg ut i 2021, noe som førte til at Taliban på ny grep makten.
- Som et svar på Russlands annektering av Krim-halvøya i Ukraina i 2014 besluttet Nato-landene at de skulle bruke 2 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar.
- I 2024 er det ventet at 23 medlemsland når toprosentmålet.
- I 2024 er det også 25 år siden Nato opprettet en styrke i Kosovo (KFOR). Operasjonen er den mest langvarige i Natos historie.
- Ingen medlemmer har noen gang trukket seg ut av Nato. Men Frankrike trakk seg ut av den militære kommandostrukturen i 1966 i protest mot amerikansk dominans. Det førte til at Nato-hovedkvarteret ble flyttet fra Paris til Brussel.
(Kilde: NTB)
---
