– Barn står overfor en lang rekke kriser, fra klimasjokk til nett-farer, og disse ligger an til å forsterkes i årene som kommer, sier Unicef-sjef Catherine Russell.
– Avgjørelsene verdens ledere tar i dag – eller unnlater å ta – avgjør hvilken verden barna vil arve. Tiår med framgang, særlig for jenter, trues, fortsetter Russell.
Onsdag lanserte FNs barnefond Unicef sin rapport over status for verdens barn i 2024. Der spør de seg hva slags framtid verdens barn kan vente seg. På mange måter er framtida nå, skriver de videre.
– Dessverre lever dagens barn i en verden fylt med kriser, fattigdom og diskriminering. Der altfor mange fratas muligheten til å oppnå sitt fulle potensial. Vi kan og må gjøre det bedre, skriver Unicef.
Flere utfordringer
Rapporten ser på utfordringene og endringene dagens barn står overfor. Blant annet løfter den fram tre såkalte «megatrender» som i stor grad vil påvirke barns liv fra nå og fram til 2050: befolkningsendringer, klima- og miljøkriser og ny teknologi.
FN-rapporten trekker fram flere endringer vi kan vente oss framover:
- Åtte ganger så mange barn rundt i verden kommer til å bli utsatt for ekstreme hetebølger på 2050-tallet, sammenlignet med i dag.
- Tre ganger så mange barn vil stå overfor elver som går over sine bredder sammenlignet med på 2000-tallet hvis dagens utvikling fortsetter.
- Nesten dobbelt så mange barn ventes å utsettes for skogbranner.
- Mange flere barn kommer også til å leve gjennom tørker og tropiske sykloner.
Det er særlig barn i Øst- og Sør-Asia, Stillehavsregionen, Midtøsten, og Nord-, Vest- og Sentral-Afrika som ligger an til å bli hardest rammet av de stadig flere hetebølgene som FN-organet trekker fram.
Det er ventet at andelen barn i befolkningen vil være størst i landene sør for Sahara og i Sør-Asia på 2050-tallet.
Teknologiske framskritt er et av de store temaene rapporten undersøker. Framtidig teknologi kommer med lovnader om drastiske forbedringer i barns liv, står det i rapporten. Men det kommer ikke uten utfordringer, som misbruk av personlig informasjon og at barn utsettes for skadelig innhold. Det er også et digitalt klasseskille i verden. Nesten 95 prosent av innbyggerne i høyinntektsland er koblet på internett, mot rundt 25 prosent i lavinntektsland.
Les også: Espen Barth Eide: – Vi har sviktet alle menneskene i Gaza og på Vestbredden
– Betalt med liv
Mye av rapporten vies til den pågående klimakrisa i verden, og hvordan konsekvensene av den rammer barn. Rundt 1 milliard barn bor i land der risikoen for miljøkatastrofer er høy. Det betyr utfordringer for barn blant annet i form av forurensing, sykdommer og ekstremvær. I tillegg påvirker det skolegang, sikkerhet, mental helse og tilgang på mat.
En nylig rapport fra Lancet Countdown, som 122 forskere har vært med på å lage, viser hvordan klimaendringene utgjør en stadig større trussel mot folks helse.
I åtte år har de fulgt med på 15 ulike indikatorer, og av disse er ti nå på et rekordhøyt nivå, ifølge rapporten. Ekspertene tegner et dystert bilde av hvordan manglende håndtering av klimaendringene fører til mer død, skriver NTB.
– Den bortkastede tida blir betalt med liv, skriver ekspertene.
Blant indikatorene er dødsfall som følge av ekstremvær, eldre som dør av varme, spredningen av smittsomme sykdommer og matmangel som følge av at avlinger blir ødelagt av tørke og flom, ifølge NTB.
Klimakrisa gjør blant annet barn mer sårbare for sykdommer. Økte gjennomsnittstemperaturer har blant annet ført til mer mygg, og med det større fare spredning av myggbårne sykdommer som malaria, denguefeber og zikaviruset.
En egen rapport om forurensing i verden i 2024, viser også at luftforurensing er en ledende dødsårsak blant barn under fem år. I 2021 ble luftforurensing koblet til 709.000 dødsfall blant barn under fem år.
– Verden vet allerede hva som må gjøres for å begrense de verste konsekvensene av klimaendringer, sier Unicef-sjef Russell, ifølge The Guardian.
– Ungdomsledere har vært tydelige – med rette – i å oppfordre ledere til å stå ved klimaløftene sine. Å ignorere de oppfordringene er å svikte framtida til barn og unge. Vi kan ikke la det skje, fortsetter hun.
Les også: Efta-domstolen sender striden om innleieforbudet tilbake til Norge
Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)
Les også: Flere kabelbrudd i Østersjøen – Tyskland, Sverige og Finland etterforsker
