---
Tirsdag 26. november blir det klart: Får Hadia Tajik eller Kamzy Gunaratnam andreplassen på stortingsvalglista til Oslo Ap? Tajik er innstilt av flertallet i nominasjonskomiteen, men det er ikke gitt at det ender slik.
Gunaratnam vil ha kampvotering, og tirsdag samles delegatene i de forskjellige lokallagene for å komme med den endelige avgjørelsen.
Det kan bli jevnt. For å ha flertall trenger man 130 stemmer, hvis samtlige 259 delegater møter.
Partileder Jonas Gahr Støre er enstemmig innstilt på førsteplass, mens nestleder Jan Christian Vestre innstilles på tredjeplass. Innstillingen er delt om fjerdeplassen mellom Agnes Viljugrein og Trine Lise Sundnes.
Dagsavisen har snakket med både Tajik og Gunaratnam før avgjørelsen faller.
---
---
Hvem: Kamzy Gunaratnam (36)
Hva: Stortingsrepresentant for Ap.
Hvorfor: Kjemper om en plass på Stortinget.
---
Åtte av ni medlemmer i Oslo Arbeiderpartis nominasjonskomité innstiller Hadia Tajik på andreplassen, mens ett av medlemmene går inn for Kamzy Gunaratnam.
«Jeg er klar, og håper på fornyet tillit. Det å stå i en mindretallsdissens er tøft. Jeg hadde ikke gjort det om det ikke hadde vært for den sterke støtten fra de mange lokale tillitsvalgte og medlemmene som ber meg om å stå på videre.», skrev Gunaratnam på Facebook etter at nominasjonskomiteen hadde sagt sitt.
Hadia og jeg samarbeider godt, og vi har et veldig godt forhold. Det er dere i media som skaper en «kamp og krig» mellom oss, som egentlig bare er en god demokratisk prosess.
— Kamzy Gunaratnam (Ap)
Noen timer tidligere møter Dagsavisen Kamzy Gunaratnam på hennes kontor på Stortinget. Vi møter en blid Ap-representant, full av pågangsmot og optimisme.
Situasjonen nå er ikke helt ulik den Oslo Ap sto i før 2021-valget. Også da var det uenigheter om hvem som skulle representere partilaget på Stortinget, og da, som nå, sto en av kampene om andreplassen på lista. Både Kamzy Gunaratnam og Zaineb Al-Samarai ønsket seg plassen, og flertallet i nominasjonskomiteen innstilte på Al-Samarai. Men Gunaratnam tok kampvotering og vant med 18 stemmer.
– Nå er det igjen kamp om nominasjonsplassene, og du går til kampvotering 26. november. Tar du en stor risk her når det gjelder ditt eget politiske liv?
– Jeg tar dette med knusende ro. Hva er det verste som kan skje, liksom? Oslo Ap tåler en diskusjon om både kandidater og politikk. Det er det politikk handler om. Uansett hva utfallet blir, skal jeg fortsette å bidra til fellesskapet og i sosialdemokratiet.
Les også: Hadia foreslås på sikker plass – men Kamzy gir ikke opp
Handler ikke om maktkamp
Hvordan er egentlig forholdet mellom Kamzy Gunaratnam og Hadia Tajik etter en hel høst med nominasjonskamp? spør Dagsavisen.
– Hadia og jeg samarbeider godt, og vi har et veldig godt forhold. Det er dere i media som skaper en «kamp og krig» mellom oss, som egentlig bare er en god demokratisk prosess. Så jeg tenker at Ap har masse flinke folk, og vi skal være glade for alle som har lyst til å være med å bidra. Vi skal være glade for alle som har lyst til å gå på jobb for Aps løsninger. Tenk om det hadde vært motsatt – at vi måtte lete etter kandidater som vil gjøre en jobb, hehe.
– Så det handler ikke om maktkamp?
– Det handler ikke om maktkamp, og det handler ikke om at jeg skal ha en jobb å gå til. Det her handler om at dette er debatt, demokrati, hvor de beste løsningene må diskuteres, de beste menneskene til jobben må diskuteres og kandidatene til rollene må diskuteres. Så jeg mener at folk må ha litt lave skuldre, puste litt og ikke drive med overdramatisering.
Les også: Hadia Tajik: – Oslo er min by (+)
Les også: Rekord i grove forbrytelser mot barn i krig: – Bestialsk (+)
– Ikke så viktig det som skjer med meg
– Hvordan påvirker medieoppmerksomheten rundt nominasjonsprosessen deg?
– For det første så leser jeg ikke så mye av det, men jeg får jo med det som blir sagt og skrevet, sånn overordnet. Jeg mener at det er mange journalister og kommentatorer som må sette seg inn i det som faktisk skjer i partiene, og slutte å spekulere, sier hun, som mener at spekulasjonene bare skaper bare en ting: Mistillit til politikken.
– Du er fra Groruddalen og Oslo øst, og har på mange måte vært deres representant på Stortinget. Det kanskje vært naturlig at du fikk den andreplassen?
– Jeg tror ikke at det er så viktig at akkurat jeg har den plassen, bare fordi jeg er fra Oslo øst. Men jeg tror at en liste som har både Jonas Gahr Støre (Vestre Aker) og Jan Christian Vestre (Nordre Aker) også burde ha med en person med tung forankring i Oslo øst.
– Men hvis du skulle miste plassen på Stortinget, hvordan ser du for deg veien videre da?
– Vi har de posisjonene vi har så lenge folk har tillit til oss. Og det å bli diskutert er en del av demokratiet. Og enten så går det bra, ellers så … går det faktisk bra, uansett!
– Livet kan ikke planlegges
Da skoleflinke Kamzy Gunaratnam (36) ble nektet av foreldrene å ta yrkesfag på videregående, ble hennes politiske engasjement vekket. Kanskje startet det allerede da hun var barn på Sri Lanka.
– Bakteppet var den ufattelig brutale krigen på Sri Lanka, som drepte veldig mange tamiler. Det var et folkemord som skjedde, sier hun stille.
– Det andre var dette med yrkesfag, sier hun.
Engasjementet hennes tok henne uansett inn i AUF, videre til varaordførerstolen i Oslo, og så til Stortinget. I andre etasje i stortingsbygningen har Gunaratnam sitt kontor. Ikke store greiene, men i demokratiets mekka i Norge, føles det likevel stort.
– Hva slags yrkesbakgrunn har du, ved siden av å være politiker?
– Jeg har hatt en rekke jobber i stiftelser og frivillige organisasjoner, så engasjementet mitt har vært ganske forankret til å gjøre en forskjell for Oslo på ulike måter. Jeg kan brukes til mye!
Gunaratnam og familien kom til Norge da hun var tre år gammel. Hennes første møte med Norge var Hammerfest, hvor hennes foreldre, som de fleste tamiler i Nord-Norge den gang, jobbet i fiskeindustrien. Siden flyttet de sørover, til Oslo og Groruddalen, hvor de har bodd flere steder.
At hun skulle bli stortingsrepresentant var aldri i hennes tanker.
– Jeg har aldri hatt en politisk agenda for meg selv. Jeg har engasjert meg, men har aldri planlagt for posisjonene i altfor lang tid i forveien. Livet kan ikke planlegges.
– Helt ærlig, hvis du hadde fortalt 18 år gamle Kamzy at hun skal overleve et terrorangrep, blir varaordfører i Oslo og deretter stortingsrepresentant, så hadde jeg fortalt deg: Det skjer aldri. Men det skjedde, derfor er vi her.
Det (Utøya) har på mange måter forsterket engasjementet mitt. Politikk ble enda mer alvorlig – livsviktig rett og slett.
— Kamzy Gunaratnam (Ap)
Måtte overtales av Raymond
Lederverv i AUF i Oslo, seks år som varaordfører i Oslo og videre til Stortinget ved forrige valg.
– Hender det at du må stoppe opp, og tenke, hva skjedde?
– Dette har jo skjedd over 15 år. Da jeg ble valgt som leder av AUF i Oslo i 2009, tenkte jeg ikke lenger fram enn den perioden jeg var valgt for. Jeg har aldri tenkt at noe er automatisk. Jeg har tatt år for år, periode for periode. Jeg har vært veldig opptatt av å gjøre grundige vurderinger ut fra et engasjement, og ikke vane, sier hun.
– Du måtte overtales til å ta vervet som varaordfører?
– Det var fordi jeg oppfattet den rollen som en mer symbolsk rolle. En rolle som man får på slutten av karrieren sin. Så da påtroppende byrådsleder Raymond Johansen (Ap) foreslo det, sa jeg fort nei, men lot meg overtale, da han ba meg bruke rollen til å være spydspiss i verdidebatter om ytringsfrihet, mangfold og likestilling.
– Var det naturlig for deg å velge Ap?
– Det var ingen automatikk i det. Som sagt var jeg skoleflink, og jeg brukte mye tid på å lese meg opp på de ulike partiene. Selve partiprogrammet var nå en ting. Det som interesserte meg, var partienes historie. Og Ap har en stolt historie som jeg lot meg fascinere av. Men det som var utslagsgivende var ideologien. At vi skal kjempe for fellesskapet, og forstå den tiden vi lever i og gi svar som folk kan tro på. Det har blitt en rettesnor.
– Du er også en av de overlevende fra Utøya. Hvordan har en sånn tragisk hendelse preget din politiske karriere?
– Det har på mange måter forsterket engasjementet mitt. Politikk ble enda mer alvorlig – livsviktig rett og slett. Det handler om hva vi gjør, og hvilket samfunn vi skaper. En annen ting er at jeg mistet mange av mine venner der ute. Unge mennesker jeg var mentor for. Dermed ble også ansvaret for å kjempe en kamp på vegne av de også viktig.
Les også: Utøya-overlevende som har fått makt i Arbeiderpartiet
Abort og kvinnehelse
Kamzy Gunaratnam brenner særlig for kvinnehelse, og mener hun ellers har et bredt engasjement.
– Jeg er opptatt av et inkluderende samfunn. Og uansett hvilken komité jeg har sittet i, uansett hvilken rolle jeg har hatt, så har jeg spurt meg selv: «Hvordan kan jeg bruke denne rollen til å skape et mer inkluderende samfunn?», sier Gunaratnam.
– Nå sitter jeg i helsekomiteen, og da er mitt spørsmål: «Hvordan sørger vi for at helsepolitikken er mer inkluderende?» Og jeg er veldig opptatt av mangfoldskompetansen. Om du er kvinne, om du er skeiv, om du har innvandrerbakgrunn, om du er ung, voksen eller gammel, så skal helsetjenesten, den offentlige helsetjenesten, ha kompetanse til å gi deg nødvendig helsetjenester. I dag er den ikke bra nok for transpersoner eller innvandrerkvinner, for eksempel. Så dette er et ansvar vi må ta.
– Abortspørsmålet er også noe du er veldig opptatt av?
– Abortspørsmålet er et kvinnehelsespørsmål. Og for første gang på 50 år så skal vi lage en helhetlig ny lov. Og uansett hva du heter, så bør du ønske deg en ny lov, for den gamle loven ble skrevet i en annen tid, i et annet samfunn.
– Den gjenspeiler ikke dagens praksis. Loven ble skrevet i en annen tid, hvor teknologien ikke hadde kommet så langt den har i dag. Den gang var abort et kirurgisk inngrep, men i dag er flesteparten av alle aborter, rundt 95 prosent, medikamentell abort. Man trenger en ny lov som rett og slett gjenspeiler tiden vi lever i.
Les også: Satt i abortnemnd: – Kvinnene er nervøse, fortvilte og redde
– Du stiller feil spørsmål
– Er det blitt for enkelt å ta abort?
– Du stiller feil spørsmål. Spørsmålet er: Kan norske kvinner i dag bestemme over sin egen kropp uten å bli umyndiggjort av andre? Svaret er nei. For det er det abortrettigheter handler om, retten til selvbestemmelse.
– Vi er gode til å bruke prevensjon i Norge, men kvinner kan også bli gravide selv om det brukes prevensjon. Så det er veldig viktig at vi ikke mistenkeliggjør de som ønsker å ta abort. Gjør vi det vanskelig og utilgjengelig, da ender man opp med å ta ulovlig abort eller reiser til utlandet. Det er farlig, og det setter kvinners liv i fare. Så en liberal abortlov betyr heller ikke at folk tar abort senere. Det har vi masse dokumentasjon på. Men vi må ha en abortlov som ikke ydmyker kvinner, og ikke setter dem gjennom en ekstra strafferunde.
– Dere vil fjerne abortnemnda helt?
– Vi skal ha nemnd etter uke 18, men det blir et bedre nemndsystem. Vi skulle gjerne endre navnet på det, men Språkrådet var ikke med på det. Vi behandler lovforslaget nå i helse- og omsorgskomiteen. Så vil vi komme med en innstilling tirsdag 26. november, sier Gunaratnam, som godt vet at det er samme dag som hun skal ut i kampvotering.
– Er det flertall for en ny abortlov?
– Vi har fått indikasjoner på at det går mot et flertall på Stortinget, ja, avslutter Gunaratnam.
Les også: – Vi trenger en betydelig andel som velger yrkesfag
Les også: Byrådet: Oslo skal bli landets største innen lærebedrifter
Les også: Ap: Vil utrydde livmorhalskreft blant alle kvinner innen fem år
