Politikk

Frykter Trump, vil ha tettere forsvarssamarbeid med EU

Donald Trump og republikanerne har skapt usikkerhet om hvorvidt USA faktisk vil forsvare Europa. En konsekvens av det bør være at Norge bør knytte seg tettere til EU i utenriks- og forsvarspolitikken, mener EØS-utvalget.

Torsdag formiddag leverte EØS-utvalget sin rapport. Utvalget kom i stand som et gjennomslag for Senterpartiet i regjeringsplattformen, og skal både vurdere Norges erfaringer med EØS-avtalen, men også se på andre land som står utenfor EU sitt forhold til EU.

I sin rapport bruker utvalget mye tid på utenriks- forsvars- og sikkerhetspolitikk. Et flertall i utvalget anbefaler at Norge knytter seg tettere til EU i utenriks- og forsvarspolitikken som følge av den usikre tiden i Europa i kjølvannet av Russlands invasjon av Ukraina.

– Krig og konflikt i våre nærområder, økende stormaktrivalisering og usikkerhet om USAs framtidige engasjement i Europa, har bidratt til et atskillig mer krevende utenriks- og sikkerhetspolitisk landskap det siste tiåret, både for EU-statene og Norge, skriver utvalget i rapporten.

De peker på at selv om det er Nato som har ansvaret for forsvarssamarbeidet mellom Europa og USA, har Russlands invasjon av Ukraina bidratt til å styrke det sikkerhetspolitiske samarbeidet mellom EU-landene.

– Omveltningene i løpet av det siste tiåret tydeliggjør behovet for tettere utenriks- og sikkerhetspolitisk koordinering og samarbeid med EU, og aktualiserer spørsmålet om i hvilken grad EØS-avtalen er en mulig plattform for å videreutvikle dette. Utvalget har merket seg at EU det siste tiåret har styrket seg som utenrikspolitisk aktør, og nå viser økende vilje og kapasitet til å handle raskt og spille en stadig viktigere utenriks- og sikkerhetspolitisk rolle, skriver utvalget, som er ledet av Fellesforbundets Line Eldring.

Tettere samarbeid

I kapittelet om utenriks- og forsvarspolitikk kommer utvalget med noen tydelige anbefalinger:

  • Norge bør fortsette å søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar.
  • Norge bør knytte seg til relevante nye EU-initiativer også når de faller utenfor EØS.
  • Regjeringen bør følge opp EUs ambisjon om et strategisk partnerskap, med sikte på en nærmere avklaring av hvordan et slikt samarbeid kan utformes.
  • Utvalget vil understreke alvoret i den sterkt forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen. I Europa står vi i dag overfor den mest krevende situasjonen siden andre verdenskrig.
  • I tillegg foreslår et flertall av utvalget at i tillegg til vår deltakelse i et sterkt Nato, bør Norge foreta et taktskifte i vårt samarbeid med EU for å trygge vår sikkerhet, gjennom ytterligere å forsterke båndene til våre europeiske allierte og naboer.

Ett medlem, Christian Anton Smedshaug, har tatt dissens på dette punktet.

– Utvalget mener at det er viktigere enn noen gang å videreutvikle samarbeidet med EU for å trygge Norge. Et tettere samarbeid med EU står ikke i motsetning, men må ses som et supplement, til det allierte samarbeidet i Nato. EUs økonomiske og industripolitiske virkemidler kan bidra til å styrke Natos samlede forsvarsevne, skriver utvalget.

Utvalgsleder Line Eldring og utvalget som har gått gjennom erfaringene med EØS-avtalen leverer utredningen sin til utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) torsdag.

De viser til Forsvarskommisjonen, som ble lagt fram i fjor, som anbefaler nettopp at Norge bør fortsette å søke tett samarbeid med EU om utenrikspolitikk, sikkerhet og forsvar.

– Samtidig bygger EU-samarbeidet på prinsippet om et klart skille mellom medlemsstater og ikkemedlemmer. Utvalget har gjennom sitt arbeid konstatert at det er lite trolig at EU på dette området vil gi Norge formelle rettigheter på linje med medlemsstatene, verken når det gjelder deltakelse i politiske og styrende organer, eller deltakelse i strategiprosesser. På den annen side vil en samlet tilnærming til disse spørsmålene kunne gi økt tyngde og synlighet i samarbeidet, ikke minst på grunn av Norges betydning som EUs tetteste samarbeidspartner innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken, deltaker på det indre markedet og som viktig energileverandør, skriver utvalget.

Les også: Den kriminelle familien slapp unna gang på gang: – Jeg trodde aldri de skulle bli tatt

Trump og Putin

Bakteppet er det amerikanske valget til høsten, der Donald Trump er favoritt til å bli amerikanernes neste president. Han er den første presidenten i Natos historie som har sådd tvil om USA kommer til å stå inne for artikkel 5, altså punktet som sier at et angrep på ett Nato-land er et angrep på alle Nato-land.

Det var på et valgmøte i Sør-Carolina i vinter at Trump sa han ikke nødvendigvis ville beskytte Nato-land som ikke bruker nok penger på forsvar, dersom de skulle bli angrepet av Russland.

– Nei, jeg ville ikke beskyttet dere. Tvert imot, ville jeg heller oppfordret Russland til å gjøre hva faen de ville. Dere er nødt til å betale, sa Trump at han fortalte en ikke-navngitt president i et større Nato-land.

Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president

– Klar utfordring

På pressekonferansen da rapporten ble lagt fram tok utenriksminister Espen Barth Eide opp blant annet utvalgets anbefalinger om et tettere forsvarssamarbeid med EU. Han mente de peker på noen interessante og viktige diskusjoner.

– De kommer med en klar utfordring til oss, som vi skal diskutere mer framover. Men man skal veldig langt inn i Élysée-palasset før man finner noen som mener at det finnes noe alternativ til Nato i EU. Nato er vår sikkerhetspolitiske ramme. Men at det finnes sikkerhetspolitiske dimensjoner ved det EU driver med er det ingen tvil om, sa utenriksministeren.

Han mener det er noen helt sentrale spørsmål regjeringen må diskutere framover nå:

– Hva er vår naturlige tilknytning til de sikkerhetspolitiske dimensjonene i EU, all den tid vår forsvarspolitiske hovedramme er Nato? Hva er tingene som går utover det rent forsvarsfaglige? Og hvordan samordner de europeiske landene seg om det USA ønsker seg, nemlig et sterkere Europa i Nato? Mye av det skjer i dag i EU, sa Barth Eide.

Alternativer til EØS?

I tillegg til å vurdere Norges erfaringer med EØS-avtalen har utvalget altså også sett på andre land som står utenfor EUs tilknytning til unionen. Det er da særlig Sveits’, Storbritannias og Canadas ulike avtaler og tilknytninger til EU utvalget har tatt for seg.

Utvalget er forsiktige med å komme med noen konklusjoner i spørsmålet om det finnes alternativer for Norge til EØS-avtalen, men omtaler avtalen i rosende ordelag.

– Utvalget understreker at det er grunn til å være varsom med å trekke konklusjoner basert på andre lands erfaringer fra deres samarbeid med EU. Gjennomgangen viser at EUs avtaler med Sveits, Storbritannia og Canada dekker færre områder og i mindre grad sikrer markedsadgang enn det EØS-avtalen gjør. Etter utvalgets vurdering, gir EØS et bredere, dypere og mer forutsigbart samarbeid, som samlet sett ivaretar flere interesser og behov, skriver utvalget i rapporten.

Les også: Tidligere CIA-sjef: – Trump er og blir ukvalifisert

---

Om EØS-utvalget

  • I Hurdalsplattformen fikk Senterpartiet gjennomslag for at alternativer til EØS-avtalen skal utredes
  • Formuleringen i plattformen er: «Regjeringen vil gjennomføre en utredning for å vurdere erfaringene fra EØS-samarbeidet de siste 10 år. I den forbindelse skal det blant annet utredes erfaringene nærstående land utenfor EU har med alternative avtaler med EU»
  • Utvalget ble nedsatt i mai 2022, og ledes av Fellesforbundets Line Eldring. De leverte sin rapport 11. april.
  • Hurdalsplattformen slår også fast at EØS-avtalen og norsk medlemskap i NATO ligger fast, og at regjeringen vil ikke søke medlemskap i EU
  • Statsminister Jonas Gahr Støre har på forhånd uttalt at utredningen ikke vil bli lagt fram for Stortinget som en stortingsmelding

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Les også: Derfor flykter velgerne fra arbeiderpartiene (+)

Nyeste fra Dagsavisen.no: