Politikk

– Selve grunnmuren i sykehusene slår nå sprekker

Flere hundre millioner kroner i året blir betalt til kommersielle aktører i helsevesenet på grunn av fristbrudd i det offentlige.

Rødt-politiker, Seher Aydar som sitter som medlem i helse- og omsorgskomiteen i Stortinget sier at de kommersielle virksomhetene tjener seg rike på to måter. Den ene er avtaler med den offentlige og det andre er at de selger tjenester til personer som har råd til å betale for helsehjelp fra egen lomme.

– På den måten så kan vi si at det er en tohodet troll, og hver gang vi mater det første hodet med penger gjennom offentlige avtaler, så vokser hele kroppen. Og ved å fortsette å fôre våre skattepenger til de kommersielle helseaktørene blir det veien til et todelt helsevesen. Det vil føre til en helsetjeneste der de som har private helseforsikringer eller god råd, kan få rask tilgang til helsetjenester, mens det offentlige tilbudet svekkes av for eksempel personalmangel slik som vi ser allerede nå, sier hun og legger til:

– Vi vil jo ikke betale skatt for at noen kommersielle eiere skal ta deler av den ut av helsetjenesten og inn i egen lomme.

Krafttak for sykehusene

Derfor mener Aydar og Rødt at kommersielle aktører har ingenting i helsevesenet vårt å gjøre. På kort sikt så kan det virke greit at folk som ikke får hjelp i det offentlige helsevesenet får det der. Men på lang sikt så skaper vi bare større problemer. Så den eneste løsningen som regjeringen må satse på er å sikre og tette hullene i det offentlige vesenet, mener Rødt.

– Nå må vi spørre om det er riktig at private skal tjene seg rike på fristbrudd, eller om vi snart kan se et krafttak som gjør sykehusene til bedre arbeidsplasser, sier Aydar.

Rødt-politikeren påpeker at ansatte i sykehuset lenge har ropt varsku om høy arbeidsbelastning.

– Varsellampene for bemanninga i sykehusene har blinka lenge. I stedet for å ta tak i den varslede krisa dekker sykehusene opp hullene i vaktboka med kommersielle vikarbyråer. Det er både dyrt og en lettvint løsning på en større, strukturell utfordring. Det er kortsiktig, koster fellesskapet mye penger og hjelper egentlig ingenting, mener hun og legger til:

– De er selve grunnmuren i sykehuset, den grunnmuren slår nå sprekker, sier hun.

Oddbjørn Bjordal er avdelingssjef på øyeavdelingen ved Sykehuset i Østfold.

– Strikken er strukket for langt

Dagsavisen skrev tirsdag at flere kommersielle selskap tjener seg søkkrike på offentlige fristbrudd.

Antallet fristbrudd i helsevesenet har blitt så omfattende at det finnes egne klinikker som spesialiserer seg på nettopp å ta imot pasienter fra det offentlige som ikke får hjelp innen fristen. Spesialistlege AS er et slikt selskap.

I 2023 fikk de henvist nesten 1000 pasienter fra det offentlige. Regnskapstallene for 2023 foreligger foreløpig ikke, men i 2022 hadde inntektene tredoblet seg til 106 millioner kroner og overskuddet landet på 42 millioner kroner før skatt.

For noen dager siden kom det også fram at brutte frister kostet helsevesenet hundrevis av millioner i året.

Når sykehusene ikke gir pasienter hjelpen de har krav innen en frist må de kjøpe hjelp fra private aktører. De siste årene har fristbrudd kostet det offentlige helsevesenet en milliard.

– Strikken er strukket for langt, sa avdelingssjef på Øyeavdelingen ved Sykehuset i Østfold, Oddbjørn Bjordal til Dagsavisen. Han mener at de pengene som går til kommersielle aktører nå bær heller brukes til å ruste opp sykehusene og ikke minst for å holde på ansatte i sykehusene som rømmer til private foretak for bedre lønn og bedre arbeidsforhold.

---

Dette betalte de offentlige helseforetakene til de kommersielle aktørene:

  • I 2020 betalte helseforetakene 63 millioner for fristbrudd.
  • I 2021 betalte de over 150 millioner.
  • I 2022 betalte de 349 millioner
  • I 2023 hadde tallet steget til 527 millioner kroner.

---

Les også: Tusenvis av fattige nordmenn vil miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Vil gjøre sykehusene mer attraktiv som arbeidsgiver

Han får nå støtte av Rødt og Aydar som sier at rekrutteringsutfordringer, turnover, høyt sykefravær, frafall og tidlig avgangsalder alle er årsaker til mangel på helsepersonell.

– De som skal ta vare på vår helse blir selv syke selv i den jobben. Det er ikke holdbart i lengden. Det er åpenbart at vi ikke løser helsepersonellmangelen med å tilby dårlige arbeidsforhold. Det nytter ikke å fylle en bøtte med hull i. Når vi kjemper for bedre arbeidsvilkår for ansatte i helsetjenesten kjemper vi også for syke, pleietrengende og deres pårørende. Vi kjemper for tryggheten til oss alle. Kampen for bedre arbeidsforhold i helsetjenesten er den viktigste jobben vi har foran oss, hvis vi skal ha et godt offentlig helsevesen også i framtiden, sier hun og legger til at nå må jobb nummer en må være å tette det hullet – og at det da trengs det bedre arbeidsvilkårene til de ansatte.

Aydar sier at noen ganger mangler folk en garderobe eller et pauserom. Mange såkalte småting blir en ekstra byrde i arbeidshverdagen til helsearbeidere som allerede jobber med høy belastning. Fiks de enkle tingene mener hun og har nå sendt inn en representant forslag til stortinget for å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere.

---

Dette er forslaget:

1. Stortinget ber regjeringa utrede og implementere et HMS-regelverk som er mer tilpasset belastningene og helseutfordringen i helse- og omsorgstjenestene.

2. Stortinget ber regjeringa sørge for at det sikres arealer til ansatte som pauserom, garderober i kort avstand til avdelingene og arbeids- og rapportrom til de ansatte når offentlige sykehus bygges eller renoveres.

3. Stortinget ber regjeringa sikre at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.

4. Stortinget ber regjeringa sikre at helseforetakene ved avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven, organiserer arbeidet slik at belastningen minimeres, samtidighetskonflikter så langt det lar seg gjøre unngås, og at det sikres at lovpålagt hviletid/pauser gjennomføres, samt at dette følges opp med årlige forsvarlighetsvurderinger på avdelingsnivå sammen med verneombud.

5. Stortinget ber regjeringen sikre at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler fra vikarbudsjett til fastlønn for å sikre robust bemanning basert på analyser av forventet fravær og faktisk behov.

---

Aydar mener at HMS-begrepet forstås i dag for snevert og er i stor grad adoptert fra hvordan man tenker i industrien, der sikkerhet for å unngå skader og ulykker har hovedfokus.

– Men det er forskjellige risikofaktorer på en fabrikk og et sykehus. Både Sverige og Danmark har egne forskrifter som regulerer de psykososiale risikofaktorene; noe tilsvarende finnes ikke i Norge. Helsearbeidere i Norge har ikke den samme beskyttelsen mot helsetrusler i sitt arbeidsmiljø, sier hun.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Ny nasjonal-plan

– Men er du imot fristbruddordningen?

– Jeg har begynt å tenke på det. Det må jeg innrømme. Jeg har begynte å diskutere litt om man kan løse det på andre måter. Men problemet her er jo egentlig ikke nødvendigvis fristbruddordningen i seg selv, men det er jo at folk ikke får den hjelpen de skal ha. Så det å fjerne ordningen vil jo ikke løse problemet. Så spørsmålet blir heller at hvordan kan vi innrette det på den måten som gjør at alle penger som er bevilget til helsetjenester går til helsetjenester, og det prøver jeg å finne svar på.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i helse- og omsorgsdepartementet.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere sagt til Dagsavisen man må ha en ordning som sikrer pasienter rett til behandling.

– Også må vi sørge for at den ordningen er organisert på en sånn måte at den er forutsigbar for både sykehuset og pasienter. Både økning av kapasitet i sykehusene og mer samarbeid med gode private aktører er aktuelle tiltak for å få bukt med fristbruddene, sier han.

1. mars kom det en egen plan som heter Nasjonal helse- og samhandlingsplan som inneholder en rekke virkemidler for kortere ventetider og en felles helsetjeneste.

– Gjennom denne planen signaliserer regjeringen bedre økonomiske rammer vilkår for sykehusene som også vil gi rom for tiltakene som kan få ned ventetidene.

Mens Karita Bekkemellem, den gamle Ap-politikeren er i dag administrerende direktør i NHO Geneo, som organiserer de private helsetilbyderne som overtar pasienter det offentlige ikke klarer å behandle innen fristen, sier at svaret på utfordringene vi står overfor i helsesektoren, er et privat-offentlig samarbeid. der vi får mer forskning og innovasjon, som vil føre til mer målrettet pasientbehandling og flere arbeidsplasser.

– Med de store utfordringene vi har i helsesektoren, må vi bygge mer kultur for samarbeid og fellesskap, ikke mindre, sier hun og legger til at NHO sine medlemmer er garantisten til at vi får den behandlingen vi trenger i landet.

Les også: Knallhardt ut mot fristbrudd: – Hodeløs bruk av skattepenger

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: