---
Hvem: Stephen Adom
Hva: Leder av FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Hvorfor: Setter søkelyset på å beskytte skeive barn og unge.
---
Hei, i en ideell verden burde ikke foreningens arbeid for å bedre alle skeives liv, rettigheter og levekår vært nødvendig. Men det er langt igjen?
– Hei, og takk for spørsmålet. Ja, vi har kommet langt i Norge siden den skeive rettighetskampen startet i 1950, men det er nok naivt å tro, eller kanskje rett og slett en utopi, at en kommer til et sted eller punkt i historien der kampen er over, en gang for alle. Hvis vi slutter å være synlige nå eller slutter å stå på krava, står rettigheter lagelig til for hogg og reaksjonæres holdninger til skeive og andre minoriteter kan få mer og mer fotfeste.
– Oslos tidligere byrådsleder, Erling Lae, sa en gang i tiden at majoriteten alltid vil definere minoriteten i sitt bilde, og derfor må vi som minoritet alltid være synlig. Dette er en erkjennelse som jeg tror de fleste skeive på ett eller annet tidspunkt i livet kommer fram til.
Skeives manglende rettigheter internasjonalt blir mer og mer skremmende lesning. Hva er Fri sine viktigste oppgaver i Norge i tiden fremover?
– Fri skal være en positiv kraft i livene til alle skeive i Norge, våre medlemmer og venner. Vi skal være en vaktbikkje her hjemme og internasjonalt. I 2025 setter vi spesielt søkelys på, og heiser banneret, «Beskytt skeive barn og unge» gjennom hele året og under Pride. Vi vet at kun halvparten av skeive ungdommer tror de vil få et godt og lykkelig liv. Tenk på det. 1 av 3 unge som opplever seg som et annet kjønn enn gutt og jente utsettes for mobbing i skolen. Det er med andre ord nok å gjøre.
Tenker du at det er mange som kun er «politisk korrekte» når det snakkes høyt om rettigheter og levekår for skeive?
– Kanskje. Vi registrerer i alle fall at det er en del folk som sier: «Vi vil alle skeive godt», men … eksempelvis er det å heise regnbueflagget i skolegården uakseptabelt. Der går grensa, liksom. For oss betyr det fort at skeive barn og unge ikke har noen naturlig plass i skolegården, og det kan vi naturligvis ikke akseptere. Så ja, det kan nok tenkes at folk er «politisk korrekte» på finurlige måter. Fordekt godhet, kan en nok også kalle det.
Debatt: La prideflagget vaie, KrF!
Hvordan påvirker tidligere grusomme angrep på skeive, planene deres fremover?
– PST og andre sikkerhetsmyndigheter har tatt ned trusselnivået mot skeive nå, etter terroren 25. juni 2022, natt til paradedagen i Oslo. Det er viktig. Samtidig er det, og vil det være med oss de kommende årene. Blant annet har Fris landsmøte vedtatt temaene: «Trygghet, ytringsklima og rettsvern» og «FRI som trygg samlingsarena for skeive» som to av fire temaer i arbeidsprogrammet til 2028.
Hvordan skal vi motvirke og få slutt på homohat i ulike miljøer?
– Vi tror på mer demokrati, mer åpenhet, mer kunnskap til eksempelvis ansatte i skoler og barnehager. Mer dialog og at hele samfunnet tar ansvar i møte med grumsete holdninger til skeive og andre minoriteter. Som oftest er folks fordommer nettopp det, ubegrunna frykt.
I påsken ble det hengt opp tre store røde bannere med hakekors over en av Stockholms mest trafikkerte motorveier. Hva var din første reaksjon når du ser slike hendelser?
– Helt ærlig tenkte jeg «fy faen, at det går an». At det ikke er noen spøk, tiden vi lever i nå. At folk må våkne opp. Den snikende fascismen er ikke lenger så snikete, den brer om seg åpenlyst – da må folk stoppe opp og si imot, før det er for sent.
Les også: Myndin Nerdrum: Sårbarhet i klassisk innpakning (+)
Hva er dine tanker rundt skeives rettigheter med Donald Trump i presidentstolen i USA?
– Trumps politikk rundt skeives rettigheter er et knefall for religiøse fundamentalister. Det er det ingen tvil om. Igjen – det hele er fascismen i arbeid. Og det er ikke bare skeive som mister rettigheter. Med Trump er kvinners og minoriteters rettigheter generelt under press. I møte med dette må skeive, venner av skeive og støttespillere stå opp og jobbe for mer inkludering, mangfold, likestilling og likeverd. Du vet, det farlige: «DEI – diversity, equity and inclusion» – som kristenfundamentalister i USA la til grunn skulle bekjempes om de skulle støtte Trump på vei til makta.
Vil hans tanker også skape frykt i Norge?
– Ja, det er helt sikkert. Konkret er frykten vår at MAGA-retorikken og konspiranoiaen som følger med også får mer fotfeste her i Norge. Men, jeg tror de fleste som følger med på nyheter sitter med en viss grad av frykt nå. Vi sitter tross alt i den samme demokratiske båten, alle sammen. Det er så mye galskap som kommer fra den kanten nå at jeg tror ikke det bare er finansfolk, regjeringen eller menneskerettighetsforkjempere som oss som er bekymra, men alle.
Dere har ti fylkeslag og nærmere 4.500 betalende medlemmer. Nå utvider dere teamet og søker etter generalsekretær. Hva blir arbeidsoppgavene?
– Først og fremst – frivillighet koster, men så har frivilligheten også ekstremt stor verdi. Demokratiet og frivilligheten i Fri må vi følge opp bedre og styrke. Med en generalsekretær på laget kan vi forhåpentligvis få til mer enn vi får til i dag – hvor folk over hele landet lager trygge sosiale møteplasser, lager pride, og jobber lokalt for å gjøre det bedre å være skeiv – i tillegg til å bidra til å nå målene satt i det nevnte arbeidsprogrammet.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
Over til våre faste spørsmål, hva gjør deg lykkelig?
– Jeg har flere ting som gjør meg lykkelig, heldigvis! Kjæresten, baking, lese tegneserier, gå en spasertur og mer. Men min «go-to» ville jeg sagt er min trofaste Playstation 5! Når jeg trenger en pause fra en travel hverdag, kan jeg alltid drømme meg bort i fortellingene fra spillene jeg spiller.
Er det noe du angrer på?
– En ting jeg angrer på er at jeg ikke var mer «meg selv» da jeg var yngre, særlig på videregående. Jeg var fremdeles i skapet og hadde ikke så mye selvtillit, så jeg prøvde å ta minst mulig plass og være minst mulig synlig. Jeg skulle gjerne vært mer trygg på meg selv og levd åpent tidligere.
Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Telekinese, har alltid hatt lyst til å kunne flytte ting med tankene!
Hvem var din barndomshelt?
– Dette var litt vanskelig, føler jeg hadde flere – både fra TV-spill og tegneserier. Jeg tror den som gjorde størst inntrykk på meg var «Sora» fra TV-spillet «Kingdom Hearts». Han er karakter som alltid er munter, og som gjør alt for å hjelpe vennene sine – det resonnerte veldig med meg som barn.
Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?
– Levende og døde? Det er mange, men ville nok invitert Malcom X, James Baldwin og Marsha P. Johnson.
Hvem ville du ha stått fast i heisen med?
– Barack Obama.
Les også: – Min yngste sønn trodde at lærerne ikke visste at det gikk an å være homofil
