---
Hvem: Tarjei Frugård Strøm (46).
Hva: Trommeslager og programleder.
Hvorfor: Er ny musikksjef for Melodi Grand Prix (MGP).
---
Les også: Har levd med kreft i åtte år: – Sjekk doskåla når du er på toalettet
Hei! Hva blir oppgavene dine som musikksjef?
– Etter at Stig Karlsen ga seg, er oppgavene delt opp og musikkdelen skilt ut. Mads Tørklep blir prosjektleder mens jeg som musikkansvarlig skal finne musikken og blant annet følge opp vinneren inn mot den europeiske finalen. Å finne musikken kan gjøres på mange måter, ved å holde pulsen på miljøet og speide etter de beste låtene. Jeg kan med oppsøkende virksomhet finne de etablerte som ikke har vært med før, men som kan passe godt, eller stjerneskuddene som bør bli oppdaget gjennom MGP. Vi får også mengder med innsendte bidrag og kan for eksempel holde låtskriver-camp, og da gjelder det noen ganger å matche den gode låten med den riktige artisten.
Artist- og låtutvalget i MGP er jo nesten automatisk gjenstand for kritikk – hvilke grep vil du ta for å løfte nivået?
– Jeg er ikke sikker på at nivået har vært så dårlig, men MGP er jo TV-showet folk elsker å hate. Jeg husker fra da jeg deltok selv med Datarock i 2013, at jeg kjente på at vi kom fra den «ordentlige» musikkverdenen, men så var det flere andre som også gjorde det. Jeg opplever at det skillet mellom å være stor utenfor og innenfor Melodifestivalen i Sverige, i popbransjen, er mer diffust enn i norske MGP. Og det skillet gleder jeg meg til å snuse litt på, for å finne ut hvorfor det er der og hvor grensa går. Jeg vil gjerne ha inn litt andre artister enn mange kanskje forventer og bidra til å gjøre det skillet mer diffust også i Norge. Nå har riktig nok Stig stått for utvelgelsen av de ti låtene som skal på scenen i februar, så blir det min jobb inn mot 2026. Nå tror jeg også at de store plateselskapene og artistene skjønner at MGP og Eurovision er en god scene for å vise seg fram.
Som trommis for en rekke kjente, populære norske artister – har du en ekstra fordel når stjernene skal overtales til å entre MGP-scenen?
– Jeg har en ganske rar musikk-CV, som trommeslager for alt fra Kaizers Orchestra og Turboneger til Kurt Nilsen, Maria Mena og Knutsen & Ludvigsen. Enten er det for få «trommiser» i landet vårt ellers har de bare nummeret mitt. Så du kan si at trommene har tatt meg de merkeligste veier i positiv forstand. Jeg tror i alle fall jeg har innpass i et variert og stort miljø som MGP til nå ikke har hatt et så stort innpass i. Jeg merker allerede at det kommer meldinger fra uventet hold.
Du er ikke helt ukjent med MGP fra før – fortell!
– Jeg spilte trommer for Datarock i MGP i 2013, da vi deltok med «Underground» – en tre minutters poplåt med sceneshow, som alt var laget for MGP. Jeg husker måten vi ble tatt imot. For rammene, MGP-størrelsen og Spektrum som scene var skummelt. Så ble det likevel en varm opplevelse, med følelsen av at alle rundt oss spilte på lag. I tillegg var jeg med i et musikkutvalg, som daværende musikkansvarlige Vivi Stenberg satte ned i 2014, og var med på å velge ut låter. Da fikk jeg smakt på prosessen jeg nå skal lede. Så kjenner jeg i sum hele MGP-sirkuset godt, etter blant annet å ha vært programleder for «Adresse Wien» i 2015 og flere oppdrag som utegående reporter. Jeg har også et nostalgisk forhold til MGP fra oppveksten.
Hva likte du best med å delta på scenen?
– Jeg likte best følelsen av å være med på noe historisk og bli en del av denne musikkhistorien. Sånn føltes det nok fordi jeg er vokst opp med å følge MGP.
Hvilken er din drømmeartist å få landet til MGP-showet i 2026?
– Klok av skade vil jeg ikke «jinxe» det, så noen navn får du ikke. Men jeg har en lang liste, hvor fellesnevneren er at ingen av dem har vært med før. Det er en del artister jeg tenker at kan passe godt til MGP uten at de kanskje har sett det selv. Jeg skal nok hjelpe dem på vei.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– «The Dirt», selvbiografien til Mötley Crüe, som jeg hadde sett opp til da jeg vokste opp. Jeg har alltid vært avholdsmann, men likevel levd min rockedrøm. Deres rockedrøm var imidlertid så fjernt fra min. Jeg var i sjokk og vantro og måtte dusje etter å ha lest den. Boka gjorde fysisk og psykisk inntrykk.
Hva gjør deg lykkelig?
– Jeg er trebarnsfar og vi har det hektisk som familie. Så søndagsfrokosten eller fredagstacoen byr ofte på en magi som gir meg ekte lykkedrypp.
Hvem var barndomshelten din?
– Det var faktisk katten i bandet Kiss, altså trommeslageren malt som en katt på CD-coveret, som var grunnen til at jeg tok opp trommestikkene som 3-åring.
Hvilket valg skulle du gjerne tatt om igjen?
– Jeg er ikke religiøs eller spirituell, men tror likevel at det er en mening bak det som skjer. Og det kjennes riktig å være der jeg er nå, så da må det ha vært en mening bak valgene jeg har tatt.
Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for eller mot?
– Det er masse å ta av, men jeg kan demonstrere mot all urettferdighet fra stort til smått, for det irriterer meg. Jeg blir spesielt engasjert av urettferdighet mot barn eller på bakgrunn av kjønn og legning.
Hvem ville du helst stått fast i heisen med?
– Jeg har lest denne spalten tusen ganger, men likevel må jeg tenke nå … Jeg tror det måtte vært Harald Mæle, NRK-dubberen. Han er stemmen fra min barndom og har verdens mest behagelige stemme. Han kunne roet meg ned.
Les også: «Lykkeland» sesong 3: Viser offshore-industriens styggeste sider (+)
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)