I Perspektivmeldingen av 2024 står det at Norge trenger 150 000 flere i arbeid. Tall fra Handikapforbundet viser at 105 000 funksjonshemmede (av totalt 372 000), ønsker seg en jobb. Tallet er fra 2020, men det har vært nærmest uforandret siden 2002.
– Mange stenges ute fordi digitale systemer og IKT-løsninger mangler universell utforming, noe som hindrer synshemmede i å delta. Samtidig har arbeidsgivere har ofte manglende kunnskap om universell utforming og tilretteleggingsmuligheter, sier forbundsleder i Norges Blindeforbund, Terje André Olsen til Dagsavisen.
Dagsavisen har tidligere omtalt blinde Kristin Bergs situasjon, der arbeidsplassen Oslo universitetssykehus har innført journalsystemer som mangler universell utforming. Det betyr at Kristins støttesystemer, som skal «lese» nettsidene for henne, ikke klarer å tyde dem.
Resultatet er at hun ikke kan utføre arbeidet sitt, selv om hun er en høyst kompetent fagperson som er ansatt ved en av landets største arbeidsplasser.
Ikke beskyttet av loven
I arbeidsmiljøloven heter det at arbeidsgiver plikter å tilrettelegge på arbeidsplassen slik at ansatte ikke blir ekskludert.
– Det er vagt. I Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger – Lovdata stilles det krav til universell utforming av IKT, men der er det lagt et forbehold for løsninger som brukes internt på arbeidsplassen, sier Olsen.
I fjor gjennomførte regjeringen en samfunnsøkonomisk analyse, som ble offentliggjort i oktober 2024. Der kommer det fram at universell utforming av IKT på arbeidsplassen vil være lønnsomt.
– Det virker som at regjeringen er positive til innføring av plikt om universell utforming av IKT i arbeidslivet, sier Olsen.
At man ikke allerede har fjernet dette unntaket, er et politisk valg, mener han:
– Da regelen ble innført, gjaldt unntaket både arbeidsplass og skoler. Senere har kunnskapsdepartementet fått innført endringer slik at kravet også gjelder digitale læremidler i skolen. Og ifølge pressemeldingen virker det som at de synes det er et bra tiltak, sier han.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
---
Tall fra Norges Blindeforbund
- 68% av synshemmede som er eller har vært i jobb er fornøyd eller svært godt fornøyd med tilrettelegging på arbeidsplassen.
- 34% rapporterer at IT-systemer på sin arbeidsplass ikke er universelt utformet.
- 29% har sluttet, og 7% vurderer å slutte
---
En stor barriere
– Det store problemet er at vi ikke vet når vi kan vente at lovendringen kommer. Analysen ble offentliggjort i oktober, og de har hatt god nok tid til å stille forslag under vårsesjonen. Nå må det vente til høsten, og de overlater det til en eventuell ny regjering.
Olsen i Blindeforbundet sier han har vært jevnlig i kontakt med departementet.
– Det eneste jeg får til svar, er at de jobber med det.
29 prosent av synshemmede i yrkesaktiv alder sier i en undersøkelse fra i 2019 at de har sluttet eller byttet jobb på grunn av utilgjengelige IKT-løsninger.
– Det er en vesentlig barriere for oss, sier Olsen.
– En stor del av barrierene våre er folks holdninger. Politikerne kan ikke bestemme at folk skal være greie med oss. Men dette kan de bestemme. Denne IKT-barrieren kan de fjerne. Det skjer ikke over natta, men da vil de som jobber med å utvikle IKT, gjøre det med universell utforming som en standard, sier han.
– En slik lovendring vil gi den enkelte mulighet til å påtale når IT-systemene ikke er universelt utformede, og det blir universelt utformede IT-systemer på markedet for de som trenger det.
Dagsavisen har også spurt kultur- og likestillingsdepartementet når vi kan vente en lovendring.
– Det er for tidlig å si, regjeringa jobbar med saken, svarer de i en e-post.
Les også: – Ungen min sa «det er for farlig for deg å jobbe i fengsel, pappa»
Lovlig diskriminering
Fordi lovteksten ikke stiller krav til universell utforming, kan arbeidsgiver diskriminere blinde ansatte med loven i hånd, framholder Blindeforbundet.
Det skjer med Kristin Berg ved OUS, og hennes kollega Mehmed Softic ved Helse Vest. Og det er flere. En av dem, er Birgit Risholt (53). Hun er forsker ved SINTEF, og har på grunn av en øyesykdom gradvis mistet synet de siste ti årene.
– Jeg har en øyesykdom som heter retinitis pigmantosa, på folkemunne kalles det tunnelsyn. Den fører til at synsfeltet snevrer seg inn, ved at sidesynet forsvinner mer og mer. Der andre ser omtrent 180 grader, er mitt synsfelt to grader. Det jeg ser, ser jeg skarpt.
Birgit ble klar over at hun var svaksynt i 2016, da hun bestemte seg for å sjekke synet.
– Jeg gikk på en smell, som man sier. Jeg fikk vite at jeg hadde fem prosents synsfelt. Jeg pleier å si at jeg ser verden som et puslespill en og en brikke av gangen.
– Hva tenker du om det at arbeidsgivere ikke er pliktige å følge universell utforming på datasystemer?
– Det er min store barriere. Frem til nå har jeg kunnet bruke SINTEF sine systemer. Men nå er synet så dårlig at jeg ikke kan gjøre jobben min lenger. Jeg har jo kompetanse. Jeg har en doktorgrad. Men det hjelper ikke, fordi jeg kommer ikke inn i datasystemene.
Nå har Birgit vært sykemeldt i sju måneder. Neste steg er uføretrygd.
– Norge er et høyteknologisk land som i stor grad baserer seg på teknologiske løsninger. Mange av dem, som smarttelefon og BankID gjør at blinde mestrer mye av livet sitt selv. Samtidig er det en enorm vegg vi ikkekommer over, i forhold til IT og arbeidsliv.
– Det er uforståelig at det kan være sånn.
– Jeg har jobbet som forsker i 25 år. Jeg kan jobben min, det er bare øynene mine som ikke virker. Det er diskriminering satt i system, helt lovlig.
Les også: Derfor er Odd Nerdrum så kontroversiell i kunstmiljøet (+)
Brenna
Dagsavisen har kontaktet Nav, Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helsedirektoratet, ved siden av Blindeforbundet og Birgit Risholt i denne saken.
Det er Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svarer på våre spørsmål via e-post.
– I det offentlige rom stilles det krav (likestillings- og diskrimineringsloven) om universell utforming av datasystemer og IKT. Hva tenker du om at det samme kravet ikke gjelder for arbeidsgivere?
– Vi har lover og krav som arbeidsgiverne må følge, som skal beskytte folk mot diskriminering i arbeidslivet. Det inkluderer personer med nedsatt funksjonsevne, som de som er blinde. Det gjelder også ulike krav til tilrettelegging både underveis i en ansettelsesprosess og når du er på jobb, svarer sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
– Kristin Berg og Blindeforbundet etterlyser en lov som krever at arbeidsgiver og alle bedrifter må ha universelt utformede datasystemer. Hva tenker du om det?
– Generelt så har arbeidsgivere plikt til å legge til rette for blinde og andre med funksjonsnedsettelse, for å sikre at de kan få eller beholde arbeid. Arbeidstakerne dette gjelder har rett til tilrettelegging. Dette gjelder også for de som søker jobb, svarer Brenna.
– Hvis en arbeidsgiver ikke sørger for tilrettelegging kan det bety diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder diskriminerende handlinger, også når ting ikke er gjort, for eksempel manglende tilrettelegging. Hvis man opplever at man er diskriminert kan man klage til diskrimineringsnemnda og få saken sin vurdert der.
– Hva tenker du, og hva føler du, når du leser om Kristin Bergs situasjon?
– Jeg kan ikke uttale meg om noen regler er brutt i akkurat denne saken. Men jeg er uansett imponert over Kristin Berg, som Dagsavisen har skrevet om. Hun gjør åpenbart en god jobb og er en viktig ressurs for arbeidsgiver, selv om hun har noen ekstra utfordringer fordi hun er blind, svarer Brenna.
– Jeg synes det er bra at Kristin er åpen og forteller om manglende tilrettelegging på arbeidsplassen og hvilke konsekvenser det får for henne. Det er viktig for å synliggjøre hvilke barrierer som kan finnes der ute, for personer med funksjonsnedsettelser. Jeg håper hennes arbeidsgiver klarer å finne en løsning.
– Hun er ikke alene. Det er om lag 105 000 personer med funksjonsnedsettelser, inkludert svaksynte og blinde, som står utenfor arbeidslivet. Samtidig trenge Norge 150 000 flere i arbeid. Hva kan dere gjøre politisk, for å få flest mulig av disse ut i arbeid?
– Jeg er på lag med alle som vil og kan jobbe, og denne regjeringen jobber for et enda mer inkluderende arbeidsliv, svarer Brenna.
– Det gjør vi gjennom å styrke den enkeltes mulighet til å delta i arbeidslivet, samtidig som vi motiverer arbeidsgiverne til å legge til rette for at flere kan inkluderes, skriver hun.
– Vi trenger at alle som kan jobbe, er i jobb. Derfor er universell utforming viktig, fordi det bidrar til at personer med funksjonsnedsettelser kan jobbe og delta på lik linje med andre. Arbeidsgiverne har plikt til å legge til rette for personer med funksjonsnedsettelse slik at de kan få eller beholde arbeid. Jeg forventer at arbeidsgiverne følger regelverket.
Les også: Anmeldelse: Magien på Vestfossen (+)
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner
