Innenriks

Stoltenberg: – Det viktigste er å holde orden i norsk økonomi

– Nye satsinger kommer i statsbudsjettet, ikke i revidert budsjett, slår finansminister Jens Stoltenberg fast.

Av André Lorentsen/NTB

– Vi har holdt igjen og avvist mange forslag, sier Stoltenberg på Politisk kvarter på NRK torsdag morgen, like før revidert nasjonalbudsjett legges fram.

– Hva gjør du med budsjettet som vil gjøre det lettere for folk som opplever at de sliter økonomisk?

– Nettopp at jeg ikke lover bort eller gir veldig mye penger til veldig mange gode formål, selv om det hadde vært hyggelig. For det viktigste med dette reviderte budsjettet er å holde orden i norsk økonomi. Da kan vi bidra til at prisstigningen fortsatt går ned, slik at lønningene fortsatt kan vokse mer enn prisene og holde arbeidsløsheten lav.

Høyere lønnsvekst enn prisvekst

– Det at folk får mer lønnsvekst enn prisene vokser, og at mange er i jobb, det er de to viktigste tingene vi gjør for at folk kan være trygge i sin privatøkonomi.

Han understreket at dette er en revisjon av det budsjettet regjeringen vedtok i fjor.

– Og det var et godt budsjett, og nå skal vi bare sørge for at det blir gjennomført på en god måte.

Stoltenberg kommenterte også handlingsregelen. Oljepengebruken øker fra 460 milliarder kroner i høstens budsjettforslag til 542 milliarder i årets budsjett. En økning på litt over 80 milliarder. Etter forhandlinger med SV, ble det endelige tallet for bruk av oljekroner på 492,3 milliarder i statsbudsjettet for 2025.

Handlingsregelen fungerer

– Jeg tror handlingsregelen er en god regel, så må vi praktisere den og passe på at vi holder temperaturen på riktig nivå i økonomien fra år til år.

– Vi har lyktes med det som var hovedhensikten med handlingsregelen, og det er at de store olje- og gassinntektene som Norge har, kommer det norske folk til gode gjennom at vi bruker dem på ting som er bra for dem, enten det er skole, helse, sykehus og veier, og mange andre gode ting, sier finansministeren.

Men vi skal bruke dem på en måte som gjør at det som var en ikke-fornybar ressurs, olje i bakken, blir en evigvarende fornybar ressurs, nemlig aksjer og finansformue plassert i utlandet, understreker han.

– Jeg sier ofte at vi bruker oljepenger, sannheten er at vi egentlig ikke bruker oljepenger. Vi har brukt null oljekroner siden 2001-handlingsregelen. Det vi bruker er finansinntekter, avkastningen av oljeinntektene vi har spart. Så lenge vi holder oss innenfor det, så kan dette fondet vare evig.

Sjeføkonom: – Oi, nå flyter oljepengene

– Oi, nå flyter oljepengene, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge om regjeringens bruk av oljepenger i revidert budsjett.

– Regjeringen bruker mye oljepenger, de går fra 415 milliarder kroner i fjor til 542 milliarder kroner i år. Det er veldig mye penger, men det er fortsatt greit innenfor handlingsregelen, sier Knudsen til NTB.

– Men i en tid der vi er opptatt av å få ned inflasjon og kunne sette ned renten, kunne man ønske at pengebruken var lavere, sier han.

Det er en urolig tid og knyttet mye usikkerhet til hvordan dette vil slå ut på økonomien, konstaterer Knudsen.

– Da er det veldig interessant at de ser for seg økt vekst i norsk økonomi og fortsatt lav arbeidsledighet. Det er gode nyheter. Regjeringen legger til grunn litt lavere inflasjon enn det som er i Norges Banks anslag. Generelt betyr det raskere rentekutt, sier Knudsen.

– Kan bidra til at rentenedgangen blir utsatt enda mer

– Jeg hadde forventet at finansminister Jens Stoltenberg i sitt reviderte budsjett ville legge vekt på moderasjon, sier økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole.

– Etter min mening er dette et såpass ekspansivt budsjett at det i alle fall ikke vil bidra til å få ned inflasjonen, sier Grytten til NTB.

– Dermed kan det bidra til at rentenedgangen blir utsatt enda mer i tid og at rentene ikke kommer så langt ned som mange har håpet på, sier han.

Grytten betegner regjeringens reviderte nasjonalbudsjett som relativt nøytralt, men påpeker at oljepengebruken øker betraktelig.

Pengebruken øker med 50 milliarder kroner i forhold til budsjettet som ble vedtatt i Stortinget. En stor del av det skyldes økt støtte til Ukraina. I tillegg er det ikke uventet en god del forsvarssatsing, sier Grytten.

– Ukrainapengene vil i stor grad brukes utenfor Norge og har derfor begrenset betydning for norsk inflasjon, tror han.

– På sikt må imidlertid Norge få ned pengebruken. Den er etter mitt syn skadelig for inflasjon, renter, produktivitet, omstillingsevne og konkurranseevne i norsk økonomi. Budsjettet bidrar ikke til det, på lik linje med budsjettene som har vært lagt fram av ulike regjeringer de siste årene, sier Grytten.

– Risiko at økt pengebruk bidrar til utsatt rentekutt

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 tror også at det første rentekuttet vil la vente på seg.

– Selv om mye av innretningen i revidert budsjett var kjent før Norges Bank la fram sin renteprognose i mars, er risikoen at den økte pengebruken over statsbudsjettet bidrar til å utsette det første rentekuttet, sier hun til NTB.

Holvik frykter også at budsjettet vil bidra til å holde prispresset oppe i norsk økonomi.

– En såpass stor økning i budsjettimpulsen neste år, når arbeidsledigheten er svært lav, vil bidra til å holde prispresset oppe i norsk økonomi, sier hun.

– Den underliggende prisveksten er i budsjettet ventet å bli 3 prosent neste år, et helt prosentpoeng over Norges Banks mål om 2 prosent prisvekst over tid, påpeker Holvik.

Les også: Revidert nasjonalbudsjett: Sp varsler tøffe forhandlinger med Ap

Les også: Ny måling: Norske damer digger Jens

---

Fakta om nøkkeltallene i revidert nasjonalbudsjett 2025

Hovedtallene fra regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Tallene for 2024 er i parentes.

  • Foreslått oljepengebruk i 2025 (strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd): 542,4 milliarder kroner (429,7 milliarder kroner)
  • Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent (2,6)
  • Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge (volum): 1,8 prosent (0,6)
  • Registrert arbeidsledighet hos Nav: 2,1 prosent (2)
  • Konsumprisindeks: 2,8 prosent (3,1).
  • Kjerneinflasjon: 3 prosent (3,7)
  • Endring i strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge: 2,5 prosent (0,9)

Kilde: Finansdepartementet

---

Mer fra Dagsavisen