Straks Senterpartiet hadde forlatt Støre-regjeringen under dramatiske omstendigheter i slutten av januar, lanserte Arbeiderpartiet sin nye Norgespris-ordning. Den kunne finansminister Jens Stoltenberg presentere da han torsdag la fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, som han omtaler som et stramt og ansvarlig budsjett uten store overraskelser.
Eiere av boliger og fritidsboliger får nå muligheten til å inngå en avtale om en fast strømpris på 40 øre per kWh per måned, med et forbrukstak på 4.000 kWh per måned. Forbrukstaket blir 1.000 kWh per måned for fritidsboliger.
Men Sp, som Ap nå er nødt til å forhandle med de neste ukene, for å få flertall for budsjettet, ser Norgesprisen som ett av flere tema de legge på forhandlingsbordet.
– Styrkeforholdet er endret
Det er særlig to ting Sp er kritiske til ved Ap-regjeringens Norgespris.
– Det ene er at de setter makstak på 4.000 kWt per måned, og det andre er at næringslivet ikke er inkludert. Det hjelper lite å ha strømstøtte på hytta, hvis bedriften du jobber i går konkurs eller må flytte, mener finanspolitiker og forhandlingsleder Geir Pollestad (Sp).
– Vårt utgangspunkt er jo at vi ønsker endringer i strømpolitikken, slik at strømmen blir billigere og mer stabil. Vi gikk jo ut av regjeringen fordi vi ønsket endringer, sier finanspolitikeren til Dagsavisen.
– Det arbeidet vil fortsette. Så får se hvor mye gjennomslag vi får på det feltet i forhandlingene. Vi vil også sørge for å prioritere forbedringer på Norgespris-ordningen, sier han, som på forhånd har varslet tøffe tak når Ap, SV og Sp skal sette seg sammen og bli enige de nærmeste ukene.
– I fjor da vi forhandlet om revidert nasjonalbudsjett, hadde regjeringen 76 mandater bak seg i Stortinget. Nå har de 48. Nå skal de forhandle med 13 mandater fra SV og 28 fra Senterpartiet. Styrkeforholdet i Stortinget er veldig endret nå, og vi i Sp ønsker jo ikke å mindre innflytelse i revidert budsjett selv om vi har gått ut av regjering. Vi vil kreve betydelig påvirkning på det endelige budsjettet, sier Pollestad, som også vil ha inn flere tiltak som bedrer hverdagsøkonomien til folk.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
– Tøffe forhandlinger
Og selv om ikke Sp ønsker å samkjøre med SV i forhandlingene med regjeringen, så er i alle fall SV helt enig med dem i at Stoltenbergs budsjett ikke er bra nok på å bedre hverdagsøkonomien til folk. SV er også enig i at disse forhandlingene kan bli spesielt vanskelige. SV-leder Kirsti Bergstø advarte like etter at Stoltenberg hadde lagt fram budsjettet sitt:
– SV kan ikke gå med på et budsjett som ikke styrker velferd og folks økonomi.
– Det blir tøffe forhandlinger fordi det er tøffe tider for folk. Nå hadde Ap muligheten til å vise hvilke visjoner de har for samfunnet, og at de forstår den tiden vi lever i. Dessverre skuffer de, sier også SVs forhandlingsleder Andreas Sjalg Unneland til Dagsavisen.
– Det går godt i norsk økonomi, men det går ikke godt for alle. Hver fjerde barnefamilie må kutte i utgifter, vi har rekordhøye leiepriser og matpriser som går til himmels, og da er det vår jobb å sørge for at folk trygges økonomisk i en utrygg hverdag. For SV kommer det til å være viktig, ja, det har nærmest blitt vår historiske oppgave, og vise at det er mulig å utvide velferden i Norge, sier Unneland, og nevner gratis SFO som eksempel på SV-reformer som har kommet til i forhandlinger med regjeringen.
Han tror ikke SVs posisjon blir svekket av at også Sp er med som selvstendig forhandlingspartner.
– Vi har forhandlet med to andre partier mange ganger, og har sørget for at budsjettet blir både rødere og grønnere. Det er jeg helt overbevist om at vi skal klare igjen, sier SVs finanspolitiske talsperson.
Les også: Formuesskatt: Politikere kan spare millioner
Stor tro på enighet
Aps forhandlingsleder i Stortinget, Tuva Moflag, minner også om at de tre partiene har klart å bli enige i alle de fire årene de har forhandlet om budsjettene sammen. Hun minner også om at i bunnen for disse forhandlingene ligger budsjettavtalen som alle de tre partiene skrev under på like før jul.
– Jeg har stor tro på at vi skal komme til enighet, og vi har gode relasjoner med begge partiene. Dette er jo en budsjettavtale fra desember som skal revideres. Alt bygger på den avtalen, så her blir ingen kutt eller store endringer, sier Moflag til Dagsavisen.
– Men kan det bli flyttet på penger for å tilfredsstille krav og ønsker fra SV og Sp?
– Det er klart, når vi skal forhandle i Stortinget, så vil det jo bli noen endringer. Vi kommer ikke ut av forhandlingene med et 100 prosent likt resultat. Noen endringer vil det bli her i Stortinget. Vi har lagt fram det vi mener er et trygt og ansvarlig budsjett, og det skal det også være når vi er ferdige med å forhandle, sier Aps finanspolitiske talsperson.
Les også: – Ungen min sa «det er for farlig for deg å jobbe i fengsel, pappa»
Dyster rapport
De samme ordene og vendingene brukte finansminister Jens Stoltenberg da han la fram sitt første reviderte nasjonalbudsjett siden 1997. Ord som «ansvarlig», «stramt» og «trygt» var stadig i bruk under hans pressekonferanse i regjeringskvartalet.
Stoltenbergs situasjonsrapport var dyster:
– Det er stormaktsrivalisering. Det er krig i Midtøsten. Det er krig i Ukraina. Det er handelskonflikt mellom verdens to største økonomier, USA og Kina, med virkninger for hele verdensøkonomien, sa Stoltenberg.
– Den økte usikkerheten vi ser, både sikkerhetspolitisk og økonomisk, gjør det enda viktigere at vi holder orden i norsk økonomi og tar på alvor at dette ikke er et nytt budsjett med mange overraskelser, men et budsjett som skal speile den ansvarligheten som vår tid krever, sa finansministeren, som ga uttrykk for at han tror forhandlingene med SV og Sp i Stortinget vil gå greit når de tar til i slutten av mai.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
---
Hovedtall i revidert nasjonalbudsjett
(Tallene for 2024 i parentes)
- Foreslått oljepengebruk i 2025: 542,4 milliarder kroner (429,7 milliarder kroner)
- Uttak fra oljefondet (Statens pensjonsfond utland): 2,7 prosent (2,6)
- Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-Norge: 1,8 prosent (0,6)
- Registrert arbeidsledighet hos Nav: 2,1 prosent (2)
- Konsumprisindeks: 2,8 prosent (3,1).
- Kjerneinflasjon: 3 prosent (3,7)
- De store grepene er innføringen av Norgespris og 50 milliarder ekstra til Ukraina.
Kilde: NTB
---
