På landsmøtet i slutten av april vedtok KrF at kun det norske, samiske og kvenske flagget skal tillates på offentlige skolers flaggstenger – i praksis et forbud mot å heise regnbueflagget.
Hvilket signal ønsker dere å sende til velgerne med dette vedtaket?
– Det bør være mulig på den ene siden å si at man vil kjempe for mangfold og toleranse, de gode verdiene i landet vårt, at du kan mene og tro hva du vil og elske den du vil. Og på den andre siden ha en prinsipiell holdning til flaggloven og skolen som fellesarena.
– Mange opplever at regnbueflagget er tett forbundet med FRI, som arrangerer de fleste Pride-arrangementene i Norge. De har en politisk plattform som står veldig langt fra KrFs politikk – for eksempel når det gjelder surrogati, sexkjøpsloven eller liberalisering av kjønnsbekreftende behandling. FRI skal selvsagt få kjempe for sine politiske saker. Samtidig mener jeg det er gode grunner til å vise tilbakeholdenhet på skolen, og at man går tilbake til slik det var før endringen av flaggloven i 2021.
En endring dere for øvrig stemte for.
– Ja, det gjorde vi. Og den gangen var det langt flere enn bare KrF-stemmer som nettopp sa at man var spent på hvordan dette ville utvikle seg. I dag oppleves det som polariserende, noe som ikke var hensikten da loven ble endret.
---
Endringene i flaggloven i 2021
- Endringene som ble vedtatt av Stortinget i 2021 innebærer at kommunene kan flagge med andre flagg enn det norske, de samiske eller kommune- eller fylkesflagget fra sine bygninger.
- Andre flagg kan etter endringene brukes i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse.
- Det er ikke lenger et vilkår om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra.
Kilde: Stortinget
---
Foreningen FRI skriver selv på sine nettsider at for dem symboliserer regnbueflagget grunnleggende menneskerettigheter: «At skeive skal kunne elske hvem en vil og være den de er. Regnbueflagget symboliserer skeiv kjærlighet, mangfold og likeverd. FRI mener regnbueflagget og Pride representerer menneskets ukrenkelige verdi».
Og uansett hva den norske foreningen FRI mener om kontroversielle politiske spørsmål; hvorfor lar dere det definere hva det internasjonale regnbueflagget fra 1978 symboliserer? Må KrF legge noe annet i regnbueflagget enn at det handler om kjærlighet, retten til å være den man er, og å elske den man vil, slik mange har hevdet de siste dagene, og som FRI altså selv skriver på sine nettsider?
– Vi må innse at det er en diskusjon og uenighet om nettopp det, og langt utover bare noen enkelte stemmer. Det er ingen tvil om at debattene om skoler som flagger eller ikke flagger går mange steder. Jeg mener at det norske flagget representerer verdiene til det liberale demokratiet, frihet og retten til å elske den man vil – mange av kampene som er kjempet fram. Og når det (regnbueflagget, red.anm.) er knyttet til politiske kamper jeg mener det ikke er riktig å støtte, må det være lov å si ifra om det.
Les også: Dette er det viktigste som ble vedtatt på KrF-landsmøtet
Hvilket signal tror du det sender til sårbare, skeive skoleelever, og til barn med to mammaer eller to pappaer, hvis skolene ikke lenger kan heise regnbueflagget?
– Jeg håper at de vet og forstår hva KrFs politikk er. At vi ønsker åpenhet, mangfold og toleranse – med to streker under. At vi vil stå opp for disse rettighetene, som vi mener det norske flagget symboliserer.
Kan det tenkes at de vil oppleve det som ekskluderende og avvisende at skolen ikke lenger heiser regnbueflagget?
– Man håper selvfølgelig på å ikke bli misforstått. Vi ser det går diskusjoner som vi på ingen måte ønsker, der vi blir karikert og der det dras sammenligninger til destruktive debatter og til statsledere i andre land, som Orbán og Trump. Jeg har stått opp for og kjempet for skeives rettigheter i flere land, der de blir trakassert, forfulgt og til og med drept. Derfor håper jeg det er mulig å forstå den prinsipielle tenkningen rundt vedtaket, altså at vi vil unngå polarisering, og at skolen som fellesarena skal bli mest mulig samlende.
La oss si KrF får dette igjennom en dag. Hva skal en forelder si til barnet som spør hvorfor skolen ikke lenger heiser regnbueflagget?
– Tror det kan argumenteres prinsipielt rundt det, uten å devaluere enkeltpersoner eller familieformer. Det gir en god inngang til å vise at vi heiser det norske flagget fordi det er samlende og inkluderende, helt uavhengig av bakgrunn, tilhørighet og politiske meninger – at det står for verdier som ytringsfrihet, meningsmangfold og at man kan elske den man vil. Tror det er sånn jeg ville svart hvis spørsmålet kom opp.
Les også: Gaute Skjærvø i portrettet: – Jeg har vært sint hver dag siden 22. juli (+)
I 2019 sa du til Dagsavisen: «For meg er det sånn at vi må kunne gå fremst i køen for å kjempe for rettighetene til LHBTQ». Hvordan synes du denne uttalelsen harmonerer med KrFs flaggvedtak?
– Det er ingen motpol mellom det å stå opp for skeives rettigheter og det å tenke prinsipielt rundt flaggloven.
I forkant av landsmøtet uttrykte tidligere KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland og tidligere kommunikasjonssjef i KrF, Mona Høvset, bekymring for et mindre romslig KrF. Under landsmøtet omtalte nå nyvalgt sentralstyremedlem i KrF, David Hansen, flaggforslaget som Orbán-politikk. Høyre-nestleder Tina Bru mener vedtaket spiller opp under hatske strømninger, Noman Mubashir minner om «barna som trenger å bli sett, hørt, elsket og respektert for den de er». Farmen-paret Lene Sleperud og Tonje Frøystad Garvik mener flaggvedtaket er et «slag mot vår families synlighet og aksept».
I tillegg har du fått høre det av flere kommentatorer, blant andre vår egen Cornelia Kristiansen. Hvordan forholder du deg til kritikken mot deg?
– Jeg vil si at i hvert fall noen av kommentarene vrenger på det vi mener. Dermed kan det være de som bidrar til polarisering og splitting. Vårt mål er, som sagt, å være samlende – det norske flagget er inkluderende – og at skolen ikke blir en arena der denne debatten (om regnbueflagget, red.anm.) trenger å rase.
Ulstein viser til en leserundersøkelse i VG, der over 80.000 har svart på spørsmålet om skoler bør få heise Pride-flagget. 46 prosent har svart: «Nei, det blir for politisk».
– Nå behøver man ikke legge for mye i dette (undersøkelsen er ikke vitenskapelig, red.anm.), men jeg ser jo at det samme bildet tegner seg mange steder. Det kan jo bety at vårt vedtak ikke er så smalt, og at det er ganske mange der ute som både ønsker å omfavne mangfold, toleranse, at man skal kunne elske den man vil – og samtidig klarer å tenke prinsipielt rundt flaggloven.
Over til retningen du ønsker å ta partiet. Hva vil du folk skal tenke når de tenker på KrF?
– At vi står opp for familiene. Ikke minst nå som det er dyrtid og uro. At de ser et parti som er i front på skole. Flere og flere partier tar nå grep når det gjelder skjermbruk, trykte lærebøker og aldersgrenser på sosiale medier. Dette er standpunkter som KrF har hatt i flere år.
Utover familie og skole; hvilke saker skal bygge KrFs nye profil?
– Vi går til valg på fire saker:
- Familien først: – Regjeringsutvalget som skal se på fødselstall, kommer med sin rapport først i 2026. De kan bare se på KrFs politikk i 2025; vi har gode svar.
- En verdig og aktiv eldrepolitikk
- Narkotikapolitikk: – På den ene siden går det på behandling av sårbare pasienter, men vi må også ha enda tydeligere grenser. Det har vært en naiv narkotikapolitikk, der vi ser en enorm vekst blant barn og unge når det gjelder bruk og besittelse.
- Næringslivet: – Vi vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, og slik legge til rette for verdiskapning og for små og mellomstore bedrifter som i dag har en konkurranseulempe i forhold til utenlandske eiere.
KrF ligger på 3,3 prosent på siste måling fra Poll of polls. Hva mener du bør være et realistisk mål til stortingsvalget i høst, og så på lengre sikt?
– Vi må jobbe hardt for å komme over sperregrensa, og har systematisk kartlagt hvem som ligger tettest på for å velge oss. Det er ikke mange tusen velgere det er snakk om. På lengre sikt må vi etablere oss som et parti på mellom 5 og 7 prosent.
Les også: Sigurd Wongraven i portrettet: – Jeg føler at jeg lever med en underliggende trussel (+)
Hvilke velgergrupper skal dere nå ut til for å nå dette målet?
– Blant andre familiene. Vi har satt navn på disse; vi har Silje, Astrid og Lucas som er i tre ulike aldersgrupper og som er plassert i ulike steder i landet vårt, som vi har jobbet for å bli kjent med. KI (kunstig intelligens) har hjulpet oss med å tegne et bilde av dem, så vi har dem godt klistra i panna når vi springer rundt.
De er på en måte kjernevelgerne deres?
– Ja, absolutt. De er verdibevisste og engasjert i politikken vi løfter.
Les også: Maria Hildonen i portrettet: – Jeg kommer fra Toten, ikke sant. Der står janteloven sterkt (+)
I flere intervjuer har du snakket om tidsånden, som du mener KrF kan treffe. Kan du utdype hva du mener med dette?
– Mange verdibevisste velgere, både kvinner og menn, er urolige over hvordan verden er i dag – på grunn av krig og økonomi – og trekkes mot røtter, tradisjon, nedarvet tenkemåte og institusjoner. Jeg tror det er en dragning mot tradisjonelle verdier, kall det gjerne «verditrenden». Den står rundt oss, det er det ingen tvil om. Og KrFs posisjon har alltid vært i sentrum av norsk politikk, med en veldig tydelig verdiforankring.
Snakker vi her om konservative unge menn og «tradwives»?
– Nei, på ingen måte. Derfor er jeg bevisst på å snakke om verdibevisste velgere i ulike aldre. Tror mange av de verdibevisste velgerne ikke vil identifisere seg med det som blir karikert som «unge konservative menn». Men de har noe av den samme dragningen mot tydelige rammer og noe som står fast. Jeg tror ikke det bør overraske noen at dette er KrFs politikk.
– Vi ser fra innmeldingene i partiet at veldig mange unge kvinner og menn nevner tydelighet, verdier, familiepolitikken vår og at vi også har med verdiskapning og økonomisk ansvarlighet.
Kan du ellers si noe om hvordan KrF vil framstå annerledes under din ledelse enn det har gjort tidligere?
– Strategien ble lagt av sentralstyret for halvannet år siden. Da endret vi litt av profilen når det gjelder narkotika, forsvar og beredskap, verdiskapning og økonomisk ansvarlighet. Dette har vi vært samlet om hele veien, og er ikke noe som utelukkende handler om at jeg ble leder i januar.
– Men vi får tilbakemeldinger på at folk opplever KrF som tydeligere enn før. For eksempel er vi partiet, i vårt alternative budsjett, som har lavest oljepengebruk. Tror det er ekstra viktig i en tid som denne; at vi viser at vi kan prioritere. Og når vi investerer i familiene, så er det både ansvarlig og realistisk.
Les også: Kjære Dag-Inge, ikke vær en Pilatus
Flere vil si du nå dreier partiet i konservativ retning. Dere har til og med fjernet hjertet fra partilogoen. Er KrF i ferd med å gli over fra å være et folkeparti til å bli et nisjeparti?
– Nei, på ingen måte. Og hvis du treffer KrF-ere som engasjerer seg, så merker du at hjertet er utapå drakta. Det er et enormt engasjement for folk som trenger det, enten det er her hjemme eller internasjonalt. Gatehospitalet, Frelsesarmeens spesialiserte helsetilbud for noen av de mest sårbare pasientene vi har, har måttet si opp flere ansatte, og 1000 liggedøgn er kuttet. Det er ett eksempel på saker jeg har brukt mye tid på den siste tida.
– Hvem er vi til for i politikken? Jo, nettopp de som trenger politikken mest. Det er DNA-et vårt, og det tror jeg folk som kommer tett på KrF merker.
I 2018 støttet du daværende KrF-leder Knut Arild Hareide i hans forsøk på å flytte partiet mot venstre. Har du forandret deg siden den gang, eller er kursendringen en taktisk manøver for å sanke stemmer selv om det går på tvers av din overbevisning?
– Skuffelsen over regjeringens politikk er så stor at det er ingen som har etterlyst en retningsdebatt i KrF. Vi står veldig tydelig på at det ikke bare trengs nye folk i regjeringen, det trengs også ny politikk.
Les også: La prideflagget vaie, KrF!
Hvem vil du samarbeide med?
– Det naturlige for oss er et sentrum/Høyre-samarbeid. Og så mener vi KrF trengs for å trekke politikken mot sentrum på mange viktige områder.
Hvordan har du da forandret deg siden 2018?
– Har i hvert fall sett hvordan politikken (til Ap/Sp i regjering) har vært siden den gangen, og det er derfor diskusjonen som var aktuell da, ikke er aktuell nå.
Helt til slutt. Kommer du til å delta i eller være til stede under årets Pride-parade?
– Jeg har vært med på ulike arrangementer tidligere, men ikke gått i tog. Jeg kommer ikke til å gå i tog i år.
Les også: Cornelia Kristiansen: Det gjør vondt å høre på KrF-leder Dag Inge Ulstein om dagen (+)
Les også: Noman Mubashir: Kjære KrF: Ungdommer forteller fremdeles homovitser
Les også: Tonje Frøystad Garvik: – Folk snakket bak ryggen min, og tok styringen på min historie
