Kommune-Norge har ikke plass til de fleste av oss i offentlige tilfluktsrom, viser en ny undersøkelse. Og bare et fåtall kommuner har planer om å gjøre noe med det. Men totalbildet er likevel ikke så dystert, ifølge en forsker på beredskap og totalforsvar.
– Det er ganske imponerende at vi har opprettholdt så stor kapasitet som vi har, mener professor Odd Jarl Borch ved Nord universitet.
Han er tidligere medlem av den regjeringsutnevnte totalberedskapskommisjonen, som regjeringen støttet seg på i sin stortingsmelding om totalberedskap i januar. Den er ennå ikke behandlet i Stortinget.
Borch peker på at dagens kapasitet er opprettholdt ut fra en vurdering av trusselbildet, og at vi over mange år ikke har hatt noen reell krigstrussel i Europa eller i Norge.
– Selv med krigen i Ukraina er vi fortsatt ikke i nærheten av å stå i en situasjon der det er fare for krig på norsk jord. Alle faglige analyser sier det. Med styrket forsvar vil sannsynligheten bli enda mindre. Med den avskrekkingskapasitet som nå bygges opp gjennom eget forsvar og gjennom Nato-alliansen, kan vi være ganske trygg i årene som kommer også, sier Borch til Dagsavisen.
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
– I grell kontrast til Finland
Kommunene har etter gjeldende regelverk ansvar for å etablere offentlige tilfluktsrom for 20 prosent av innbyggerne i pliktige kommuner, opplyser Justis- og beredskapsdepartementet.
I flere enn halvparten av de 164 kommunene som har svart, 57 prosent av dem, har de plass til færre enn 20 prosent av kommunens innbyggere, viser undersøkelsen utført av Norgesbarometeret rett før påske.
- 16 prosent av kommunene kan tilby plass i tilfluktsrom til mer enn én av fem innbyggere.
- 5 prosent av kommunene har en dekningsgrad på 40-59 prosent av innbyggertallet.
- 27 prosent av kommunene har svart at de ikke vet hvor stor dekningsgrad de har i sine tilfluktsrom.
- 10 prosent av kommunene har svart at de har planer om å bygge eller på annen måte skaffe seg flere tilfluktsrom, mens nær 80 prosent sier at de ikke har planer om dette.
Oslo kommune med sine over 720.000 innbyggere er ikke en del av undersøkelsen, men har plass til rundt 50.000 i offentlige tilfluktsrom og en total kapasitet på cirka 550.000 plasser, opplyser Sivilforsvaret til Dagsavisen. Sivilforsvarsdistriktet Oslo og Akershus har til sammen cirka 4.600 private og offentlige tilfluktsrom, med plass til cirka 800.000 mennesker.
Samlet har Norge plass til cirka 45 prosent av befolkningen.
– Tallene står i grell kontrast til Finland, som har plass til nærmere 90 prosent av befolkningen, kommenterer daglig leder Øystein Moen i Norgesbarometeret.
Men nabolandet, med sin lange grense mot Russland, er ikke nødvendigvis en målestokk for Norge, ifølge professoren ved Nord universitet.
– Det er ikke gitt at vi skal følge Finland på dette området. De har et annet risikobilde, og en annen geografi. Vi må gjøre våre egne kritiske vurderinger av risiko og sårbarhet, sier Borch.
Les også: DSB ber kommunene skjerpe seg om beredskap
---
Om Norgesbarometeret
- Undersøkelsen ble gjort de siste par ukene før påske og sendt til et utvalg på 1.052 ordførere, varaordførere og kommunedirektører.
- 193 representanter fra til sammen 164 kommuner svarte. 46 prosent av totalt 357 norske kommuner har svart på undersøkelsen.
---
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Ulike behov for tilfluktsrom
Odd Jarl Borch betegner undersøkelsen som grov statistikk og mener at den ikke gir det fulle og hele bildet på norsk beredskap på tilfluktsrom. Han viser til at landets samlede kapasitet er til 2,5 millioner innbyggere, litt under halve befolkningen. Det er også tallet som Sivilforsvaret oppgir, og noe tidligere justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) betegnet som for lavt like før regjeringsbruddet.
– Det er ikke slik at alle kommuner har de samme behov for tilfluktsrom. Dette avhenger av om de i en krigssituasjon vil være utsatt for bombemål som militære installasjoner og kritisk infrastruktur, eller at de blir arena for krigshandlinger. Det vil derfor være forskjeller i behov mellom for eksempel Utsira og Øst-Finnmark. Derfor opereres det med soneinndelinger hva angår behov for tilfluktsrom ut fra risiko, sårbarhetsvurderinger og trusselbilde, forklarer professoren, og legger til:
– I tillegg til skreddersydde tilfluktsrom må en også være oppmerksom på at det i krigsområder vil gjennomføres en evakuering av sivilbefolkningen bort fra krigshandlinger.
Han påpeker at fullverdige tilfluktsrom er kostbare, både å bygge og vedlikeholde. Derfor er han heller ikke sjokkert over at et fåtall kommuner har planer om å oppgradere kapasiteten.
– Her må en ha litt is i magen. Å bygge tilfluktsrom som bare står der uten bruk er utrolig kostbart. Dette gjelder særlig hvis de skal beskytte mot atombombenedslag og biologiske angrep. Da er det andre beredskapsområder som har stor betydning i en krigssituasjon, der manglene er vel så store i dag. Dette gjelder i særlig grad helseberedskapen og politiberedskapen, mener Borch.
Totalberedskapskommisjonen var opptatt av at en skal ha en balansert vurdering av ulike hensyn knyttet til framtidig beskyttelse.
– Her hører det med til regnestykket at vi i et land som Norge har en rekke områder og fasiliteter som med små midler kan gi den nødvendige dekning, som kjellere, underjordiske parkeringshus, fjellanlegg, tunneler og så videre. Dette vil være lavterskel beskyttelse, som med visse tilpasninger vil kunne fungere tilfredsstillende som beskyttelse mot konvensjonelle våpen, påpeker professoren.
Tilfluktsrom er heller ikke kommunenes ansvar alene, ifølge Borch.
– Det er et statlig ansvar å sørge for nødvendig lov og regelverk, og å vurdere hvor og om det skal bygges tilfluktsrom. Sivilforsvaret har et særlig ansvar knyttet til godkjenning, tilsyn og drift. Private eiere av større bygg har ansvar for å bygge tilfluktsrom for de som normalt skal befinne seg i bygget. Så har kommunene et ansvar for å gjøre risikovurderinger og bygge offentlige tilfluktsrom der dette er fastlagt av departementet, forklarer han.
Les også: 4 av 10 tilfluktsrom har vedlikeholdsbehov
– Folk i Norge skal være trygge
Det er ikke blitt bygget nye tilfluktsrom i Norge siden 1998, da det ble vedtatt å fjerne byggeplikten. I stortingsmeldingen om totalberedskap har regjeringen nå blant en rekke andre tiltak foreslått å oppheve vedtaket fra 1998 og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg.
Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) jobber nå med å analysere behov for framtidige planer. De vurderer en løsning der det legges opp til beskyttelse i fire kategorier tilfluktssteder, som er beskyttelse der du er, lokasjoner i tryggere geografiske områder, dekningsrom og tilfluktsrom, ifølge departementet. I de kommunene som basert på tidligere trusselbilde ikke har tilfluktsrom, vurderes det hvilke kategorier evakuering og tilflukt som er best egnet.
– Regjeringen foreslår også etablering av «dekningsrom». Dette er rom med lavere tekniske krav enn tilfluktsrom, og er beregnet for kortere opphold. Forslaget kommer blant annet etter erfaringer fra Ukraina, forteller statssekretær Kristine Joy Nordenson Kallset til Dagsavisen.
Regjeringens syn er at det er behov for slike beskyttelsestiltak, for at Norge skal være forberedt for krise og krig. Regjeringen har som ambisjon å sende utkast til ny forskrift om tilfluktsrom på høring i år, men avventer DSBs faglige vurderinger.
– Folk i Norge skal være trygge. Vi står i krevende sikkerhetssituasjon, og Arbeiderpartiregjeringen skal sørge for at Norge er forberedt også på krise og krig. Krigen i Ukraina viser at trygge oppholdssteder er ett av de viktigste tiltakene for å beskytte sivilbefolkningen i krig. Andre land rundt oss ruster opp denne typen tiltak, sier Kallset.
– Gitt sikkerhetssituasjonen vi står i, er det uforsvarlig ikke å se på tiltak som sikrer at folk har et trygt oppholdssted og vet hva de skal gjøre dersom flyalarmen går, legger hun til.
Les også: Nå sier eksperter stopp: – Tidlig skjermbruk truer barnas framtid (+)
Mener staten bør ta stor del av spleiselag
Statssekretæren opplyser at et forslag med nye krav til tilfluktsrom skal sendes på høring dersom Stortinget slutter seg til totalberedskapsmeldingen.
– Hvor mye det faktisk vil koste å etablere et tilfluktsrom avhenger av en rekke forhold, herunder om bygget det skal etableres tilfluktsrom i uansett skal bygges med arealer under bakken, som for eksempel en underjordisk garasje, påpeker Kallset, og sier om det kritiserte forslaget:
– Det er trolig færre som vil få krav til å bygge fullverdige tilfluktsrom i det nye konseptet enn etter gjeldende regelverk.
Professor Odd Jarl Borch sier han er kritisk til forslaget hvis det innebærer en storstilt bygging av tilfluktsrom over hele landet.
– Det er etter min mening å begynne i feil ende i den lange listen over viktige og kostbare beredskapstiltak som er foreslått av totalberedskapskommisjonen og i helseberedskapsmeldingen.
Han mener at kostnadene både med investering og drift er så store at staten bør ta en stor del av et spleiselag dersom det gjeninnføres plikt til å bygge tilfluktsrom.
– Kostnadene ved fullverdige tilfluktsrom er som sagt formidable både når det gjelder bygging og drift. Dette er en ekstrabelastning både for huseiere og for kommuner. Det er derfor svært viktig at det fra Statens side gjøres en streng vurdering av behovet for tilfluktsrom og at man klarlegger hvem som skal betale regningen, sier Borch, og fortsetter:
– For svært mange kommuner, og for den saks skyld boligeiendommer, ville påbud om at utbyggeren skal ta alle kostnadene ved tilfluktsrom føre til at bygningene ikke blir realiserte. Dette vil gå utover velferdsnivået i de kommunene som belastes med en slik utbygging.
Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)
– En billigere og raskere løsning
Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til et eventuelt krav om bygging av offentlige tilfluktsrom og eventuell dekningsgrad på disse, ifølge statssekretæren.
Professor Borch mener det er viktigere at kommunene får oppdaterte beredskapsplaner og at eksisterende tilfluktsrom føres tilsyn med og vedlikeholdes.
– De tilfluktsrom som vi har bør være operative innenfor tidsrammen på 72 timer som er fastlagt. Men igjen vil dette kreve personellressurser i kommunene, som i dag er mangelvare. Dette gjelder i særlig grad de mindre kommunene. Her må kommunene prioritere beinhardt, sier han.
Borch har tidligere, i et debattinnlegg i Forsvarets forum, gitt både ros og ris til regjeringens totalberedskapsmelding, som han blant annet kalte «urovekkende vag på flere områder». På den positive siden er personellressurser prioritert, mener han.
– Jeg mener at regjeringen i totalberedskapsmeldingen har gjort riktige grep knyttet til dette området ut fra forslagene fra Totalberedskapskommisjonen. Satsing på en styrket bemanning i Sivilforsvaret er svært viktig for totalberedskapen, og vil i betydelig grad øke beredskapen knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen. Man jobber med et beskyttelseskonsept som jeg håper vil gjøre en balansert vurdering av behovet for beskyttelse, gi et oppgradert planverk for evakuering og beskyttelse og en kritisk vurdering av reell risiko, sier han.
– Hva bør regjeringen gjøre for å øke kapasiteten på tilfluktsrom raskere?
– Hvis det ut fra risikovurderinger anses som nødvendig å øke kapasiteten i visse områder, bør en som et alternativ til svært kostbare tilfluktsrom åpne for en tilpasning av eksisterende beskyttede lokaler og fjellanlegg, som kan fungere som dekningsrom. Dette vil være en billigere og raskere løsning tilpasset dagens risikobilde. En statlig tilskuddsordning vil kunne gi enda raskere tiltak, svarer Borch, og avslutter:
– Det kan også være på sin plass med mer informasjon til befolkningen om hvordan en skal forholde seg i forhold til kjellere og andre beskyttelsesrom i nærheten, som en del av egenberedskapen.
Les også: Slik ser et av Oslos bomberom ut: – Ta med bok eller kortstokk
Leder: Alltid beredt!
