Nylig publiserte Elev- og lærlingombudet og Mobbeombudet i Oslo årsrapporten for 2024. Der kommer det blant annet fram at flere lærlinger har mangel på et trygt og godt arbeidsmiljø og at flere ikke får den opplæringen de skal ha.
Michelle Nilsen er montør-lærling i industrikonsernet OneCo, som jobber med telekommunikasjon. Hun er ikke blant de som er misfornøyd med arbeidsmiljøet.
Nilsen begynte som lærling i 2023. Da var hun 26 år gammel.
– I og med at jeg er litt eldre enn gjennomsnittet så legger jeg ikke merke til at det er noe form for lærlingfølelse. Det eneste jeg får med meg er skolegangen jeg ikke har hatt tidligere med eksamensperioder og sånt.
Hun forteller at hun er rundt åtte år eldre enn de fleste andre lærlingene.
– Man blir behandlet som en litt mer voksen person når man er på arbeidsplassen. Det jeg har merket er at man blir innkalt til hvor man kan møte andre lærlinger i Oslo fylkeskommune.
Les også: – Pulsklokka mi tar helt av mens jeg er på jobb, er livredd sjefen (+)
– Synd
Nilsen er klar på at hun har det bra på jobb, men forteller at hun i større grad opplever å være en vanlig ansatt enn lærling.
– Vi følger en loggpraksis hvor vi skal gå gjennom flere felt, og det regner jeg med er felles for de fleste. Dessverre er det ikke sånn at jeg får gått gjennom alt, fordi man blir en mer jobbende aktør fremfor det å kunne stå litt på baksiden og følge med, stille spørsmål, være nysgjerrig og så videre.
– Fordelen med det er jo er det blir en bratt læringskurve og erfaring/kunnskap blir tilført av egen jobberfaring. Man lærer veldig fort når oppgaver kommer uforberedt.
Hun skulle ønske det var mer fokus på teori og grunnleggende ferdigheter og teknikker så man virkelig får forståelse av faget. Nilsen gikk aldri på videregående med yrkesfag, og har dermed fått all lærdom gjennom praktiske oppgaver.
– Det er ikke alltid tid til læring, og det er litt synd. Alle bedrifter skal sette av tid til læring, og det er kanskje litt mangel på den lære bort-delen.
– Jeg klarer stort sett arbeidsoppgavene mine veldig fint. Det er andre deler av læreplanen jeg føler jeg ikke har nådd, selv etter to år.
Hun har fagprøven sin i juli neste år.
– Det burde ha vært mer påfyll av hele faget med tanke på at fagprøven er nærmere slutten enn starten og fagområdet er veldig stort. Jeg har et ønske om å lære mer om infrastrukturen i annet land ved å reise ut i løpet av læreoppholdet, hvor andre utfordringer kan møte meg, sier Nilsen.
Les også: Debatt: Nei, fagskolene bør ikke utdanne yrkesfaglærere
Vil dele erfaringer
– Har du gitt tilbakemeldinger om dette til bedriften?
– Ja, vi har jevnlige møter mellom meg, rådgiveren min og arbeidsgiver. Jeg mistet jobben min fordi jeg har en litt annen ansettelsesform og ikke er ansatt som lærling. Fokuset på å kunne beholde lærlingplassen min har vært litt større enn oppfølging av mål rundt praksisen min.
Nilsen forteller at hun først ble ansatt i OneCo før hun fikk lærekontrakt.
– Jeg har blitt lærling under oppholdet fordi det er veldig lurt å ta et fagbrev. Jeg har selv gått inn for å ta kontakt med lærlingsenteret i Innlandet som følger opp bedriften min.
Nilsen skulle ønske at det i større grad var mulighet for å dele erfaringer med lærlinger i andre bedrifter.
– Jeg savner den delen hvor man får litt mer fellesskap og muligheten til å kommunisere med andre lærlinger også.
Les også: Økt fare for kriminalitet ved utestengelse fra skole (+)
Trives
Likevel gjør hun det tydelig at hun trives.
– Jeg har det egentlig veldig bra. Det er heller ikke noe jeg mangler. Jeg sitter i lærlingrådet hvor vi prøver å få gjennom at vi kan ha litt mer jevnlige møter med andre lærlinger i Oslo, men det har ikke gått gjennom helt ennå.
Lærlingrådet i Oslo ledes av Ann-Kristin Birkelund, og rådets oppgaver er å sikre at lærlingene kjenner til egne rettigheter og får nødvendig informasjon.
– Er det flere lærlinger som har samme oppfatning som deg – at man blir en mer jobbende aktør enn lærling?
– Det er nok ikke alle som ønsker å dele meningene som lærling og jeg kan ikke snakke for andre, men jeg ser at de andre lærlingene rundt meg trives, svarer Nilsen.
Les også: Rekord for yrkesfag – mangel på matteelever
Anbefaler yrkesfag for jenter
Birkelund i lærlingrådet har tidligere uttalt til Dagsavisen at det «fortsatt er utfordringer med mobbing og trakassering» for lærlinger i praksis. Det har ikke Nilsen opplevd noe av selv.
– Det er alltid enkelte mennesker man ikke kommer helt overens med, men som jente i et mannsdominert yrke så opplever jeg svært lite av det. Selv på anleggsplasser har jeg ikke opplevd det, og det virker som at folk stort sett setter mer pris på at det er flere jenter.
– Jeg tror det er mange som tror at det kan være krevende å være jente i et mannsdominert yrke. Men det går kanskje litt på hvem man er og at man står opp for seg selv, fortsetter hun.
– Oppfordrer du andre jenter til å gå yrkesfag og bli lærlinger?
– Ja. Jeg prøver å overtale både venner og familie, men mange er kanskje litt pirkete på ting og tør ikke gjøre det ene eller det andre. I min jobb kan man jo utvikle seg til å bli ganske mye forskjellig innen data, IT og sikkerhet. Jeg som montør er bare en liten del av telekommunikasjon.
Les også: Amalie gjorde som vennene sine. Nå kommer hun med en advarsel
Les også: Leder: Sats på yrkesfag – så kommer ungdommen (+)
