– Rentenivået kan ikke bli påvirket av de siste måneders resultater, som det ligger en rekke andre spesielle forhold bak, sier Bjørnstad i LO til Dagsavisen.
Norges Bank har tidligere varslet at de trolig setter ned styringsrenta i mars, men utsiktene for lavere rente virker nå å være dystre før rentebeslutningen offentliggjøres 27. mars.
En prisvekst på 3,6 prosent de siste 12 månedene gjør nå at mange økonomer ikke har tro på at rentekuttet kommer. I tillegg til at prisveksten ble uventet høy, gjorde også kjerneinflasjonen et byks til 3,4 prosent, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Prisveksten anslås å være i overkant av 2 prosent i slutten av 2027, ifølge rapporten fra Norges Bank i forbindelse med rentebeslutningen i desember. Høy rente har til hensikt å dempe prisveksten (inflasjonen).
– Dette er et aldri så lite inflasjonssjokk, sa sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge til NTB, og la til at tallene er høyere enn ventet.
– Vi endrer vår prognose og holder nå en knapp på at det varslede marskuttet ikke kommer. Vi anslår i stedet kutt i september og desember, skriver sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets i en SMS til E24.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea tror på sin side ikke at det kommer et rentekutt før i 2026.
Les også: Norges Bank Watch: Renten bør ha vært høyere og kuttet tidligere
LO: – Bankene har alltid ønsket høye renter
Sjeføkonomen i LO derimot, mener det ikke er noen grunn til å avlyse det lenge etterlengtede rentekuttet.
– Jeg legger til grunn at rentekuttet kommer som varslet i mars, og kan ikke se noen grunn til å avvike fra den planen på grunn av midlertidig høye mat- og strømpriser. Det er ikke sånn man driver rentesettingen i Norge, men derimot ved å se på prisveksten flere år fram i tid, påpeker Roger Bjørnstad.
Han står fast ved sitt standpunkt til tross for at en rekke sjeføkonomer i bankene mener det motsatte.
– Bankene har alltid ønsket høye renter og forsøkt å snakke renta opp ved enhver anledning. De har blant annet argumentert med at rentekutt vil fremme høyere lønnskrav, men det kan jeg totalt avvise. Lønnskravene våre bestemmes av industriens lønnsutvikling. Bankene legger her feil analyse til grunn, sier Bjørnstad.
Han mener norske lommebøker trenger et pusterom og at det er forsvarlig å gi det nå.
– Selvfølgelig er det på tide at vanlige folks lommebøker får et lite pusterom. Utfordringene i norsk økonomi har kommet utenfra og den høye renta gjør bare vondt verre. Norge er det siste landet i verden til å redusere renta, poengterer Bjørnstad.
Han mener at man starter i feil ende når problemene i norsk økonomi analyseres.
– Høy rente har vært en hestekur, som er kommet på toppen av høy inflasjon, som er kommet utenfra. Inflasjonen skyldtes ikke høy forbruksvekst i husholdningene, men de ble i stedet påført høyere kostnader, mener Bjørnstad.
Han legger til:
– Bankene har tjent grassat mye penger på den høye renta, som har gått ytterligere ut over bankkundene.
NHO: Bare ett argument for rentekutt nå
Også NHOs prognoser tilsier at det kommer et rentekutt i mars, påpeker direktør for samfunnsøkonomi Øystein Dørum i NHO, som representerer bedriftene.
Han er likevel ikke enig med Bjørnstad i LO. Det eneste som taler for et rentekutt nå, er at Norges Bank skal være tro mot signalet de ga i desember og gjentok i januar, mener Dørum.
– Alt annet tilsier at de bør vente med dette rentekuttet: Den høye prisveksten og at kjerneinflasjonen i februar var sju tideler høyere enn det Norges Bank anslo i desember. Boligprisveksten er høyere enn de forventet, regjeringen bruker mer penger, krona er litt svakere, renteforventningen utenlands er litt høyere og lønnsveksten i fjor var sterkere enn forventet, poengterer Dørum, og minner om:
– Norges Bank har på ingen måte lovet et rentekutt i mars. Den økonomiske utviklingen skal avgjøre. Samtidig er banken opptatt av ikke å overraske unødig.
– Bør ikke ventet utvikling ses i et litt lengre perspektiv, og ikke bare la en rentebeslutning baseres på de siste 12 månedene?
– Jo, det er et himla godt spørsmål. Det avgjørende er hva de tror om prisutviklingen på to-tre års sikt. Men mye tyder nå på at trykket i norsk økonomi er høyere enn banken så for seg i desember. Ved å senke renta nå, kan trykket bli enda høyere og gjøre deres egen jobb framover vanskeligere. Alle faktorene drar i samme retning og det vil være krevende å legge alt dette på forventningene. I norsk næringsliv er det ikke god, men brukbar stemning nå, og det er for tidlig å konkludere på hvordan handelskrigen vil treffe Norge, mener Dørum.
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
---
Styringsrentas utvikling
- Neste rentebeslutning offentliggjøres 27. mars.
- Norges Banks styringsrente har vært uendret på 4,5 prosent siden desember 2023, da den ble satt opp fra 4,25 prosent.
- I desember 2022 var styringsrenta 2,75 prosent og gjennom store deler av 2020 og 2021 var den helt nede på null prosent.
---
Han argumenterer med at Norge foruten økte matpriser også har hatt høy prisvekst på tjenester og lønn mens produksjonsveksten har vært lav. Det gir et kostnadstrykk i bedriftene, ifølge Dørum.
Han oppsummerer med at Norges Banks framtidsprognose nå vil gi et annet resultat enn sist.
– Norges Banks anslag i desember var at det ville bli riktig å kutte renta tre ganger i 2025, men når de nå skal gjøre samme øvelse vil de få et annet svar. Det er at de ikke kan kutte så mye som planlagt for å oppnå det samme resultatet. Hvis de likevel velger å sette ned renta i mars, vil det gå lengre tid fram til neste rentekutt, mener Dørum.
Leder: Rentekutt i det blå?
Bakgrunn: Økonomer etter uventet høy prisvekst: – Rentekuttet er definitivt avlyst
