– Norge er et veldig utpreget representativt demokrati. I motsetning til mange andre land har vi ingen – null – ordninger for direkte demokrati. All innbyggermedvirkning er rådgivende.
Det påpeker førsteamanuensis Jan Erling Klausen ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Folkeavstemninger
– Hvilke ordninger har de i andre land?
– Både i Sveits og en rekke amerikanske delstater har de mange folkeavstemninger. Utfallet av folkeavstemningene er det som blir vedtatt av politikerne, svarer Klausen.
Ett eksempel på dette er folkeavstemningen som ble avholdt i Sveits november i fjor, blant innbyggerne i Basel. Den dreide seg om Basel skulle bruke skattepenger på å arrangere den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, eller ikke. Tilhengerne med det en del nok vil omtale som tvilsom musikksmak, gikk seirende ut.
– Andre land har også ordninger på kommunalt nivå med deltakende budsjettering. Det vil si at de lar innbyggerne få bestemme over deler av budsjettet, fortsetter Klausen.
Les kommentar: Donald Trump er i ferd med å strupe Amerika
Om smått og stort
I Norge må innbyggerne nøye seg med å prøve å overbevise politikerne ved å demonstrere, arrangere protestaksjoner eller også starte underskriftskampanjer – som ved å bruke «minsak.no».
Så langt i år er det samlet inn hundrevis av underskrifter på «minsak.no», blant annet for å:
- Forsøke å stanse bygging av et vindkraftanlegg i Larvik.
- Få på plass en fotgjengerovergang i Skiptvet i Østfold.
- Få innført forbud mot privat fyrverkeri på Askøy i Vestland.
- Få en tryggere skolevei på Ammerud i Oslo.
- Bevare Stjørdal stasjon i Trøndelag i sveitserstil.
- Oppheve stenging av barnehager om sommeren i Stavanger i Rogaland.
Sistnevnte forslag har i skrivende stund, samlet inn 659 underskrifter.
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Bestemt i loven
Dagsavisen har spurt Kommunal- og distriktsdepartementet hvorfor «minsak.no» ble etablert i 2013, og har fått følgende svar:
«Kommunelovens paragraf 12–1 omhandler innbyggerforslag, som gir innbyggere i fylker og fylkeskommuner rett til å fremme forslag som gjelder kommunens eller fylkeskommunenes virksomhet. Kommunestyret eller fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget hvis minst 2 prosent av innbyggerne står bak det. Likevel er 300 underskrifter i kommunen eller 500 i fylket alltid tilstrekkelig. Tidligere kommunelov hadde en tilsvarende bestemmelse. Minsak.no ble opprettet for å gjøre det enklere for innbyggere å fremme innbyggerforslag ved å tilby en elektronisk løsning spesielt utviklet med tanke på innbyggerforslag.»
Les også: Stoltenberg advarer: – Fare for handelskrig
– Er vesentlig
I 2010, noen år etter at innbyggerforslag kom inn i kommuneloven, var Jan Erling Klausen med på å evaluere ordningen.
– Dessverre var funnene våre litt nedslående, sier Klausen.
– Lovbestemmelsen skulle gi disse forslagene større gjennomslag enn vanlige underskriftskampanjer, fordi kommunestyret ville få plikt til å ta opp forslaget. Men vårt inntrykk var at de formelle kravene gjorde ordningen mindre attraktiv, fordi den ga kommunen en mulighet til å avvise hele forslaget.
– Det er vel ingen kommunepolitikere som ville stengt døra for en gruppe innbyggere som kom på rådhuset med en bunke underskrifter, men her skjedde det ganske ofte.
Klausen mener likevel at muligheten til å komme med innbyggerforslag via «minsak.no», er verdt å ha.
– Jeg synes innbyggerforslag er vesentlig fordi det er den eneste formen for innbyggerdeltakelse som er regulert i kommuneloven, og den eneste som gir dem som deltar, en lovfestet rettighet med hensyn til å få et forslag på dagsorden i kommunestyret.
Les også: Moren drept av far: – Vi må ta oppgjør med skammen
– Et luftehull
– Sånn sett er ordningen et luftehull, fortsetter Klausen.
– Men den kommer jo i tillegg til de tiltakene som kommunene selv organiserer for å trekke inn innbyggerne, samt den deltakelsen som innbyggerne organiserer, selvsagt, ved aksjonsgrupper, demonstrasjoner og mer.
– Alt i alt er nok ordningen mye mindre vesentlig enn alle de andre måtene man kan engasjere seg på. Men jeg har sympati med ordningen. Den har sin plass som et supplement.
Samtidig påpeker Klausen at det jo er 15 år siden han var med på å evaluere muligheten for innbyggerforslag, og at det nå kan være slik at ordningen fungerer bedre enn før.
– Bør innbyggerforslag som samler mange underskrifter, bli mer bindende for politikerne?
– Omtrent samtidig som jeg var med på å evaluere innbyggerforslag, ble det fremmet forslag om bindende lokale folkeavstemninger, men det ble lagt på hylla, svarer Klausen.
Les også: «The Brutalist» En av årets aller beste filmopplevelser (+)
455 på fem år
I fjor var det 100 innbyggerforslag som samlet nok underskrifter på «minsak.no» til at saken ble oversendt til kommuner og fylkeskommuner, opplyser Kommunal- og distriktsdepartementet.
Det er på nivå med tidligere år:
- 2023: 85.
- 2022: 79.
- 2021: 106.
- 2020: 85.
Departementet har ingen oppdatert oversikt over hvor stor andel av innbyggerforslagene som fører til politiske vedtak i tråd med det initiativtakerne ønsker.
På spørsmål fra Dagsavisen om «minsak.no» har vært et vellykket tilbud, svarer departementet slik:
«Det er ikke gjort noen nylig vurdering av dette. Undersøkelse gjennomført av Agenda Kaupang for departementet i 2020, viste at minsak.no er den hyppigst brukte måten å fremme forslag på, og at kommunene og fylkeskommunene som kjenner til løsningen, oppfatter den som et godt og nyttig verktøy. Samtidig er det potensial for å gjøre både innbyggerforslag som ordning og minsak.no bedre kjent.»
Les også: Disse TV-seriene vil du se i 2025
Flest i Oslo
En opptelling Dagsavisen har gjort, viser at det i fjor ble oversendt innbyggerforslag etter innsamling av underskrifter på «minsak.no», til et 40-tall kommunestyrer i alle landets fylker med unntak av Telemark.
Av de 100 forslagene som ble oversendt, dreide om lag 20 seg om trafikk på en eller annen måte – som ønsker om tryggere skoleveier.
Det var også en rekke forslag om å stanse skolenedleggelser, ta vare på natur og opprettholde eksisterende parkeringsplasser. I tillegg var det enkeltsaker om alt fra uteservering til tennisbane.
Hele 33 av de 100 forslagene gjaldt forhold i Oslo.
Til sammenligning ble det oversendt bare fire innbyggerforslag fra «minsak.no» til politikere i Bergen, og kun ett til politikere i Trondheim.
Les også: Overtydelig at vår verdensorden er i trøbbel (+)
Er forpliktet
Kommuneloven tilsier at kommunestyret eller fylkestinget er forpliktet til å ta stilling til slike forslag, senest seks måneder etter at de har blitt fremmet, påpeker Bystyrets sekretariat i Oslo, til Dagsavisen.
Og politikerne i Oslo har fått en del å forholde seg til de seneste årene, på grunn av ulike forslag fra byens innbyggere.
Både i 2023 og 2022 ble 27 innbyggerforslag politisk behandlet i bystyret. I 2021 skjedde det samme med 15 innbyggerforslag, mens det var 16 i 2020, 26 i 2019 og 23 i 2018.
– Hvor vanlig er det at den politiske behandlingen ender med at de som har kommet med innbyggerforslaget, får oppfylt det de ønsker å oppnå?
– Innbyggerforslag er en måte for innbyggerne å få satt saker som angår dem på dagsorden. Utfallet av den politiske behandlingen vil variere fra sak til sak, svarer ordfører Anne Lindboe.
– Noen forslag blir vedtatt slik de er, mens andre kan føre til alternative løsninger som tar hensyn til ulike interesser og politiske vurderinger. Selv når et forslag ikke blir vedtatt i sin opprinnelige form, kan det likevel bidra til endringer i politikk og prioriteringer, fortsetter Lindboe.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
– En viktig del
– Hva synes du om at folk flest kan fremme innbyggerforslag?
– Det er en viktig del av lokaldemokratiet vårt, svarer Lindboe.
– Alle innbyggere skal kunne ha muligheten til å løfte saker de bryr seg om, til oss politikere, og dette er en av mange ulike måter du som innbygger kan påvirke.
– Du kan også delta på innspillsmøter, ta direkte kontakt med folkevalgte og bruke stemmeretten din ved valg, påpeker Lindboe.
– Viser de mange innbyggerforslagene at politikerne ikke gjør en god nok jobb på egen hånd?
– Tvert imot – de viser at vi har et levende demokrati med engasjerte innbyggere som bryr seg om byen sin, svarer Lindboe.
– De som bor i et nabolag, vet ofte best hva som rører seg der. Innbyggerforslag er ikke en erstatning for politikernes arbeid, men et viktig supplement som bidrar til at flere stemmer blir hørt.
---
Slik fungerer «minsak.no
- Ved å logge inn på «minsak.no» kan enten selv foreslå saker som du mener vil gjøre din kommune eller fylkeskommune bedre ….
- Eller du kan skrive under på en sak som er foreslått i kommunen din og som du vil støtte.
- For å samle underskrifter kan du også dele saken med venner og kjente på e-post, X (Twitter) eller Facebook.
- Hvis du samler nok underskrifter, må kommunen eller fylkeskommunen du bor i vurdere saken din.
- Du trenger underskrifter fra 2 prosent av innbyggerne, alternativt 300 personer i kommunen eller 500 personer i fylket.
- Alle kan foreslå saker i sin egen kommune eller fylkeskommune. Du må ikke ha stemmerett eller ha fylt 18 år.
Kilde: minsak.no
---
