Kommunal- og distriktsdepartementet har vedtatt ny kart- og planforskrift. En av de store endringene i loven, er at studentboliger nå legges inn som eget formål i loven. Det betyr at kommunene enklere kan øremerke områder og arealer til bygging av studentboliger.
– Dette er en stor seier for studentbevegelsen! Vi har kjempet for dette i over 15 år. Vi vet at bolig er den største utgiften i en skjør studentøkonomi. Landet over, og særlig i byene, er det studentboligmangel.
Det sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, til Dagsavisen. Sammen med stortingsrepresentanter fra Ap, Siri Gåsemyr Staalesen, Elise Waagen og gruppeleder for Arbeiderpartiet i Oslo bystyre, Marthe Scharning Lund, er hun strålende fornøyd med at regjeringen nå gjør det enklere å regulere for bygging av studentboliger i kommunene.
– Det står mange tusen i kø til boliger hvert år, fordi det har skjedd for lite på dette området. Endringen Ap i regjering nå får gjennomslag for, betyr flere studentboliger, raskere og rimeligere tilbud til studenter landet over, sier Hovdenak.
Skal sikre bedre økonomi
Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Siri Gåsemyr Staalesen, sier endringen vil bety mye. Både for studentvelferd, men også for boligmarkedet.
– Regjeringen har nå vedtatt at det skal være mulig for kommunene rundt om i landet å vedta boligbygging, hvor det eksplisitt fremgår at det er studentboliger som skal bygges på en tomt. Når det kan prioriteres på den måten fra kommunene, så vil det føre til raskere oppføring av studentboliger. Det er kjempebra, både for studentene og for boligmarkedet, sier Staalesen.
Hun får støtte av partikollega og utdanningspolitisk talsperson for Ap på Stortinget, Elise Waagen.
– NSO har vært krystallklare på at dette har vært et behov lenge, og vi har lyttet. Dette henger så tett sammen med studentenes økonomi, fordi vi vet at boutgifter har vært en viktig kilde til dårlig økonomi for studenter. I tillegg til at det er viktig med økt studiestøtte og en trygg studentøkonomi, så er det viktig å ha et godt sted å bo, og til en pris som man faktisk har råd til, sier Waagen.
Vinn-vinn
Marthe Scharning Lund (Ap) i Oslo bystyre mener lovendringen og den spesifikke beskrivelsen av studentboliger som formål i loven, betyr at det vil bygges mer. Det mener hun vil avhjelpe et presset leiemarked. Hun trekker særlig fram hovedstaden, hvor leieprisene de siste årene har skutt i været.
– Oslo er en by med 720.000 mennesker i og veldig, veldig mange studenter. Alle som har hatt øynene åpne i to sekunder vet at boligprisene i Oslo er gått helt av skaftet. Det er veldig vanskelig å komme seg inn i boligmarkedet, og studenter sliter veldig med å komme inn. Og studentsamskipnadene sliter. Fordi tomter er dyrt, og det er ikke nok tomter tilgjengelig, sier Lund.
Hun mener kommunene nå i større grad får mulighet til å planlegge for boligbygging til studenter, og at det vil merkes i det øvrige boligmarkedet.
– Det vil ha mye å si for samfunnet at kommunene og samskipnadene faktisk får tilgang på tomter, at det er mulig å bygge, og at vi kan planlegge for det. Det er vinn-vinn. Studentene får bolig, og det vil gi ledige boliger til andre i det private leiemarkedet. Vi skal bidra til boligbygging i pressområdene som Oslo. Det er her trykket er størst. Vi trenger flest studentboliger, og det kommer til å ha en effekt også på resten av boligmarkedet, sier Lund.
Vil redusere boligspekulasjon
– Dette vil hjelpe på studentvelferden, samtidig som at det bøter på et boligmarked der for mange kjøper for å leie ut. Vi vil ikke ha for mye spekulasjon inn i boligmarkedet, vi vil at folk skal bo i boligene de kjøper. I tillegg vil det at vi kan bygge flere studentboliger frigjøre kapasitet i det ordinære leiemarkedet. Studentbolig skal være en kjærkommen substitutt, i tillegg til målet om at flere skal eie egen bolig, sier Staalesen (Ap).
Aps utdanningspolitiske talsperson, Elise Waagen, sier styrking av satsingen på studentboliger går til kjernen av utjevningspolitikken Ap ønsker å jobbe for.
– Med Arbeiderpartiet i regjering, har tilskuddssatsen økt. Det gjør at en større del av regningen tas vekk fra studentene, og at staten tar en større del av denne. Det skal være enklere å bygge studentboliger og tilby et sted å bo i studietiden, slik at man kan ta seg utdanning og bidra til samfunnet etterpå, sier Waagen (Ap).
Hovdenak i Norsk studentorganisasjon mener endringen som trer i kraft i sommer styrker prinsippet om lik rett til utdanning, ved at flere vil ha råd til å være student når boligtilbudet bedres.
– I bunn og grunn handler dette om lik rett utdanning, og å bygge ned forskjeller. Det er ikke foreldrenes lommebok som skal avgjøre om folk skal ha råd til å ta seg en utdanning i Norge, sier Hovdenak og legger til:
– Nå håper jeg kommunene benytter seg av muligheten regjeringen gir dem. De får nå ansvaret for å regulere flere tomter til studentboligbygging, slik at forskriftsendringen får faktisk virkning. Studentboligene bygger ikke seg selv hvis ikke kommunene følger opp, sier hun.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet: – Partiet jeg meldte meg inn i finnes ikke lenger (+)
Les også: Bokvåren 2025: Her er våre tips! (+)
Les også: Lisa Coopers skrekk-president er tilbake: – En farligere Donald Trump (+)
