– Skjermbruken bør være minimal fram til sju-åtte års alder. Skjermbruk hos barn i førskolealder er et gigantisk barneeksperiment med dramatiske konsekvenser, sier Trond H. Diseth, avdelingsoverlege og professor dr.med. ved barne- og ungdomsklinikken på Rikshospitalet i Oslo.
I likhet med spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Stein Førde og hjerneforsker og professor i medisin, Per Brodal, mener han det nå er på tide at noen kaller en spade for en spade i debatten om små barns skjermbruk. Det er særlig barn i 0–8 års alder de tre er mest bekymret for.
– Som fagfolk kan vi ikke lenger sitte stille å se på hva vi gjør mot barna våre. Jevnlig skjermbruk før skolestart gjør at flere og flere barn begynner på skolen med forsinket eller endret utvikling. Dette skaper store problemer både for barna og for skolen, sier Stein Førde.
Forskerne og barnespesialistene Dagsavisen har snakket med, bygger dagens utspill på nyere forskning på skjermbruk hos barn i førskolealder, særlig fra USA og Tyskland. I tillegg viser de til funn og erfaringer fra klinisk behandling av barn gjennom flere tiår.
Overfor Dagsavisen er de tre krystallklare i sitt hovedbudskap:
– Tidlig skjermbruk truer barnas framtid.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Spedbarn alene foran skjermen
Trodde du at norske småbarnsforeldre har forstått at skjermtid for de minste ikke er en anbefalt aktivitet? Vel, dette er hva Medietilsynets undersøkelse «Foreldre og medier 2024» viser:
- Ett av ti barn i alderen 1–4 år sitter foran en skjerm mellom to og fem timer om dagen.
- To av ti barn i samme alder bruker skjerm en til to timer daglig.
- Kun fire av ti foreldre til 1–4 åringer, sier at barna deres enten ikke har skjermtid i det hele tatt, eller ser maksimalt en halv time daglig.
Ikke bare viser Medietilsynets undersøkelse altså at selv små barn bruker en betydelig del av sin våkne tid foran skjerm. Den viser også at mange barn sitter alene og ser videoer, serier, film eller tegnefilm.
Samtidig er det særlig én ting som bekymrer forskerne: Dagens småbarnsforeldre gir de aller minste barna tidligere tilgang til skjerm enn før. Selv spedbarn settes alene foran en skjerm. (Se egen faktaramme).
---
Gir spedbarn skjermtid
Når foreldrene i fjorårets medieundersøkelse ble spurt om hvor gammelt barnet deres var da det fikk tilgang til skjerm på egen hånd, avdekket dette store forskjeller ut fra barnets alder:
- 14 prosent av småbarnsforeldre med barn under 4 år, sier de lot barnet se alene på skjerm før det var ett år. Spedbarn er barn i alderen 0–12 måneder.
- Over halvparten av foreldrene til 5–8 åringene, oppga at barnet så skjerm på egen hånd som 1–4-åring.
- Blant foreldrene til dagens 15-16-åringer, svarte kun 18 prosent at barna så skjerm alene før de fylte 4 år. Ingen av disse foreldrene lot barna bruke skjerm før de var ett år.
Selv om det kan knyttes noe usikkerhet til om tenåringsforeldrene husker dette nøyaktig, er Medietilsynet ikke i tvil: Barn får tilgang til skjerm stadig tidligere.
---
Les også: Portrett med Odd Nerdrum: – Hvorfor slo far så fælt? (+)
Lærer «youtube-babbel» istedenfor språk
– Disse tallene er svært alvorlige og bekrefter grunnlaget for vår dype bekymring for barns utvikling. Likevel er funnene ikke overraskende for oss som jobber med barn til daglig. Dette bekrefter en negativ trend andre undersøkelser har rapportert om de siste seks-åtte årene, sier Trond Diseth til Dagsavisen.
På Avdeling for barn og unges psykiske helse på OUS Rikshospitalet, har man de siste 15–20 årene sett en økende tendens til at stress og prestasjonskrav både i barnehage, på skole og i fritiden, er en viktig faktor for utvikling av kroppslige plager og symptomer hos barn.
De siste årene har et nytt element dukket opp hos dem: Stress som gjør barn syke er i økende grad også knyttet til skjermbruk. For de minste barna skjer dette ved at foreldrene løser barnas tegn på kjedsomhet, uro og sutring ved å sette et lesebrett eller en mobiltelefon foran dem.
– Vi kjenner til små barn som ikke utvikler et normalt språk, men isteden kommer med «youtube-babbel» fordi de har sittet så mye foran skjerm. Skjermbruk hos små barn hemmer barnets utvikling. Dette er utrolig alvorlig, sier avdelingsoverlege Trond Diseth.
Les også: Mistet sønnen til selvmord: – Jeg visste ikke at man skal spørre om selvmordstanker (+)
Gjør barna mindre skolemodne
De siste årene har det kommet stadig mer forskning som viser klare negative konsekvenser av skjermbruk i førskolealder. Virkningen rammer flere egenskaper og ferdigheter barnet trenger ved skolestart, viser det seg.
Grunnleggende trygghet, regulering av egne følelser og evnen til sosial samhandling med andre barn, er noen eksempler. Generell modenhet og kognitive evner som bearbeiding av sanseinntrykk, tenkning, læring og problemløsning, er andre.
I tillegg har forskerne også sett at barnas finmotorikk, språk, forestillingsevne, oppmerksomhet og konsentrasjonsevne svekkes.
Skjermtid i en viss mengde i førskolealder, svekker dine barns muligheter.
— Stein Førde, barne- og ungdomspsykiater.
Ifølge barnespesialistene vil skjevutvikling eller forsinket utvikling på et eller flere av disse områdene, kunne ramme barnas skolestart med stor kraft:
– For eksempel er evnen til å holde fast på en forestilling og danne sine egne indre bilder, viktig for å få sammenheng i undervisning og lærestoff. Når sammenhengene uteblir eller forsvinner kjenner barnet utrygghet. Noe som igjen reduserer konsentrasjon og motivasjon, sier Stein Førde, som ikke legger fingrene imellom:
– Jeg vil si det så sterkt som at skjermtid i en viss mengde i førskolealder, svekker dine barns muligheter gjennom oppveksten. Det er flere årsaker til at barn sliter på skolen, men kraftig økt skjermtid er antakelig blant de viktigste, sier han.
Les også: Fra «Spermageddon» til «Mission Impossible»: Disse filmene ser vi fram til i vår (+)
– Mener tidlig skjermbruk kan gi autisme
Parallelt med økt skjermbruk ser forskere og barnespesialister en kraftig økning i forekomsten av ADHD og andre utviklingsforstyrrelser. Dette gjelder også barn ned i to-tre års alder. Ifølge overlege Trond Diseth på Rikshospitalet, må dette nå adresseres:
– Selvsagt anerkjenner vi at komplekse sammenhenger og bedre diagnostikk er en del av bildet når vi skal forklare denne økningen i forekomsten av autismespekterforstyrrelser, oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer, ADHD, depresjon og selvskading. Likevel er det ikke lenger noen tvil om at økt skjermbruk – også ned i småbarnsalder, er en årsaksforklaring vi ikke lenger kan se bort fra, fastslår Diseth.
– Noen hevder det trengs mer forskning for å dokumentere sammenhengen mellom skjermbruk og økning i disse diagnosene. Hva svarer du til det?
– At vi vet mer enn nok og ikke trenger flere plusser og minuser. Vi er for lengst forbi det stadiet der, svarer Diseth.
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
Klar advarsel til småbarnsforeldre
Internasjonalt blir det anbefalt null skjermtid før barnet fyller to år. Videre fram mot skolestart varierer den anbefalte daglige grensen mellom én og maks to timer. Samtidig er hovedinntrykket fra ulike lands undersøkelser om barns skjermbruk, at mange barn overskrider den anbefalte grensen.
Det skal mye til før et barn forlater skjermen og søker trøst, selv når innholdet er skremmende.
— Stein Førde, barne- og ungdomspsykiater.
Basert på forskning, og som medisinske fagutøvere med lang klinisk erfaring, mener Diseth, Brodal og Førde det er nødvendig å advare dagens foreldre om konsekvensene av det små barn utsettes for:
– Det som nå foregår truer barnas mentale og fysiske utvikling. Jeg vil si det så sterkt som at det er et svik dersom vi ikke endrer kurs i skjermbruken både i hjemmet, i barnehagen og på skolen, sier hjerneforsker Per Brodal, og legger til:
– I barnehagen bør nettbrettet kastes ut på dagen.
Kollegene nikker samtykkende.
Ifølge hjerneforskeren er utviklingen av barnehjernen en komplisert, skjør og sårbar prosess. Det er i alderen 0–7 år at hjernen i størst grad formes ut fra hva barnet eksponeres for.
– Jeg pleier å si at i starten så er barnehjernen som Norge før det ble samlet til ett rike; med mange lokale småkonger som kjemper om makt og innflytelse. Målet er at disse enhetene etter hvert skal finne hverandre og kunne samarbeide for å bli én sterk enhet som takler motgang og utfordringer, forklarer Per Brodal.
Les også: Derfor forlater de Arbeiderpartiet (+)
– Barn trenger å kjede seg
For barnet er dette et spørsmål om hva som hemmer eller fremmer denne utviklingen. Oppskriften er egentlig ganske enkel: Jo flere og mer varierte muligheter barnet får til å gjøre nye oppdagelser og erfaringer både kroppslig og mentalt, desto flere utviklingsfremmende prosesser skjer i barnehjernen.
Fysisk robust lek ute i naturen, rollelek med andre barn og voksne, bygging, tegning og maling er som godteri for barns hjerneutvikling.
Når barnet settes foran en skjerm, stopper alt opp, ifølge Stein Førde:
– Språk, bilder og bevegelse på skjermen mangler det som er kjernen i barns utvikling, nemlig egenaktivitet og kommunikasjon med andre mennesker, sier barnepsykiateren.
– For barnet handler det faktisk om å finne sin plass i verden. Barn trenger variasjon i aktiviteter og miljøer, og ulike voksne som ser dem. På den måten får du samlet Norge til ett rike i barnas hjerne, fastslår Per Brodal.
Overlege Trond Diseth mener tid til fysiske, sosiale relasjoner, kreativitet og læring må tilbake i høysetet.
– Den økte skjermbruken; smarttelefon og iPad, er en stor tidstyv. Det å få anledning til å kjede seg har en iboende mulighet til økt kreativitet og lek, hevder Diseth.
Skjermen setter barnet i en endret nevropsykologisk tilstand.
— Stein Førde, barne- og ungdomspsykiater.
De tre nestorene fremhever samtidig hvor viktig tilstedeværende og empatiske voksne i barnets tidlige leveår er for utvikling av evnen til å regulere egne følelser og holde fokus i en vanskelig situasjon.
– Alene foran skjermen er barnet overlatt til seg selv uten denne støtten, sier Stein Førde.
– Noen mener barn greier å regulere skjermbruk på egen hånd når de har fått nok?
– Det skal mye til før et barn forlater skjermen og søker trøst, selv når innholdet er skremmende. Dette henger blant annet sammen med at skjermen setter barnet i en endret nevropsykologisk tilstand. Evnen til å identifisere egne følelser og trangen til å bevege seg, dempes, sier han.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Foreldrenes skjerm kan skade barna
Ifølge barnespesialistene er det ikke bare barnas egen skjermbruk som skaper problemer. Foreldrenes skjermbruk i nærheten av små barn er et minst like stort problem mener de.
Diseth, Førde og Brodal sammenligner foreldrenes stirring i sin egen mobilskjerm med det som skjer i «still face experiment», der mamma opptrer med et «dødt» og uttrykksløst ansikt. Babyen får ingen positiv respons eller bekreftelse på sin kontaktsøken.
– Fravær av, eller en dramatisk reduksjon i dette livsnødvendige samspillet med barnets omsorgspersoner i tidlig alder, kan skade barnets utvikling på samme måte som når barnet selv sitter alene foran en skjerm, sier Trond Diseth.
Årsaken er at det er dette samspillet som skaper varige emosjonelle bånd og tilknytning. Det er gjennom felles oppmerksomhet, respons og bekreftelse at selvet og barnets personlighet formes. I sum legger det grunnlaget for den mentale og kroppslige utviklingen videre gjennom skolealder og pubertet.
---
Nye råd om skjermbruk for små barn
Ved å følge disse rådene styrker du barnets ferdigheter, fysiske utvikling og hjernens helse:
- Barn under to år bør absolutt ikke se på mobil og nettbrett.
- TV bør ikke stå på å bakgrunnen der barn oppholder seg.
- Unngå skjerm under måltid. Snakk sammen og skap gode spisevaner.
- Begrens egen skjermbruk og reduser varslinger når du er sammen med barnet ditt.
- Hjelp barnet ditt med å roe seg ned og håndtere følelser uten skjerm.
- Gi oppmerksomhet, snakk mye med barnet med et enkelt språk og oppmuntre til aktiv lek, som med klosser, tegning, fotball, sandkasse og lek med andre barn.
Kilde: Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo universitetssykehus, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapiforbund.
---
Hvis barnet gang på gang opplever fraværende og avvisende omsorgspersoner, skapes utrygghet, mener Brodal.
– Faktisk så påvirker dette nettverk i hjernen som blir tilpasset det faktum at omsorgspersonen din ikke er en du kan stole på. Etter hvert gir barnet opp og slutter å oppsøke denne avgjørende bekreftelsen, sier Per Brodal.
Sammen med sine kolleger har han en klar melding til norske småbarnsforeldre: «Prioriter barnet ditt foran egen skjermbruk. Det vil lønne seg.»
Les også: Se og Hør-redaktør: – Det er synd med Märtha og Durek (+)
Økte forskjeller
De tre barnespesialistene mener omfanget av barn som sliter med forstyrret og forsinket utvikling i førskolealder, kan kreve at skolen framover setter inn nye tiltak for å forberede barna til undervisningen. De viser blant annet til at nyere forskning tyder på at det store skjermeksperimentet vil føre til økte forskjeller mellom elevene ved skolestart; sosialt, kognitivt og motorisk.
– Økte forskjeller betyr at det blir vanskeligere å gi alle elevene i en klasse tilpasset undervisning, med de følgene det har for motivasjon, konsentrasjon og sosialt samspill.
– Det er viktig at regjeringen vil øke tiden til praktisk- estetiske fag og musikk. Likevel er det et spørsmål om dette er nok til å veie opp for virkningen av økt skjermbruk, sier barnepsykiater Stein Førde.
Les også: Tidligere barneombud med klart råd til foreldrene: Dropp krangling om skjermtid
Les også: Dette får etterlatte av din pensjon da du dør (+)
