Det viser en fersk undersøkelse som NorgesBarometeret har gjennomført. De har sendt spørsmål om beredskap til totalt 8.173 kommunestyrerepresentanter rundt omkring i Norge. Over 1.000 svarte på spørsmålene, og er dermed nok til å gi et representativt bilde av de folkevalgtes synspunkter.
Politikerne ble bedt om å rangere hjemkommunens beredskap på en skala fra én til seks, der seks er best.
Totalt sett mener drøyt halvparten at deres kommune er alt fra middels til svært godt forberedt på å håndtere krig eller krisesituasjoner.
Det er derimot store variasjoner fra parti til parti. Ingen kommunestyrerepresentant som svarte på undersøkelsen og representerer Rødt i Norge har gitt kommunen sin karakter seks eller fem.
Geografisk tilhørighet har også mye å si. I Nord-Norge mener hver 10. kommunestyrerepresentant at kommunen deres er svært lite forberedt på å håndtere krig eller krise. Altså gir de kommunen sin dårligst mulig score. Ytterligere 25 prosent av politikerne i nord har gitt nest lavest karakter. Det er klart dårligst sammenlignet med andre landsdeler.
| I hvilken grad mener du din kommune er godt forberedt på å håndtere krig eller krise? | Hele landet | Nord-Norge |
|---|---|---|
| 6 (I svært stor grad) | 3% | 1% |
| 5 | 23% | 16% |
| 4 | 29% | 23% |
| 3 | 19% | 22% |
| 2 | 13% | 25% |
| 1 (I svært liten grad) | 7% | 10% |
| Vet ikke | 4% | 5% |
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Etterlyser mer støtte
Monica Nielsen (Ap) er ordfører i Finnmarks største kommune målt i innbyggertall, Alta. Selv om de er en kommune med mange ressurser, mener hun at selv ikke de er helt der de bør være når det kommer til beredskap.
– Det må mange grep til før vi er i mål når det gjelder beredskapen i Nord-Norge, sier hun til Dagsavisen.
Hun trekker særlig fram helseberedskapen som et godt eksempel på dette.
– I en krise, eksempelvis på vinterstid, er mange kommuner i Nord-Norge avskåret fra å komme seg til sykehus på grunn av stengte veier. Det er en bekymring mange kjenner på, og som jeg kjenner godt igjen fra politiske debatter i Finnmark, sier hun.
– Mener du Alta kommune er godt nok forberedt på å håndtere krig eller krise?
– Vi har erfaringer fra pandemien som tilsier at vi ikke var godt nok forberedt. Når det gjelder krig, så er det en situasjon vi ikke har vært i på mange år. Men det er klart at det er mer som må gjøres innenfor den typen beredskap også. Vi i Finnmark er tett på grensen til Russland og vi har klare forventninger til at vi skal være en viktig del av den kommende oppbyggingen av Forsvaret, svarer hun.
– Er ditt inntrykk at dere er det?
– Vi erfarer at vi blir lyttet til. Nå er den nye langtidsplanen for Forsvaret lagt fram, så gjenstår det å se hva som kommer ut av det, svarer hun.
Oppgraderte under pandemien
I Fredrikstad kommune har innbyggertallet passert 85 000. Ordfører Arne Sekkelsten (H), mener kommunen i det store og hele er godt forberedt ved eventuell krig eller krise.
– Vi er en relativt stor kommune, som fikk oppgradert mye av kriseberedskapsmaterialet under koronapandemien. Det gjorde at vi fikk et helt annet forhold til det. Så hadde jeg også dette med i tankene da jeg ble ordfører, og har blant annet snakket med Kommunedirektøren om beredskap og krise. I løpet av året skal kommunen ha hatt gjennomgang av alle tilfluktsrommene.
Sekkelsten forteller at Statsforvalteren nylig har hatt en gjennomgang av beredskapen i kommunen.
– Konklusjonen derfra var at det var mye bra planverk i orden, men at vi har et forbedringspotensial når det gjelder øvelser internt i kommunen. På nyåret skal vi derfor ha mer trening og praksis inn.
Han er også godt fornøyd med hvordan nasjonale myndigheter jobber opp mot kommunen.
– Denne kontrollen fra Statsforvalter som sjekker at kommunen har planverk i henhold til det man skal, er ubetinga positivt, sier han, og fortsetter:
– Så er det jo sånn at dette er kontinuerlig arbeid, og krever aktivt vedlikehold, både for kommunen og innbyggerne. Hadde du for eksempel spurt for fem år siden, er jeg usikker på hvor mange som hadde hatt egne beredskapslagre. Nå tror jeg det er vesentlig flere.
Få saker på dagsordenen
I samme undersøkelse fra NorgesBarometeret, som ble gjennomført fra 13. til 19. desember, forteller kun tre av ti kommunestyrerepresentanter i Norge at kommunens håndtering og beredskap knyttet til krig og kriser har vært behandlet i kommunestyret det siste året. Her lå Nord-Norge helt på linje med landsgjennomsnittet.
De folkevalgte ble også bedt om å vurdere hvor gode sentrale myndigheter er til å informere innbyggerne om viktigheten av egenberedskap i tilfelle krig eller krise. Det var stor forskjell på hva folk svarte avhengig av hvilket parti de tilhørte. Rødgrønne politikere var langt mer fornøyde enn borgerlige.
Totalt sett mente nærmere 70 prosent av kommunestyrerepresentantene at myndighetene gjorde en god nok jobb med dette informasjonsarbeidet. Tilfredsheten var størst i de aller minste kommunene, med innbyggertall på under 5.000.
Les også: Språkrådet: Beredskapsvenn er årets ord
Les også: Sverige og Finland ber innbyggerne være forberedt på krig
