Ved inngangen til 2024 var det totale svenske sykkelveinettet på 26.932 kilometer, ifølge «Nationellt cykelbokslut 2023» fra det «Nationella cykelrådet» i Sverige.
Det henvises i den anledning til den «nationella vägdatabasen – NVDB».
På samme tidspunkt var sykkelveinettet i Norge på 11.790 kilometer, ifølge Statens vegvesen, som også viser til statistikk fra NVDB – Nasjonal vegdatabank.
– Uten å ha veldig god kunnskap til svensk satsing på sykkelinfrastruktur, så kan jeg si at de har jobbet over lengre tid og mer målrettet i mange byer enn det som er tilfellet i mange norske byer. Det gir resultater, kommenterer Eline Oftedal.
Statssekretær Tom Kalsås (Ap) i Samferdselsdepartementet, avviser kritikken fra Syklistforeningen.
– Vi kjenner oss ikke igjen i påstanden om at regjeringen er fraværende i sykkelpolitikken, sier han.
– Vi har vært tydelige på at vi vil at flere skal velge å sykle, gå eller ta kollektivtransport i stedet for å kjøre bil.
Større, flere og lengre
Både når det gjelder utstrekning og folketall overgås Norge av vårt naboland i øst. Sverige er nesten 17 prosent større enn Norge og har 91 prosent flere innbyggere.
Forskjellen er enda større når det gjelder sykkelveinettet. I Sverige har syklistene 118 prosent flere kilometer med sykkelveier enn syklistene i Norge.
Sykkelen brukes da også i langt større grad på reiser i Sverige enn i Norge. I 2023 ble i underkant av hver tiende reise i Sverige gjort med sykkel, ifølge «Nationellt cykelbokslut 2023».
I Norge ble derimot bare i underkant av hver 24. reise gjort med sykkel i fjor, ifølge Statens vegvesen.
Sykkelandelen gikk dessuten ned fra 5 prosent i 2022, til 4,2 prosent i 2023. Også i Sverige gikk sykkelandelen noe ned i fjor.
Tidligere ble drøyt én av ni reiser der, foretatt med sykkel. Forskjellen mellom fjoråret og tidligere år er imidlertid innenfor feilmarginen, påpekes det i oppsummeringen for 2023 til det nasjonale sykkelrådet i Sverige.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Nær 120 mil på to år
Selv om Sverige allerede har titusenvis av kilometer med sykkelveier, fortsetter utbyggingen for fullt. Siden forrige utgave av «Nationellt cykelbokslut» som omtalte status ved utgangen av 2021, og fram til utgangen av 2023, har antallet kilometer med registrert sykkelvei økt med hele 1.192 kilometer.
Til sammenligning ble det bygd 11,2 kilometer med sykkelvei i tettbygd strøk og 8,4 kilometer utenfor tettbygd strøk i Norge i 2023, opplyser Statens vegvesen.
I tillegg har det etter 2019 vært mulig å bygge gang- og sykkeltiltak på fylkes- og kommunale veier for penger som bevilges til bymiljø- og byvekstavtaler, tilføyer Statens vegvesen.
Da Sverige fikk sin første nasjonale sykkelstrategi i 2017, varslet den svenske regjeringen av den ville satse mye på å få flere til å sykle. Det skulle blant annet skje ved å få på plass en «mer funksjonell og brukervennlig infrastruktur med tilpasset drift og vedlikehold.»
Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
– Rett og slett sjokkert
Også her i Norge hadde vi en nasjonal sykkelstrategi.
– Norge er nå et av få land i Europa som ikke har en nasjonal sykkelstrategi. Den forrige sykkelstrategien utløp 31. desember 2023. Så langt oss bekjent er det ikke planer om å lage en ny. Vi er rett og slett sjokkert over det, sier Eline Oftedal i Syklistforeningen.
– Byer og kommuner etterspør drahjelp fra nasjonalt hold, og vi ser et skrikende behov for at regjeringen tar fram en ambisiøs og konkret strategi for sykkelsatsing.
– Det gode som skjer i Norge, skjer i regi av byene, som stadig må gå lange runder med Statens vegvesen for å få lov til å tilrettelegge for sykling på en måte som møter behovene de syklende har, fortsetter Oftedal.
Hun mener at regjeringen nå må lære av hva EU har gjort og bygge en ny sykkelstrategi basert på det. Det Oftedal sikter til er EU-kommisjonens erklæring om sykling, som ble godkjent av EU-parlamentet i april.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Tydelige forpliktelser
Denne erklæringen «anerkjenner sykling som et bærekraftig, tilgjengelig og rimelig transportmiddel, med sterk merverdi for EUs økonomi. Det inkluderer tydelige forpliktelser som trygge og sammenhengende sykkelnettverk i byene, bedre tilknytning til kollektivtransport og sikre parkeringsplasser og tilgang til ladepunkter for elsykler».
Dette framgår av en pressemelding fra EU i april.
– Både i EU-landet Sverige og i Norge gikk sykkelandelen ned fra 2022 til 2023. Er det noen vits i å bygge flere sykkelveier da, når sykkelen brukes på færre av reisene som gjennomføres, enn før?
– Nedgangen i sykkelandelen fra 2022 til 2023 skyldes trolig at mange som syklet under pandemien, gikk tilbake til reisevaner de hadde før pandemien, svarer Oftedal.
Hun tror også at det kan være en del syklister som kvier seg for å bruke sykkelen slik trafikkbildet er mange steder.
– Vi ser at mangel på opplevd trygghet ikke har bedret seg over tid, samtidig som opptatthet av trygghet har økt i samfunnet generelt, sier Oftedal.
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
Langsiktig mål
Selv om sykkelandelen har gått ned, fastholder regjeringen sine mål for hvor stor andel av reisene sykkelen etter hvert skal brukes på.
I Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 videreføres det langsiktige målet om 20 prosent sykkelandel i byområdene og 8 prosent på landsbasis.
Statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet viser også til NTP når han skal forklare hvorfor Norge ikke lenger har en nasjonal sykkelstrategi.
– I stedet for å lage egne strategier eller planer for ulike mobilitetsformer og trafikantgrupper, har vi valgt å presentere regjeringens samlede mål og prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025-2036, sier han.
Hvordan vil så regjeringen snu utviklingen og få flere til å «sykle, gå eller ta kollektivtransport i stedet for å kjøre bil»?
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Det viktigste verktøyet
– Byvekstavtalene, belønningsavtalene og tilskudd til klima- og miljøvennlig transport er det viktigste verktøyet for å legge til rette for dette, opplyser Kalsås.
– Derfor prioriterer vi 7,7 milliarder kroner til dette i forslaget til statsbudsjettet for 2025. Disse midlene legger til rette for en økt satsing på tiltak for gående og syklende i de største byområdene ved at regjeringen har funnet rom til å prioritere midler til å starte en rekke nye investeringstiltak for gange-, sykkel og kollektivtransport.
– Vi mener at videre utbygging av sykkelinfrastruktur, prioritering av helårsdrift for gang- og sykkelveier kombinert med restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting, er viktige tiltak for å øke sykkelandelen framover, fortsetter Kalsås.
– Elsykler er også en viktig del av løsningen for å få flere til å sykle. De gjør at flere aldersgrupper og de med lengre reisevei kan sykle i det daglige, tilføyer statssekretæren.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Veldig godt dokument
Dagsavisen har også stilt Samferdselsdepartementet følgende spørsmål:
- Hvorfor er det svenske sykkelveinettet mer enn dobbelt så stort som det norske?
- Hvordan forholder regjeringen seg til EU-kommisjonens erklæring om sykling som ble godkjent av EU-parlamentet i april?
Det har vi ikke fått noen konkrete svar på.
– Syklistforeningen har løftet EU-kommisjonens erklæring fram for samferdselsministeren, uten at det har medført noe, sier Eline Oftedal.
Men ifølge Marit Espeland, som er seniorrådgiver i Statens vegvesen, er denne erklæringen noe mange forholder seg til her til lands.
– EU-kommisjonens erklæring om sykling er et veldig godt dokument hvor kompleksiteten av innsats for å få flere til å sykle, kommer fram. Statens vegvesen, fylkeskommuner og kommuner jobber allerede etter mange av punktene i erklæringen. Fra nasjonalt nivå er satsing og mål ivaretatt gjennom nasjonal transportplan, som igjen følges opp i regionale og lokale planer og strategier, opplyser Espeland.
Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)
