Halvor lever med hjernekreft: – Sykdommen definerer meg ikke

– Først tenkte jeg «Så klart det er typisk meg å få hjernesvulst!». Det tok litt tid før jeg skjønte alvoret i det, forteller Halvor Frømyr Svanteson (42).

Han er diagnostisert med astrocytom, en form for hjernesvulst, og er én av mange menn som bortforklarte kreftsymptomene i lang tid. De begynte nemlig etter et fall på sykkelen en sen vinterkveld i 2022.

– Jeg fikk vanvittige svimmelhetsanfall, de skyldte over meg som store bølger. De kom oftere og oftere, og ble sterkere og sterkere, forteller han.

Svanteson regnet lenge med at svimmelheten skyldtes fallet. Etter omtrent tre uker dro han til legen, som mente at symptomene kunne komme av vitamin D-mangel. Svanteson kan forstå at legen i første omgang ikke regnet med at han hadde kreft.

– Det er jo som å finne nåla i høystakken, det er en veldig sjelden diagnose. Det er det siste man forventer, forklarer Svanteson.

Til tross for vitamintilskuddene ble anfallene bare verre i løpet av våren. På familieferie i Telemark den sommeren hadde Svanteson kjørt i en time da han skulle strekke på beina, men de fungerte ikke. Og da fulgte også svimmelheten og synsforstyrrelser på det ene øyet.

Da var det kona og kompisen hans som sendte ham til legen nok en gang.

På sykehuset viste MR-en en svulst på hjernen: Astrocytom grad fire, uhelbredelig, og den mest aggressive typen. Kort tid etterpå ble han operert.

Det var Kreftforeningen som fortalte historien først.

I første versjon av denne saken skrev vi at Svanteson hadde Astrocytom grad tre, den nest mest aggressive typen. Det riktige er at han har grad fire, som er den mest aggressive.

---

Dette er astrocytom (hjernesvulst):

En form for hjernesvulst der cellene ligner på astrocytter, en av hjernens støtteceller.
De kan være alt fra godartede svulster som vokser langsomt til hurtigvoksende og uhelbredelig hjernekreft.
I 2023 fikk 1026 personer hjernesvulst. Fordelingen er 50/50 mellom menn og kvinner.
Hodepine, svimmelhet, kvalme, epilepsi, lammelser, taleproblemer, synsfeltutfall, hukommelsesvansker og balansevansker er typiske symptomer.

Kilde: Store Norske Leksikon, Kreftforeningen og Kreftregisteret

---

Halvor Frømyr Svanteson er en selverklært safety junkie, og skulle gjerne hatt dobbelt setebelte i bilen. — Halvor Frømyr Svanteson er én av mange menn som ikke kan ramse opp kreftsymptomer. (Noa Sæther)

Les også: Disse sykdommene dominerer nå

Flere symptomer på kreft

20.386 menn fikk kreft i 2023. Det er menn som har størst sannsynlighet for å få, og dø av kreft. Det skyldes en blanding av genetikk, biologi, livsstil og eksponering for kreftfremkallende faktorer på jobb. Sykdommen har også ofte kommet lenger når den oppdages hos menn, skriver Kreftforeningen.

Samtidig kan fire av fem menn ikke symptomene på kreft, ifølge en undersøkelse fra Norstat på vegne av Kreftforeningen.

Blant de vanligste symptomene er kuler, smerter, utmattelse, vekttap og gjentakende luftveisplager (se faktaboks for flere symptomer).

Svanteson var selv ikke klar over at hans egne symptomer var tegn på kreft, og kunne nok ikke ramset opp mer enn ett eller to symptomer, tror han.

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, mener at tallene tyder på et behov for bedre informasjon.

– Mye helseinformasjon er rettet mer mot kvinner, kanskje ubevisst. Tradisjonelle magasiner og tidsskrifter for kvinner skriver nok mer om helse enn tilsvarende tidsskrifter for menn. Så man må kanskje tenke på andre kanaler for å informere menn om helseutfordringer, mener han.

Kvinner er mer opptatt av egen helse, men har også mer regelmessig kontakt med legen fra ung alder. Først i forbindelse med prevensjon, og senere graviditet.

Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»

Jo tidligere, jo bedre

I over 20 år har en internasjonal kampanje, kjent som «movember» prøvd å skape mer oppmerksomhet rundt menns helseplager, deriblant ulike typer kreft. Kreftforeningen vil framover også bruke den første mandagen i hver måned til å snakke med menn om kreft – en «Manndag».

Kommer jeg til å få oppleve å bli bestefar? Jeg håper det
— Halvor Frømyr Svanteson

Og beskjeden fra organisasjonen er klar: Gå til legen hvis ikke symptomene går over etter tre uker, slik Svanteson gjorde.

– Jo tidligere kreften oppdages, jo mer effektiv behandling får man. Da er det viktig å være klar over symptomene. Vi har sett at mange menn går for sent til legen, de har nok en tro på at det går over av seg selv, sier Opdalshei.

Helsenæringsmeldingen. Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, mener at samfunnet må informere bedre om kreft. (Terje Pedersen/NTB)

Les også: Hun kan bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)

– Ikke let etter noen å skylde på

I etterkant av operasjonen går livet til Svanteson i et nytt tempo. Hverdagsstresset og de bekymrede tankene er borte. Han tror at det hjelper å holde seg aktiv, og bestemte seg tidlig for at senga kun var for soving. Dagene går heller til gåturer, musikk, podkast, familie, venner, matlaging og annet husarbeid.

– Jeg kunne ha gravd meg ned i elendighet og syntes synd på meg selv, men det har jeg ikke gjort, sier han.

Han jobber fremdeles 20 prosent som lærer for minoritetsspråklige ungdommer som skal søke videregående utdanning, og nylig fikk han tilbake sertifikatet, som gjør det enklere å bistå kona med ærender.

Svanteson har en tydelig beskjed til andre som havner i samme situasjon:

– Jeg tror ikke det hjelper å synes synd på seg selv. Ikke vær bitter. Ikke let etter noen å skylde på, for det er ingen.

Selv tenker han ikke så mye på framtiden når det gjelder sykdommen.

– Jeg vil si at jeg er ganske flink til å leve i nuet, men jeg får jo en del tanker. For eksempel «Kommer jeg til å få oppleve å bli bestefar?». Jeg håper det.

Selv om det aldri passer å bli syk, er Svanteson likevel glad for at han ikke ble det tidligere. Heldigvis har ikke sykdommen spredt seg etter operasjonen, og så lenge den ikke blir verre så er det en god ting, tenker han.

Halvor Frømyr Svanteson tror ikke at det hjelper å skylde på noen for sykdommen. (Noa Sæther)

Les også: Slik endrer Proud Boys USA i det stille (+)

– Morsomt når noen tør å tulle litt

Gjennom alt som har skjedd har Svanteson hatt masse kjærlighet rundt seg, i familie, venner og naboer.

– Jeg har hatt enorm støtte fra venner og kjente som har vist omsorg og kjærlighet. Det har betydd så mye, det varmer fortsatt like mye hver gang, forteller han.

Han skryter spesielt av sykehuset, som nærmet seg med akkurat den roen og forsiktigheten han trengte.

– Alle som jobbet der var så traumesensitive, og det responderte jeg veldig positivt på, veldig altså. Man føler seg trygg, og det gjør det også lettere å åpne seg, forteller han.

Utenfor sykehuset opplevde Svanteson at noen ikke visste helt hvordan de skulle snakke med ham om sykdommen.

– Man får ofte spørsmålet «Hvordan går det?». Det er et litt stort spørsmål. Det de mener er at det er hyggelig å se deg igjen.

For hvordan forholder man seg egentlig til noen som har kreft? På akkurat samme måte som man gjorde før, om man skal tro Svanteson. Han verdsetter spesielt humoren som sønnene bringer til situasjonen.

– Før kunne jeg tulle med døden, men hvordan er det nå? Jeg må cherrypicke (håndplukke, red.anm.) hvem jeg kan tulle med. Jeg synes det er veldig morsomt når noen tør å tulle litt.

Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)

– Ikke farlig å snakke om

Assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei, tror at de som håndterer sykdommen best er de som er åpne om hvordan de har det og hva de trenger med venner og familie.

– De fleste har gode folk rundt seg som gjerne vil hjelpe, men som er usikre på hvordan. Kanskje de er usikre på hva de skal si, mener han.

Svanteson er enig i at å være åpen om sykdommen med dem rundt seg bidrar til å ufarliggjøre den.

– Det er ikke farlig å snakke om, og jeg tror at mange kan lære av det. Denne sykdommen er ikke det første som definerer meg heller, det går an å leve godt selv om man er syk, sier han.

Les også: Ekspert om Trumps trusler: – Kan bli et «mini-Nato» i Nord-Europa (+)

Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)

---