Innenriks

Subsidier kan stå for fall: – Naturavtalen krever nye tiltak

Naturavtalen forplikter Norge til å eliminere subsidier som skader naturmangfoldet, påpeker generalsekretær Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø. Nå etterlyser hun handling fra regjeringen.

– Per i dag ser vi ikke konkrete nasjonale tiltak utover det som er lovet i nasjonal handlingsplan for implementering av naturavtalen, sier Sund-Henriksen.

– Der forplikter regjeringen seg til å evaluere subsidier og støtteordninger som påvirker naturen negativt. Men naturavtalen krever nye tiltak.

– Ikke tatt stilling

Før klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) reiste til naturtoppmøtet i Cali i Colombia, spurte Dagsavisen ham om regjeringen er innstilt på å fjerne subsidier som er skadelige for naturen.

Sandvik svarte at «regjeringen vil jevnlig evaluere hvordan ulike subsidier ivaretar hensyn til naturmangfold på en ønsket måte. Det er per i dag ikke tatt stilling til endring av konkrete subsidier.»

Naturavtalen er derimot krystallklar på hvilke endringer som må gjøres av verdens land.

  • Innen 2025 skal subsidier som er skadelige for naturmangfoldet identifiseres (Nå gjenstår om lag 60 dager for å kunne rekke det).
  • Innen 2030 skal disse subsidiene elimineres, gradvis avskaffes eller endres, og reduseres med minst 500 milliarder dollar årlig.
  • Samtidig skal positive insentiver for bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold trappes opp.

---

Dette er Naturavtalen

  • En internasjonal avtale som ble inngått i Montreal i Canada i desember 2022.
  • Omfatter 23 mål som skal bidra til å sikre naturmangfoldet, som er «fundamentet for menneskers livskvalitet, en sunn planet og økonomisk velstand for alle mennesker.»
  • Ett av de 23 målene er å restaurere minst 30 prosent av arealene med forringede økosystemer på land, i elver og innsjøer, langs kysten og i havet innen 2030.
  • Ett annet mål er å bevare en like stor andel av slike områder innen 2030.
  • Avtalen skal også bidra til å stanse menneskeskapt utryddelse av kjente truede arter og gjenoppbygge og bevare arter, særlig truede arter.
  • Det er dessuten et eget mål som gjelder subsidier som er skadelige for naturmangfoldet. De skal identifiseres innen 2025 og elimineres, gradvis avskaffes eller endres innen 2030.
  • Samtidig skal disse subsidiene «gradvis og i betydelig grad reduseres med minst 500 milliarder amerikanske dollar per år innen 2030.
  • Landene skal starte med subsidiene som er mest skadelige, samtidig som de positive insentivene for bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold trappes opp.

Kilde: Regjeringen.no

---

Kathrine Sund-Henriksen i Forum for utvikling og miljø, nevner blant annet skogbruket som en mottaker av naturskadelige subsidier i dag.

Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)

– Omdirigere subsidier

For å nå disse målene vil det blant annet bli nødvendig å «omdirigere subsidier i skogbruket», mener Kathrine Sund-Henriksen.

– Dette omfatter blant annet skogsbilveier, taubanedrift/drift i bratt terreng, sprøyting, gjødsling og markberedning, sier hun.

Sund-Henriksen viser også til veilederen «For naturen» fra miljøorganisasjonene BirdLife Norge, Framtiden i våre hender, Naturvernforbundet, Sabima, Spire, WWF Verdens naturfond og Forum for utvikling og miljø. Her kommer de med sine anbefalinger for hvordan Norge skal nå målene i naturavtalen innen 2030, også når det gjelder subsidier.

De foreslår blant annet følgende:

  • Kutte bevilgningene til motorveier og bruke noe av midlene til økt veivedlikehold.
  • Avvikle taxfreeordningen for flyreiser.
  • Kutte de offentlige bevilgningene til geologisk kartlegging for oljevirksomhet og mineralutvinning på havbunnen.
  • Erstatte støtte til fossilt drivstofforbruk i fiskeriene med annen støtte, for eksempel til mengde bærekraftig høstet fisk, eller til forskning og utvikling av naturvennlig fisketeknologi.

Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)

Berører mange

I «For naturen» påpekes det at en rekke globale og regionale institusjoner, som OECD, IMF (Det internasjonale pengefondet), Eurostat (EUs statistikk-kontor) og FN, har jobbet for å skape oppmerksomhet om behovet for å fjerne miljøskadelige subsidier.

Det vises også til et pilotprosjekt i Statistisk sentralbyrå (SSB), i denne veilederen. I en artikkel fra 2021, skriver SSB at «å fjerne miljøskadelige subsidier vil kunne ha positive effekter for miljø og klima. Det vil også gi økte inntekter til staten.»

De fleste miljøskadelige subsidiene finnes innen landbruk, samferdsel og energi. Mange vil derfor bli berørt ved endringer i støtteordningene som subsidiene innebærer.

«Målet om eliminering av miljøskadelige subsidier berører sektormyndigheter og naturforvaltningen, samt kommersielle og ikke-kommersielle virksomheter, som jord- og skogbruk, fossile brensler, samferdsel, oppdrettsnæringa og kraft- og mineralutbygging», står det å lese om dette i «For naturen».

Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb

Mer fra Dagsavisen