I 2023 fikk 4912 nordmenn tarmkreft, ifølge Kreftregisteret. Norge er et av de landene i verden med høyest forekomst av tykk- og endetarmskreft. Samir Tawfiq (59) er én av dem som lever med sykdommen som rammer både kvinner og menn.

På gårdsplassen til Tawfiq står det en lukket varehenger med et stort bilde av en gjeng glade syklister på tur. Etter hans alvorlige kreftdiagnose, samler medlemmer av sykkelklubben han leder nå årlig inn midler til Kreftforeningen.

– Hei, jeg er her i hagen!

Samir Tawfiq gliser og gir seg til kjenne i bakgården hjemme i Askim. Ikledd et hodeplagg, som for ham har en større betydning enn å skygge for sola – en rosa caps. I hagen bugner det på frukttrærne og det plasker i en stor karpedam. Utestuen med sofa, seng og marokkanske strengeinstrumenter på veggen har blitt ildsjelen Tawiqs viktigste frirom. Spesielt i sommer. Han er i gang med en ny cellegiftkur.

Telefonen fra legen endret alt

I flere år har Tawfiq kjempet mot den alvorlige kreftdiagnosen. Opp- og nedturer. Tarmkreft, etter hvert med spredning. Hvis man ikke hadde hørt om hans historie, ville tankene vært langt borte fra at dette er en mann som har vært gjennom mange kreftoperasjoner og behandlinger, og som altså nylig gikk i gang med en ny cellegiftbehandling. I møte med Tawfiq får du paradoksalt nok tilført energi.

Tawfiq har alltid vært åpen om sykdommen.

I slutten av 2016 var han på vei til jobb i Nav. På toget til Oslo kom telefonen fra fastlegen, Muhamet Rexhaj. Beskjeden var krystallklar: «Kan du komme hit til meg på kontoret?». Foranledningen var resultatet fra prøver etter et nylig legebesøk.

– I november samme året deltok jeg på en bankett i sykkelklubben. Da jeg kom hjem og gikk på toalettet oppdaget jeg blod i urinen. Tanken på at alt ikke var slik det skulle være hadde nok streifet meg i løpet av sommeren, men jeg vektla det ikke noe spesielt, forteller Tawfiq til Dagsavisen.

Det står stor respekt av å være så åpen om kreftdiagnosen sin. Det kan hjelpe andre i samme situasjon.

—  Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, om Samir Tawfiqs åpenhet rundt egen sykdom.

Tawfiq hoppet av toget på nærmeste stasjon og returnerte hjem for å møte legen. Beskjeden var at funn i prøver krevde ytterlige undersøkelser.

Dagen etter var han på Sykehuset Østfold og gjennomførte en tarmscreening.

Flere ganger under intervjuet lovpriser Tawfiq det norske helsevesenet – kompetanse, profesjonalitet og medmenneskelighet. Ikke overraskende, ofte også med glimt i øyet.

– Fredagskvelden på sykehuset fikk jeg selv følge med på koloskopets ferd gjennom tarmene. Nesten bedre enn «gullrekka» i full HD, vet du, smiler han.

Undersøkelsen med den bøyelige fiberoptiske slangen inne i tarmen konstaterte funn av kreftceller.

Tarmkreft.

Ytterlige undersøkelser konkluderte med at det ikke var spredning. Den gangen.

– «Der sola aldri skinner» ble kreftcellene merket med blekk – deretter ble det operasjon. 5. desember i 2017, fortsetter Tawfiq, og insisterer samtidig på å komme med en klar oppfordring til alle menn:

– Sjekk doskåla når du er på toalettet – det reddet meg.

Les også: – Et spørsmål man ofte får er: «kan man dø?»

Flere cellegiftbehandlinger

Tawfiq tenker ofte på hvor langt kreftbehandlingen i Norge har kommet.

– Uten medisinsk bakgrunn er det «hverdagslige» ting man legger merke til. Som da jeg kun timer etter min første operasjon fikk spørsmål om jeg var sulten. Inn på senga fikk jeg en komplett middag med kotelett og poteter. For meg viser også det hvor langt man har kommet i behandlingsform og inngrep – noen timer etter å ha fjernet deler av tarmen, kan du spise helt vanlig.

Behandlingene på Sykehuset Østfold føler Samir Tawfiq rett og slett er overveldende.

– Jeg har ikke ord som kan beskrive kreftsykepleiernes innsats på Poliklinikk for kreft- og blodsykdommer på sykehuset Kalnes. Jeg er så takknemlig for måten de behandler meg som pasient.

Fem år etter at pasienten har fått diagnosen tykktarmskreft er det rundt 70 prosent som fortsatt lever.

—  Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen.

Tawfiq skryter av resolutt og grundig handling fra det han kaller «verdens beste» fastlege. Etter kreftoperasjonen i 2017 gikk livet videre, hver tredje måned til kontroll. Fire år senere ble det oppdaget spredning til levra. Påfølgende tre år med operasjoner. I samme periode også funn av kreftceller i lungene. Beskjeden var at levra kan opereres flere ganger, men med fare for lungekollaps ble behandlingen cellegift.

Etter tremånederskontrollen i mai 2024 ble igjen Samir Tawfiq erklært kreftfri. Fram til en ny nedslående beskjed kom i august. Nå konstaterte man kreftceller tre steder:

• I en lunge
• I lever
• I en lymfeknute

– Behandlingen er to dager med cellegift annenhver uke. Kroppen har respondert godt på behandlingen tidligere, så prognosene er gode. I tillegg er det en «plan B og C», sier Tawfiq, etter årevis i en berg-og-dalbane med ulike kreftbeskjeder, og fortsetter:

– Kommer jeg gjennom denne runden, og kreften blir tatt knekken på igjen, da er jeg verdens lykkeligste mann.

Les også: Kreften i hjernen kan aldri kureres, var beskjeden. Nå er Kenneth tilbake på jobb

Åpenhet og positivitet

– Frykter du døden?

Samir blir stille i noen sekunder, før han ser opp og svarer:

– Jeg har aldri fått det spørsmålet, men synes det er fint du spør… Nei, jeg frykter ikke døden. Jeg aksepterer min skjebne. Vet at min dødsdato er skrevet. Kreft er for mange ensbetydende med død. Det er ikke slik. Behandlingsformene er i sterk utvikling. Samtidig er det slik at kreft kan være like ufarlig som en forkjølelse, men den må bli oppdaget tidlig.

På spørsmål om hvordan han klarer å stå i usikkerheten og behandlingsløpet – hvor mennesker rundt ham fortsatt ser mye kraft og positivitet i ham – peker han på to ting.

– Åpenhet om min sykdom. Da får du enorm støtte av folk rundt deg. Blir heiet på. I tillegg må du tenke positivt. Jeg får selvfølgelig også mørke skyer over hodet jeg må feie vekk. Med mine valg mener legene det er de beste forutsetningene for å behandle meg. Ikke gå ned i husets mørkeste rom – da er du ferdig, er min mening.

Frivilligheten holder meg oppe. Arbeidet for barn og unge gir enormt mye tilbake. Ja, jeg er takknemlig for livet.

—  Samir Tawfiq om livet med en alvorlig kreftsykdom.

Tilbudene om samtaler med psykolog har aldri vært aktuelt for Tawfiq, forteller han.

– Sitte sammen med et fremmed menneske, prate og gruble over diagnosen. Nei, som troende muslim er det Guds vilje som skjer – jeg legger alt i hans hender.

– Reagerer du annerledes på ting som skjer etter mange år med kreftsykdom?

– Helt klart. Det er et godt spørsmål. Ulike hendelser jeg reagerte negativt på tidligere, irritasjon over hverdagslige ting som skjer – fremstår nå som bagateller. Selvfølgelig har sykdommen blitt en vekker. Verdifull tid med kone og barn er viktigere enn noen gang.

– Min kone, Fatima, har betydd veldig mye for meg og min kamp mot kreften. Hun har vært min største støttespiller og min trygge havn. Passet på flokken og gitt meg ro og trygghet, slik at jeg kunne konsentrere meg om sykdommen – og om å bli frisk. Hun har stått stødig ved min side, backet meg opp og alltid sagt: «Det kommer til å gå bra», legger Tawiq ettertenksomt til.

Les også: Føflekkreft: Dobbel immunterapi gir økt levetid (+)

Kreftforeningen: – Stor respekt av å være så åpen om kreftdiagnosen

Forekomsten av tarmkreft har økt kraftig de 50 siste årene, i takt med velferdsutviklingen. Ser man begge kjønn samlet, er tykk- og endetarmskreft den nest hyppigste kreftformen i Norge. Forekomsten og dødeligheten av tykktarmskreft i Norge er imidlertid blant de høyeste i verden, og er fortsatt et alvorlig helseproblem, skriver Kreftregisteret på sine nettsider.

– Fem år etter at pasienten har fått diagnosen tykktarmskreft er det rundt 70 prosent som fortsatt lever. Hvis sykdommen oppdages tidlig, er det over 98 prosent av kvinnene og 96 prosent av mennene som lever etter fem år. Har sykdommen spredd seg til andre organer, er overlevelsen langt lavere. Rundt 1 av 4 lever fem år etter diagnosen, forklarer generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross, om prognosene knyttet til tarmkreft.

Stenstadvold Ross forklarer at behandlingsløpet kommer an på svulstens beliggenhet og størrelse, om den har spredd seg, svulstens genfeil, pasientens alder og allmenntilstand. Dersom svulsten ikke kan opereres, kan det være aktuelt med strålebehandling og cellegift.

– Samir Tawfiq har valgt å være åpen om sin kreftsykdom. Er det viktig?

– Det står stor respekt av å være så åpen om kreftdiagnosen sin. Det kan hjelpe andre i samme situasjon.

Kreftforeningen oppfordrer kreftpasienter og pårørende til å være åpne om sykdommen og snakke med dem rundt seg.

– Det er ikke for alle å dele i offentligheten og sosiale medier. Det viktigste er å være åpen med sine nærmeste. Åpenhet kan føre til vonde, men gode og viktige samtaler, og det gjør det lettere for andre å forstå og være til støtte for dem man er glad i, avslutter generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.

Les også: – Disse menneskene bruker sin siste levetid på å kjempe i systemet

Fremmed i to land

Ett fremtidsmål har Samir Tawfiq satt seg: fotballfest i Nord-Afrika om seks år. VM-fotballen kommer til å rulle i hans hjemland dette året.

– Fotball-VM 2030 i Marokko. Det er mine tanker og mål nå. Da skal jeg stå klar på flyplassen, ta imot mine norske venner og gå sammen på kamp. Men da må Norge kvalifisere seg, noe jeg inderlig håper, kanskje det blir Norge – Marokko, smiler Tawfiq.

Som 23-åring kom Samir Tawfiq fra Marokko til Norge. Europeeres levesett og tankegang fristet, forteller han. Noen år senere var han med i dokumentarforestillingen «Larache» av regissør Kjetil Skøien, spilt i Operaen. Fire norske marokkanere fortalte om sitt forhold til hjemlandet og Norge. Om kulturforskjeller og følelsen av å være fremmed i to land.

Tawfiq er åpen, pratsom og imøtekommende med alle. Reserverte nordmenn, noe også han følte de første årene i Norge.

– Jo da, «avstanden» mellom mennesker og nordmenn som fremstår «kalde». Jeg kjente også på den. Men nå har jeg bodd over halve livet her i landet. Etter hvert tilpasser man seg, blir som andre. Jeg husker ordene fra min første nabo her i Indre Østfold, Bjørg. Hun sa: «Dere kommer fra en annen kultur, men vær klar over at vi bryr oss om dere – kan hende det ikke oppfattes på den måten for dere.» Godt sagt, synes jeg.

Tøffe miljøer i Casablanca

Der Samir Tawfiq og familien har bodd, har han alltid engasjert seg. Innen fotball og sykkel. Sykkelsporten er noe han fikk inn med morsmelka. Med en far som var aktiv banesyklist, ble både han, broren og en nevø bitt av basillen. Sykkelsporten er blitt en livslang lidenskap.

Etter å ha flyttet til Askim, meldte Tawfiq seg som frivillig vakt i sykkelrittet Smaalenene rundt. For å gjøre en lang historie kort – nå har han vært leder av Smaalenenes Sykkelklubb i snart ti år, og har flere ganger selv arrangert rittet hvor han startet som frivillig på sidelinja.

– Det er uten tvil mange ildsjeler i Norge, men stor frivillig innsats er det også i Marokko. Mitt første store forbilde og inspirasjonskilde som guttunge var fotballtreneren vår, Abdelali Ezzaher. Han ofret alt for oss. Med oppveksten i Casablanca kunne vi lett havnet i feil miljø. Han reddet oss unna en fremtid som fort kunne ha tatt feil vei, minnes Tawfiq.

Les også: Ny kreftbehandling tilbys også ved sykehuset i Bergen

Har jobbet 30 år i Nav

I arbeidslivet er Samir Tawfiq det han kaller «et produkt av etaten». I over 30 år har Nav vært arbeidsplassen. En telefon etter å ha blitt ferdig med introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere staket ut veien videre.

– Arbeidskontoret på Majorstua i Oslo, som det het den gangen, tilbød meg jobb med å punche inn CV-er fra arbeidssøkere. Deretter bar det videre i etaten, som rådgiver og veileder.

Tawfiq ler:

– Jeg har jobbet under fem forskjellige logoer. Hver gang en ny regjering tiltrer skal jo etaten gjerne skifte navn og omorganiseres. Men jeg er stolt av årene i Nav, lojaliteten min er stor. Opp gjennom årene har jeg fått flere tilbud fra det private næringslivet – men alltid takket nei. Det hadde blitt helt feil for meg. Jeg er jo «et produkt av etaten».

Fortsatt varmer sola i familiens hage, selv om høsten forsiktig begynner å banke på. Ildsjelen som tidligere har fått spørsmål om han ikke brenner lyset i begge ender, har lært seg til å kjenne på kroppens signaler. Da inntar Samir Tawfiq gjerne dagsenga i utestuen – lytter til musikk og slapper av – eller begynner planleggingen av neste års tur for sykkelgruppa han er med å lede. Med mål om å samle inn penger til kreftforeningen har de syklet fra Askim til Stavanger, København, Molde og Kristiansand. I 2025 venter Paris.

– Frivilligheten holder meg oppe. Arbeidet for barn og unge gir enormt mye tilbake. Ja, jeg er takknemlig for livet, avslutter han.

Les også: Flere enn før overlever kreft i Norge

Har du sett denne? Fritz’ millionutsikt: – Vil egentlig ikke at det skal stå i avisen

Les også: Forskere: Asbest kan føre til sjelden krefttype hos oljepionerene (+)

---

Fakta om tarmkreft i Norge

• Tarmkreft er et samleuttrykk for kreft i de ulike delene av tarmene: Endetarmskreft, tykktarmskreft, tynntarmskreft og kreft i blindtarmen.
• Norge er et av landene i verden som er aller hardest rammet av tarmkreft.
• Det har vært en kraftig økning i forekomsten siden 1950.
• Tarmkreft er forbundet med lite aktivitet, overvekt og et kosthold med mye fett, sukker og bearbeidet kjøtt.
• Røyking og alkohol øker også risikoen for tarmkreft.
• Tarmkreft er ofte vanskelig å diagnostisere, fordi sykdommen som regel er symptomfri lenge. Symptomer på tarmkreft varierer imidlertid, avhengig av hvor i tarmen svulsten befinner seg.
• Endret avføringsmønster kan være et symptom på tykktarmskreft. Blod i avføringen er et symptom som må tas på alvor og som krever utredning. Lav blodprosent (anemi) kan skyldes at svulsten har gitt blødning fra tarmen over tid. Forstoppelse, magesmerter og vekttap kan også være symptomer på tarmkreft.
• Hos om lag halvparten av pasientene har kreften spredt seg til lymfesystemet eller til andre organer når de får diagnosen.

Kilde: Kreftregisteret / NTB / Store norske leksikon

---