Innenriks

Møtte overgriper: – Jeg trodde han ville hjelpe meg

Hun var 11 år. Han var 37. I flere år ble Stine Reksten (29) utsatt for overgrep fra mannen hun møtte på nettet.

«Hva er den minst smertefulle måten å dø på?»

Stine Reksten var 11 år og hadde fått sin første mobiltelefon. Denne meldingen ble starten på det som skulle utvikle seg til et farlig forhold som varte over mange år.

I dag er Stine blitt 29 år gammel, og mamma selv. I boka «Jakten på en serieovergriper», skrevet av forfatter Anne-Britt Harsem, forteller hun om en oppvekst preget av ensomhet, mobbing og følelsen av å være verdiløs, en som strevde med å finne sin plass både hjemme og på skolen.

Stine Reksten var bare 11 år da hun oppdaget chatterom på nettet.

– Jeg følte at jeg ikke betydde noe for noen og at ingen egentlig var glad i meg eller brydde seg om hvordan jeg hadde det, sier hun når hun møter Dagsavisen sammen med forfatter Anne-Britt Harsem.

Utenforskap

Stine vokste opp i en liten bygd på Vestlandet. Stine var mye overlatt til seg selv. I boka forteller hun at hun tilbrakte mye tid alene på rommet sitt med mobiltelefonen, og at hun snart fant veien til det nå nedlagte chatterommet Blinko, og en mann som ga henne masse positiv oppmerksomhet. Etter at hun la ut meldingen om å dø svarte han:

«Du får ikke lov til å forlate denne verden før du har blitt kjent med meg. Alt skal ordne seg, det lover jeg deg.»

Avsenderen var en trettisju år gammel mann fra Østlandet. I boka har han fått navnet «Otto». De fortsatte å snakke utenfor chatten, via direkte tekstmeldinger, og snart også gjennom telefonsamtaler. I starten var han vennlig og hjelpsom, en som tok seg tid til å lytte, bygge tillit. Men det skulle forandre seg.

Dagsavisen har snakket med «Otto», som soner en dom på 12 år for overgrep. Han kjenner seg ikke igjen i mange av fremstillingene. Les mer nederst i saken.

Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte

Overgrep forkledd som omsorg

Snart ville han at de skulle møtes fysisk. Stine hadde ikke lyst fordi hun hadde løyet på alderen i profilen på Blinko, skrevet at hun var 18 år. Men etter noen måneder med kontakt kom «Otto» til Vestlandet for å besøke henne. Hun gikk motvillig med på å møte han. Hun syntes det var skummelt, men «Otto» hadde insistert på at det var viktig for hennes mentale helse at de møttes fysisk, slik at hun kunne lære seg å bli trygg på mennesker. Og sa samtidig at dersom hun ikke torde møte han ble han nødt til å anmelde familien hennes til barnevernet og politiet og fortelle alt hun hadde betrodd han. Hun ble livredd for hva som kunne skje og gikk motvillig med på å treffe han.

11 år gammel så Stine Reksten så barnslig ut at hun aldri ville kunnet passere som 18 år eller mer.

Ingen måtte vite om det, så han foreslo å møtes sent, ved midnatt. Stine var blitt 12 år, var liten og spinkel, og hadde kommet i tannfellingen. Hun så barnslig ut, og var redd for at «Otto» skulle bli sint når han skjønte at hun hadde løyet på alderen. Med rød leppestift og dopapir i BH-en i et forsøk på å se voksen ut, snek hun seg ut når alle hadde lagt seg for å treffe «Otto» på et avtalt sted. Hun ble overrasket over at han aldri ga noe som helst uttrykk for at han syns hun så barnslig ut.

Dette ble starten på flere møter som startet med lange samtaler og gradvise kroppslige tilnærmelser som endte med flere overgrep og voldtekter som han i dag er dømt for. Innimellom møtene oppmuntret han henne til å sende seksualiserte bilder av seg selv til han. Når hun ikke ville møtes, argumenterte han med at «hun måtte lære seg å vise hengivenhet og trygghet». Om hun ikke klarte det, truet han igjen med å anmelde familien. Andre ganger påsto han at han var alvorlig syk og kom til å dø om de ikke kunne treffes. Hun ble livredd. Og våget ikke la være. Samtidig var hun sulteforet på oppmerksomhet, forteller Stine.

Å bli sett så tydelig av et annet menneske var helt nytt for meg.

—  Stine Reksten

– Jeg skjønte ikke hva det var som skjedde med meg, og satt igjen med følelsen av at alt han sa og gjorde var fordi han brydde seg om meg. Å bli sett så tydelig av et annet menneske var helt nytt for meg. Ingen hadde tidligere fått meg til å føle meg så betydningsfull, sier Stine Reksten.

Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»

Tok tid

Først da hun var fylt 16 klarte Stine Reksten å bryte med «Otto». Da hadde hun flyttet i fosterhjem, begynt på ny skole, fått seg venner og etter hvert også en kjæreste. Tomrommet som hun hadde fylt ved å treffe «Otto» var ikke lenger der. De tekstet fortsatt, men siden hun ennå ikke forsto helt hva hun var blitt utsatt for så hun på forholdet som utroskap, og ville bryte. «Otto» ble ikke glad for at hun ville trekke seg og truet med å ta livet sitt. Men til slutt opphørte kontakten.

I 2016 hadde hun fått sitt andre barn, og etter fødselen kom de første reaksjonene. Hun fikk angst, orket ikke dusje eller være i nærheten av folk. Først trodde hun det hadde med fødselen å gjøre, at det var hormonene som var i ulage. Men, det gikk ikke over. Snart fikk hun også flashbacks fra overgrepene under angstanfall, og forstod at det handlet om traumer.

Likevel, når hun tenkte tilbake på forholdet klarte hun ikke å være sint på han.

– Jeg gikk rundt og tviholdt på tanken om at han hadde reddet livet mitt, til jeg måtte jeg innse at alt han hadde gjort var å legge til rette for å kunne forgripe seg på meg. Det var tungt å innse at dette var noe han hadde jobbet mot fra dag én, sier Stine Reksten.

Hun hadde også oppdaget et bilde av «Otto» i avisen. Han var på konsert, sto helt framme ved scenekanten, omringet av masse barn. Hun skjønte at det kunne være flere ofre enn henne.

– Det kvernet i hodet, og jeg tenkte at det var naivt å tro at jeg var den eneste. Den vonde og brutale sannheten skulle jeg klare å leve med, men hva om det var flere av oss? Hva om det pågikk med noen andre akkurat nå? Til slutt tenkte jeg: Nok er nok. Nå må du ta ansvar for det som har skjedd. Det som har skjedd er ikke tilfeldig, dette er en mann som systematisk jakter på barn på nettet. Han fortjener å bli tatt.

Det som har skjedd er ikke tilfeldig, dette er en mann som systematisk jakter på barn på nettet.

—  Stine Reksten

Hun bestemte seg for at hun ville anmelde. Men uten håndfaste bevis regnet hun med at sjansen for å ikke bli trodd, og å få saken henlagt var stor, så hun måtte få han til å innrømme overgrepene over tekstmeldinger. Hun husket fra tiden de hadde kontakt at han likte å tekste om overgrepene etterpå, til tross for at hun selv syntes det var vondt og ofte gråt og ba han la det være. Nå var rollene byttet om, det var hun som jaktet på han. Hun måtte bygge opp det gamle tillitsforholdet på nytt, få han til å snakke.

I to år samlet Stine Reksten på bevis i form av meldinger fra serieovergriperen, før hun gikk til politiet. Etterforskningen avdekket flere ofre, og takket være Stine kunne politiet til slutt pågripe mannen, reise tiltale og få ham dømt.

«Otto» ble til slutt dømt for overgrep mot fire unge jenter, og soner i dag en fengselsstraff på 12 år.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

En vekker

Men, hvordan har det vært å gjenoppleve alt som skjedde, gjennom skrivingen av boka? For Stine Reksten har det betydd at hun måtte tilbake og gjenoppleve overgrepene i hukommelsen.

– Da kom jeg på detaljer jeg kanskje hadde glemt, eller fortrengt. Men stort sett har det vært en veldig fin prosess der jeg og Anne-Britt har møttes og pratet om ting. Jeg ville at historien min skulle fortelles så godt som mulig, slik at folk virkelig forstår hvordan noe sånt kunne skje, forstå manipuleringen jeg ble utsatt for, og i beste fall være mer på vakt når det gjelder hva ungene deres driver med på nett, sier Stine Reksten.

I dag er Stine Reksten blitt 29 år og har skrevet bok om overgrepene sammen med forfatter Anne-Britt Harsem

– Det er kun en person som er straffedømt for det som skjedde med Stine, og det er overgriperen. Det som gjorde Stine ekstra utsatt var at de voksne ikke alltid fulgte godt nok med. Men, det er farer på nettet som vi alle vet om, og kanskje ikke tenker på hvordan kan ramme barn, sier Anne-Britt Harsem, som også har skrevet trilogien om pedofilisaken i Alvdal. Hun er glad for at Stine Reksten har hatt mot til å stå frem og fortelle hvordan overgriperen manipulerte henne.

– Det kalles grooming, og skjer gradvis, i dette tilfelle var det overgrep forkledd som omtanke. Jeg håper dette kan være en vekker for foreldre som leser boken, sier Anne-Britt Harsem, som i dag reiser rundt og holder foredrag basert på boka.

– Vi må ta innover oss at det finnes pedofile i samfunnet. Det er ikke sikkert de ønsker å forgripe seg på barn, noen av de skjønner kanskje ikke hvor skadelig overgrepene er for ofrene. Men å komme ut som pedofil i dagens samfunn sitter enormt langt inne hos folk, det er sosialt selvmord. Dersom boka kan gi de som opplever en slik dragning mot nok til å søke hjelp hadde det vært ekstra gledelig, sier Harsem.

Dagsavisen har snakket med «Otto» som soner en dom på 12 år. Han kjenner seg ikke igjen i mange av fremstillingene, bare i enkelte deler av denne saken, men har ikke anket dommen. Han sier årsaken til at han ikke har anket dommen skyldes hans egen helse, hensyn til egen familie og uthenging i sosiale medier og at fornærmede skulle få utbetalt erstatninger.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Les også: Enkle skattegrep kan være forskjellen på en felle og en gullgruve

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene

Les også: Kathrine har kjempet seg tilbake etter grov mobbing – lå 60 dager i koma

Har du sett denne? Medvedev med «fredsplan» for Ukraina: – En bevisst hånlig tone

Nyeste fra Dagsavisen.no: