Offentlig ansatte taper pensjon på å jobbe utover fylte 67 år. Frp har nå igjen fremmet forslag om å fjerne denne såkalte «samordningsfella», og saken er til behandling i Stortinget nå i juni.
Arbeids- og sosialkomiteen avga sin innstilling forrige tirsdag. Med Høyre og Ap i komiteen, er det flertall for å ikke fjerne samordningsfella. Men Frp håper likevel på flertall når saken skal voteres over i Stortinget 5. juni.
Jobbet 53 år som sykepleier
For tidligere sykepleier Marie Roen Harstad (81) fra Sunnmøre betyr det flere tusen kroner mindre i måneden resten av livet.
– Det er absolutt helt ufattelig om Stortinget ikke vil bidra til rettferdighet for de som har fulgt opp gode politiske mål om at det skal lønne seg å arbeide lengst mulig. Jeg og flere med meg opplever at staten straffer oss for innsatsen som samfunnet har hatt behov for, sier sykepleieren til Dagsavisen.
Hun har jobbet som sykepleier i 53 år, over 40 år i Ørskog kommune/Ålesund kommune.
– Da jeg ble 67 sa jeg opp stillingen som sykepleier. Men du vet, i helsevesenet er det alltid behov for folk, og da jeg ble spurt om å ta ekstravakter og vikariater sa jeg ja. For jeg likte å jobben min godt, jeg hadde god helse, og jeg hadde ikke lyst til å pensjonere meg helt, sier hun til Dagsavisen.
– Og det bare fortsatte, og årene gikk. Hele tiden sendte jeg melding til KLP (Kommune- og Helse-Norges eget pensjonsselskap) om hvor mye jeg jobbet og hvor mye jeg tjente, sier hun videre.
Dette fortsatte helt til hun ble 73.
– Da fikk jeg brev fra KLP om at jeg hadde jobbet så lenge, at resten av min levetid var det null fra KLP, sier Marie Roen Harstad.
– Det var en overraskende beskjed å få. Jeg synes det var greit at jeg ikke fikk noe da jeg gikk vakter, men jeg hadde jo regnet med å få noe da jeg sluttet helt. Så da tenkte, jeg søren heller, og fortsatt å ta vakter til jeg fylte 80, da min autorisasjon som sykepleier utløp, sier hun.
– Hvor mye taper du på at du ikke lenger får pensjon fra KLP?
– Jeg har regnet ut at jeg taper fem-seks tusen kroner netto i måneden i disse årene siden jeg mistet KLP-pensjonen, sier hun.
Hun føler at hun blir straffet av staten fordi hun har stått lenge i jobb.
Jeg har regnet ut at jeg taper fem-seks tusen kroner netto i måneden i disse årene siden jeg mistet KLP-pensjonen.
— Marie Roen Harstad, pensjonert sykepleier
– I alle disse årene som sykepleier har jeg betalt inn til KLPs pensjonsordning. Jeg har «spart» penger for dem i årene mellom 67 og 80 da jeg jobbet opp mot 75 prosent. Og plutselig får jeg null. Det er irriterende og sterkt urettferdig, sier hun.
Hadde hun tenkt økonomi burde hun gitt seg helt med å jobbe da hun ble 67.
– Da ville jeg fått pensjon fra KLP hele livet ut, sier hun stille.
Hun er klar på at samordningsfella bør fjernes, og hun håper at det blir flertall for det i Stortinget 5. juni.
– For meg betyr det ikke så mye i hverdagen. Jeg har en mann som har en bra pensjon, så vi klarer oss. Hadde jeg vært enslig ville det vært trangt. Men det er urettferdig at når du betaler inn til KLP hele yrkeslivet, så skal du plutselig ikke få noe mer bare fordi man jobber lenger enn til 67. Det er jo litt rart, så lenge myndighetene vil at man skal stå lenger i jobb, sier hun..
Har flertall for å ikke fjerne samordningsfella
– Dette er tyveri på høylys dag. Å betale inn til pensjonen sin i 50 år og så sitte igjen uten noe, går ikke an, sier Dagfinn Olsen, arbeidspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet til Dagsavisen.
– I selve komiteen har AP og Høyre flertall. De sier nei, så saken vedtas ikke – står det i papirene – men de har ikke flertall i stortinget. Så saken avgjøres ikke før den er oppe i Stortinget for endelig votering torsdag 5. juni. Da kommer det an på hva de som ikke sitter i komiteen, altså Venstre, KrF, Christian Tybring-Gjedde (uavhengig) og Pasientfokus ender med å stemme, sier Dagfinn Olsen.
Da Pensjonsreformen var oppe til avstemning i 2011, var det bare Fremskrittspartiet som stemte imot. Olsen tror imidlertid ikke at alle partiene skjønte hva de stemte for.
- Med årene som har gått, har konsekvensene blitt tydeligere. Vårt håp er derfor at de andre partiene ser viktigheten av å rette opp i denne uretten. Samtidig så kommer vi ikke unna at noen skjønte noe for Arbeiderpartiet sørget for å unnta stortingsrepresentanter, statsråder og politiske stillinger i kommunen, sier Olsen.
– Med dette forslaget vil vi sørge for at disse rundt 30 000 eldre skal begynne å få utbetalt den pensjonen de skulle hatt hele tiden. Dette er penger de trenger til enkle ting som mat, og å holde boligen sin varm. Mange av disse har det veldig trangt. De må snu på hver krone, til tross for at de har betalt inn til pensjonen sin gjennom et langt arbeidsliv. En sykepleier på Sunnmøre sitter altså igjen med mindre enn en minstepensjonist, etter å ha jobbet 53 år i kommunen. Det går jo ikke an, sier Dagfinn Olsen.
«Samordningsfella» er at pensjonen til offentlig ansatte født mellom 1944 og 1962 ble lavere om de sto i jobb etter fylte 67, til tross for at det motsatte ble lovet. Mange har betalt inn til pensjon i 40–50 år, og sitter igjen med mindre enn en minstepensjonist. Dette skjer fordi deres pensjon blir samordnet med folketrygden, og det kan føre til at de får lavere pensjon desto lenger de jobber etter 67 år.
«Samordningsfella» ble innført med de nye reglene for samordning av folketrygd og offentlig tjenestepensjon, ved pensjonsreformen i 2011.
De som rammes, får lavere tjenestepensjon desto lenger de jobber, og får i verste fall ingen tjenestepensjon selv om de har arbeidet og spart opp tjenestepensjon i 30–50 år.
Les også: Dette må du tjene for å gå av med pensjon som 62-åring
På høy tid at Ap stemmer med oss
– Om daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) mente å rane 30.000 pensjonister er det en skandale. Om det var en feil, er det på høy tid at Arbeiderpartiet retter opp, og stemmer med oss for å fjerne samordningsfella, sier Dagfinn Olsen.
Spørsmålet om en eventuell erstatning eller etterbetaling av de 2,4 milliardene staten har spart på å ikke betale ut tjenestepensjonene i sin helhet, har han ikke tatt stilling til.
– Vi vil først og fremst sørge for at disse 30.000 eldre skal få den pensjonen de skulle hatt hele tiden. Mange lever på et eksistensminimum, og det er verken rettferdig eller samfunnet verdig, sier Olsen.
Saken har jevnlig vært oppe i Stortinget, uten at det har vært flertall for å fjerne samordningsfella. Nå skal saken opp igjen, og Frp håper på flertall.
– Ifølge Statens Pensjonskasse dreier dette seg om ca. 400-500 millioner kroner per år, slik forslaget vårt er utformet. Det varer fram til 2031 omtrent, og så synker tallet raskt til omtrent null. Det er fordi de eldre dør ut. Samtidig har staten spart rundt 2,4 milliarder fra 2011 til 2024 på å ikke betale ut disse tjenestepensjonene, sier Olsen.
Les også: Pensjoner økes med 3,7 prosent – grunnbeløpet i folketrygden opp 4,9 prosent
Bredt flertall i mot
Den såkalte samordningsfella har vært til behandlet flere ganger i Stortinget de siste årene. Samtlige ganger har et bredt flertall på Stortinget avvist å endre på samordningsreglene.
– For Høyre har det også vært tungtveiende at dersom årskullene før 1954 skulle blitt kompensert med tilbakevirkende kraft, ville det ikke hensyntatt de som tok beslutninger basert på faktiske forhold, dvs. de som ventet med å ta ut folketrygden til de gikk av med pensjon. Det ville da oppstått en urettferdighet for de som ikke kombinerte lønn og pensjon fra folketrygden, men ventet til de også tok ut tjenestepensjonen, sier Høyres Henrik Asheim til Dagsavisen.
Et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid.
— Henrik Asheim, (H)
Asheim er medlem av stortingets arbeids- og sosialkomité.
– Et bærende prinsipp i pensjonsreformen er at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Det er derfor forståelig at de som har opplevd en samordning av sin pensjon, mener dette ikke er i tråd med reformens intensjon, sier han.
– Årsaken til denne problemstillingen skriver seg tilbake til tariffoppgjøret i 2009. Da nye regler for opptjening av pensjon skulle innføres ville det samtidig innebære at en del årskull (1954 – 1962) ville få en kombinasjon av ny og gammel opptjening. Målet var at ikke noen skulle få doble pensjoner etter gammel og ny modell, dvs. at enkelte kull skulle få alle fordelene og ingen av ulempene ved de to ulike pensjonssystemene. sier Høyrepolitiker Henrik Asheim.
Les også: Frp vil fjerne pensjonspenger fra offentlig ansatte
Har forståelse
Aps Per Vidar Kjølmoen sier til Dagsavisen at han har stor forståelse for at Marie Roen Harstad. er kritisk til svak uttelling for å jobbe lenge.
– Dette skyldes at en i 2009 vedtok et system for offentlig tjenestepensjon der partene prioriterte god uttelling for dem som måtte pensjonere seg tidlig framfor mer penger til dem som sto lenge i jobb. Det skal likevel lønne seg også for denne gruppen å stå lenger i jobb på grunn av at du da får flere år med lønnsinntekt og økt folketrygd, sier Kjølmoen, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.
– Frps forslag vil øke statens kostnader såpass mye at det må vurderes opp mot andre satsinger i et budsjett. Det vil også kunne føre til at disse gruppene kommer urimelig godt ut, sammenlignet med andre pensjonister, noe som kanskje er årsaken til at Frp selv ikke prioriterte å bruke penger på dette da de hadde makta på Stortinget fra 2013 til 2021, sier han videre.
Han mener at dersom man begrenser pensjonen til maks 66 prosent, slik SV og Rødt foreslår, så skaper man samtidig en ny trygdefelle med tilbakevirkende kraft.
– Alle de som startet uttak fra trygden så fort de kompenserte for levealdersjusteringen, kan da ha fått disse pengene i mange år, og deretter hoppe opp til samme nivå som de som ikke tok en krone fra trygden før de startet uttak av tjenestepensjonen, sier han.
Les også: «Sliterne» skal få over 31.000 mer i pensjon. Slik kan ordninga bli
