Lørdag ble Ukraina og den såkalte koalisjonen av villige land enige om et forslag om en 30 dager lang betingelsesløs våpenhvile i Ukraina fra 12. mai, et forslag også USAs president Donald Trump skal ha sluttet opp om. Samme dag utløp Russlands selverklærte våpenhvile i Ukraina, og natt til søndag foreslo Vladimir Putin direkte samtaler med Ukraina torsdag 15. mai.
De direkte samtalene skal foregå i Istanbul. Det bekreftet Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan søndag, etter en samtale med Putin.
– Vi er innstilt på seriøse samtaler med Ukraina. Målet er å fjerne de grunnleggende årsakene til konflikten og skape langvarig fred med historisk perspektiv, sa Putin til journalistene i Moskva.
Tror ikke på Putin
Putin sa natt til lørdag at han ikke vil stille betingelser til samtalene med Ukraina.
– Vi utelukker ikke at det under forhandlingene kan bli enighet om ny våpenhvile, en ny våpenhvile som overholdes av både Russland og Ukraina ville være det første skrittet mot varig fred, og ikke opptakt til fortsatt væpnet konflikt, sa Putin.
Han sa at Ukraina nå må bestemme seg.
– Jeg gjentar at Russland er klar for forhandlinger uten forhåndsbetingelser. Det pågår nå krigshandlinger. Vi foreslår å gjenoppta samtalene som ikke ble avbrutt av oss, sa Putin.
At Putin og Russland er villige til å stille til forhandlinger uten forhåndsbetingelser, har ikke seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI tro på.
– Påstanden om at man er åpen for en forhandling er gjentatt igjen og igjen fra Kremls side. Det som så skjer, og som spesielt har skjedd siden Donald Trump kom til makten, er at Kreml sier seg villige, før det kommer et «men». Russland er villige til å forhandle, men bare hvis det de mener er de grunnleggende årsakene i denne konflikten adresseres først, forteller Wilhelmsen til Dagsavisen.
Les også: Putin foreslår samtaler med Ukraina – Zelenskyj positiv
Lite kompromissvillige
Forskningsprofessoren sier at Russlands påstand er at Vesten har utvidet sin sfære inn mot russiske grenser, blant annet gjennom Nato-utvidelser og ved å knytte Ukraina til seg. Kreml krever at Nato trekker seg tilbake igjen. Dette er ikke noe ikke er Europa eller Ukraina kommer til å gå med på.
– Kreml henviser blant annet til amerikanske militære installasjoner nærme Russland, løfter om ukrainsk Nato-medlemskap og trening og bevæpning av Ukraina før og etter 2022. Russland ønsker seg en avtale med en garanti om at Ukraina ikke blir medlem av Nato, og egentlig at det ikke skal være noe sterkt vestlig nærvær i Ukraina etter at krigen er over i det hele tatt. Russland sier at de kan være villige til å forhandle, men de stiller med en kjempestor liste av krav som de ikke er særlig villige til å fire på, sier Wilhelmsen.
Russland sier at de kan være villige til å forhandle, men de stiller med en kjempestor liste av krav som de ikke er særlig villige til å fire på.
— Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI
Hun har studert Putin siden 1999, og mener det er lite som tilsier at han er blitt mer villig til å inngå kompromisser enn han var da han kom til makten.
– Det å inngå reelle kompromisser, og ikke manipulere ting til egen maksimal fordel, er et handlingsmønster vi sjelden ser hos Putin. Det er vanskelig å se for seg at kompromissviljen er stor nå som han har sittet ved makten så lenge, og har mobilisert hele det russiske samfunnet rundt parolen om at denne krigen må kjempes og vinnes. Putin og Russland påstår at krigen er nødvendig og rettferdig, så det er ikke en kompromissvennlig aktør man har med å gjøre her, mener Wilhelmsen.
Les kommentar: Det er 80 år siden vi vant friheten. Vi er trolig nærmere enn noen gang siden å miste den igjen (+)
Spillet mot Trump
NUPI-forskeren tror likevel USAs pisk kan være nok til at Russland kan gå med på visse kompromisser, og at det er derfor Russland gjentatte ganger har sagt at de kan være villige til å innlede samtaler.
– Russland kan være interessert i å få til en forhandling om krigen i Ukraina fordi Trumps utspill representerer et mulighetsvindu som kanskje ikke kommer tilbake. Trump-administrasjonen har tidligere sagt det ikke er aktuelt med ukrainsk Nato-medlemsskap og har vært langt mer villig til å gi Putin og Russland det de vil ha, enn det Europa har vært. Derfor er Kreml også nødt til å spille opp til Trump og gå med på hans forhandlingsinitiativ. Trump kan gå lei og da forsvinner muligheten, sier Wilhelmsen.
Lørdag ble Ukraina og den såkalte koalisjonen av villige land enige om et forslag om en 30 dager lang betingelsesløs våpenhvile i Ukraina fra mandag 12. mai, et forslag også USAs president Donald Trump skal ha sluttet opp om. I tillegg ble det også på det møtet diskutert nye sanksjoner, som Putin også vil unngå.
– For å unngå disse sanksjonene, ønsker Putin å vise at det ikke er dem som er den vanskelige parten i prosessen, men at det er Ukraina og Zelenskyj. Derfor er det viktig for Russland å fremstå som villige til å delta i samtaler om fredsforhandlinger. Hvis de blir sett på som den mest velvillige parten, kan de få mye mer ut av en avtale tilrettelagt av Trump enn om det motsatte er tilfellet, sier Wilhelmsen og fortsetter:
– Hvis Russland blir sett på som den vanskelige parten og Trump blir utålmodig, kan han ta fram pisken og komme med flere sanksjoner, og det er ikke Russland interessert i. Trump kan for eksempel gi Ukraina de langtrekkende våpnene Zelenskyj har bedt om, eller legge sanksjoner på russisk olje for å vise at han mener alvor. Slike trusler kan være med på å gjøre Russland villig til å inngå noen kompromisser.
Les også: – Trumps avtale er forferdelig. Ukraina bør likevel si ja
– All grunn til å være skeptisk
Wilhelmsen tror ikke nødvendigvis målet om å ta over hele Ukraina, som var tydelig i begynnelsen av krigen fra 2022, er der lenger. Krigen har kostet Russland dyrt. Men likevel tror hun Kreml tror de kan oppnå mer gjennom å fortsette krigen.
– Dette er en utmattelseskrig, og jeg tror det kan bli fred bare hvis begge parter føler at de har så mye å tape på å fortsette krigen at det er bedre å få på plass en fremforhandlet fredsavtale. Der er vi sannsynligvis ikke ennå, fordi begge parter er villige til å ofre mer. Dette gjelder også den ukrainske siden. Det er imidlertid mulig at vi kan få en våpenhvile-løsning, men at begge parter bruker den til å ruste opp, for så å fortsette krigen. Våpenhvile er altså ikke nødvendigvis et skritt på vei til langvarig fred, sier Wilhelmsen.
Hun er veldig skeptisk til at det blir samtaler som fører til varig fred nå, fordi Russland har såpass mye selvtillit på grunn av måten krigen utvikler seg på.
– Det er all grunn til å være skeptisk til en uttalelse som den Putin og Russland nå har kommet med. En av grunnene er at Russland klarer seg mye bedre ved frontlinjen nå enn ved starten av fullskala-invasjonen. Russerne rykker sakte fremover, og balansen mellom antallet soldater å sette inn i krigen og militære ressurser er i deres favør nå. Derfor har de en veldig høy selvtillit, og kommer til å holde kravene om å adressere deres såkalte grunnleggende krav høyt gjennom forhandlingene. Mange av disse kravene er det vanskelig å se for seg at Ukraina og deres støttespillere i Europa kommer til å gå med på, forteller Wilhelmsen.
Les også: Russland-ekspert om Putins nye grep: – Han er livredd
