Politikere kan spare millionbeløp på å fjerne formuesskatten: – Handler om politisk ærlighet

Stortingets ti rikeste politikere har alle store millionformuer, som de i dag betaler formuesskatt av. Ingen mer enn Nikolai Astrup, som med sine 573 millioner i oppført formue fra ligningstallene i 2023 betalte 6,35 millioner kroner i formuesskatt. Jan Christian Vestre (Ap) betalte 1,24 millioner kroner i formuesskatt, mens Sivert Bjørnstad i Frp betalte litt over millionen i formuesskatt. De tre partiene har vidt forskjellige meninger om formuesskatten, som i Astrups og Bjørnstads tilfelle vil gagne dem stort personlig.

Fremskrittspartiet gikk på sitt landsmøte tidligere i mai inn for å fjerne formuesskatten helt, mens Høyre vil fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. I all hovedsak betyr arbeidende kapital aksjer og driftsmidler. Arbeiderpartiet vil på sin side skjerpe skattleggingen av aksjer, driftsmidler og næringseiendom og har økt bunnfradraget til 1,7 millioner kroner i regjering. Den økte formuesskatten har gjort at både Jan Christian Vestre og statsminister Jonas Gahr Støre har fått gjennomslag for en politikk som gjør at de selv må betale mer i formuesskatt.

Det er stikk i strid med hva Astrup og Bjørnstad gjør. Samfunnsøkonom Kalle Moene mener de borgerliges forslag bare vil komme de aller rikeste til gode. Dersom han har rett, innebærer det at Astrup og Bjørnstad kan påvirke hvorvidt de selv kan unngå å betale millioner i formuesskatt eller ei.

– Det er vanskelig å ha et system der politikere treffer beslutninger som ikke angår dem selv i alle saker, men de politikerne som har sterke bindinger og enkeltvedtak kan få store konsekvenser for, bør gjøre oppmerksom på det. Selv om de ikke er personlig inhabile, handler det om systemmessig habilitet og politisk ærlighet, forteller Moene.

Skaper ikke inhabilitet

Jussprofessor og habilitetsekspert Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen sier at det juridisk sett ikke er noe problem at stortingspolitikere stemmer over vedtak som kan gagne dem personlig.

– Forvaltningsloven gjelder ikke direkte for stortingspolitikere, men det er likevel lagt til grunn at politikerne følger reglene i forvaltningsloven når det kommer til inhabilitet. Den type interesser det er snakk om her skaper ikke inhabilitet. Vurderingen er at det må være et særegent forhold ved den enkelte personen som gjør at vedkommende blir inhabil. Ikke at du tilhører en gruppe, er aksjeeier eller bedriftseier. Det skaper ikke inhabilitet, forteller Bernt til Dagsavisen.

Han peker på at det lenge har vært lignende praksis på Stortinget.

– Du har ofte hatt industriministere med industrielle interesser som kan påvirke deres bedrifter, og gjennom historien er det mange bønder som har sittet på Stortinget og behandlet landbrukspolitikk. Det gjør dem ikke inhabile av den grunn, og selv om du er med i et parti som jobber for å fjerne formuesskatten som vil være fordelaktig for deg selv, gjør ikke det deg inhabil som politiker.

Les kommentar: En rough-guide til et metoo-fritt organisasjons- og arbeidsliv

– Relevant informasjon

Likevel er han enig med Moene i at det bør opplyses om, slik at velgerne kan få ta informerte valg når de velger hvem de skal stemme på.

– Man bør forvente at politikere med sterke bindinger opplyser om det, da det i høyeste grad er relevant informasjon som bør komme ut i offentligheten. Det handler om å skape åpenhet i vårt politiske system. At vi vet om særinteresser våre folkevalgte har kan gjøre at velgerne kan gjøre seg opp en egen mening om hvem de ønsker å stemme på etter de har fått den informasjonen, forteller Bernt.

Moene mener at det å gjøre oppmerksom på problemstillingen også er en måte å nøytralisere sin egen rolle på, og sier det er vanskelig å holde flammende innlegg for egen sak.

– Det er klart at hvis du skal være med på å bestemme over to veiprosjekter, der det ene prosjektet går forbi din egen eiendom og skaper deg problemer, så vil du naturlig nok være veldig for det andre prosjektet. Det er bare naturlig, men da er det også naturlig at du opplyser om det, sier Moene.

– Pressen omtaler hvert år at jeg eier en del av et familieselskap, og jeg er helt åpen om det. Det bør være godt kjent, også for Kalle Moene, svarer Nikolai Astrup til Dagsavisen.

Les også: – Jeg har lært meg å tåle mer kaos, jeg tror til og med at det er litt bra (+)

– Rammer kun norske eiere

Første nestleder og finanspolitisk talsmann Hans Andreas Limi i Frp, tror norske velgere utmerket godt vet at politiske vedtak også gjelder for politikerne.

– Når Stortinget reduserer foreldrebetalingen i barnehagen, gjelder det også for politikere. Det samme med formuesskatten, og i dag er det flest kvinner i 70-årene som betaler formuesskatt. Alle som vil kan søke opp Stortingets register over stortingspolitikernes eierskapsinteresser, så jeg er ikke bekymret for at velgerne ikke vil gjøre et opplyst valg og håper velgerne stemmer fram en næringsvennlig politikk som ikke favoriserer utenlandsk eierskap, svarer Limi til Dagsavisen.

Han sier at Frp ønsker å fjerne formuesskatten fordi den rammer kun norske eiere.

– Det fører til at norske verdiskapere og norske bedrifter forsvinner ut av landet. Det er helt meningsløst at for eksempel norskeide Aass Bryggeri må betale formuesskatt, mens utenlandskeide Ringnes slipper, sier Limi.

Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)

Mindre legitimt

Moene støtter ikke Frps forslag om å fjerne formuesskatten.

– Betinget av at en ønsker mer omfordeling, er det fornuftig å ha et høyere innslagspunkt på formuesskatten enn vi har i dag. Poenget med skatten er ikke å skaffe staten større inntekter, men å sørge for større omfordeling i samfunnet. Det gjør vi hvis innslagspunktet settes høyere. Formuesskatt er viktig i et omfordelingsperspektiv, da det for mange av de rikeste i samfunnet er den eneste skatten de betaler, sier samfunnsøkonom Kalle Moene til Dagsavisen.

Professoren ved Universitetet i Oslo mener å fjerne den helt, kan være med på å gjøre det norske skattesystemet mindre legitimt.

– På litt sikt kan det bli vanskelig å opprettholde et legitimt skattesystem hvis det blir veldig stor forskjell på folk. Andelen de rikeste betaler i skatt er mye lavere enn det vanlige folk betaler. Når folk flest ikke finner ting rimelig, kan de lage aksjoner eller opprør som politikerne og kanskje alle kan tape på. Derfor er det beste for politikerne å lage et skattesystem som ikke oppfordrer til det, men lager et skattesystem som folk flest finner rimelig, sier Moene.

Les også: Sanne har over 30 pleiere hver uke: – Familien tør ikke forlate huset (+)

– Meningsløst skille

Han mener videre at Høyres skille på arbeidende kapital virker meningsløst.

– Eier du en hytte, gir den deg en tjeneste. Du kan være på hytta di, og da leverer hytta di en tjeneste til deg direkte ved at du bruker den. Hvis du leier den ut og tjener penger på det via et marked, er det plutselig arbeidende kapital, selv om tjenesten for alle praktiske formål er den samme, sier Moene og fortsetter:

– Fritak på arbeidende kapital gjelder stort sett for aksjer, som de aller rikeste i Norge har store kapitalinntekter på. Da får en heller si det. Hvis skillet går på arbeidende kapital kommer de fleste av Norges rikeste ikke til å betale formuesskatt, forteller Moene.

Professoren mener at det å innføre et oppkonstruert skille som arbeidende mot ikke-arbeidende kapital tilsynelatende kan være med på å gjøre forslaget om kutt i formueskutten mer moderat.

– Gjennom å bruke arbeidende kapital sier de at de ikke kutter all formuesskatt, selv om de i praksis da vil kutte den delen av formuesskatten som de rike betaler. Det kan være et forsøk på å pakke inn et argument for å gjøre det mer spisbart, mener samfunnsøkonomen.

Les også: Møter du en som foretrekker Netflix and chill – kom deg til helvete vekk! (+)

Forskjellsbehandling

Høyres Nikolai Astrup mener forsvaret av formuesskatten ikke er noe nytt fra en professor med politisk ståsted til venstre for Arbeiderpartiet.

– Høyre ønsker bedre rammevilkår for lokalt eierskap i norske bedrifter. Det er et faktum at formuesskatten forskjellsbehandler norske og utenlandske eiere. Når bedrifter vokser, ansetter og skaper verdier, bidrar de til fellesskapet. Derfor ønsker Høyre å gjøre Norge til et av verdens beste land å starte og drive bedrift, forteller Astrup.

Stortingspolitikeren sier at Moenes påstand om at formuesskatten er den eneste skatten bedriftseiere betaler, kun stemmer dersom de ikke har inntekter å skatte av.

– Et av hovedproblemene med formuesskatten er at den må betales uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd, sier Astrup.

Les også: Suget etter pillene ble for stort. Daniel «måtte» rane apoteket

– Bør bekymre alle

Han mener at Støre-regjeringens politikk har ført til at eiere med en samlet formue på over 50 milliarder kroner har forlatt landet.

– Flere gründere ser seg også nødt til å bygge opp sine bedrifter i utlandet fremfor i Norge. Over tid vil en slik politikk åpenbart skade samfunnsutviklingen, noe som bør bekymre alle som ønsker et bærekraftig velferdssamfunn i fremtiden, mener Astrup og fortsetter:

– Selv sentrale Ap-politikere som Trond Giske, og tidligere LO-ledere, ser utfordringer med formuesskatten. Problemet er at Støre-regjeringen lukker øynene for disse realitetene og i stedet øker skattene for næringslivet. Ingen bedriftseiere har problemer med å betale skatt på faktiske inntekter. Problemet oppstår når det kreves skatt på verdier som ikke kan realiseres. Dette rammer spesielt gründere og gjør det langt vanskeligere å etablere nye virksomheter her enn for eksempel i Sverige.

Han synes Moene bør reflektere over at et selskap som Spotify aldri kunne hatt norske eiere bosatt i Norge.

– Spotify ble etablert for 16 år siden, men de første 15 årene genererte de ingen inntekter – til tross for en skyhøy verdsettelse basert på fremtidig inntjeningspotensial, sier Astrup

Les også: Er det egentlig noen vei tilbake når du først forelsker deg i Venezia? (+)

Les også: AfDs ekstremist-stempel: – Vil neppe ha noen effekt

---

Topplisten: Formuesskatt for politikere

I 2023 lå formuesskatten på 0,7 prosent til kommunen, og 0,4 prosent til staten. Under 20 millioner kroner i formue lå formueskatten på 0,3 prosent til staten.

• Formuesskatt er skatt på nettoformue. Nettoformue er verdien av eiendeler fratrukket gjeld. Altså skattlegger formuesskatten den totale verdien av ulike formuesobjekter som fast eiendom, bankinnskudd, aksjer og næringskapital, etter at man har trukket fra det man har av gjeld.
• I motsetning til skatter på inntekt (hva du tjener), er formuesskatt en skatt på kapitalbeholdning (hva du eier). Andre skatter på kapitalbeholdning er eiendomsskatt og arveavgift.

---