Det er bred politisk enighet om den norske boligmodellen – at flest mulig skal eie sin egen bolig. Men for mange er ikke det mulig å komme inn på eiermarkedet av flere årsaker. I dag er det rundt én million mennesker i Norge som leier bolig, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Rapport
SV fikk i forhandlinger med regjeringen høsten 2022 gjennomslag for å sette ned Husleielovutvalget som skal gjennomgå husleieloven, for å vurdere og foreslå endringer som styrker leietakeres rettigheter og botrygghet.
Husleielovutvalget la i slutten av oktober i fjor fram sin rapport. De vedgår at det har vært vanskelig å samle seg om en del av forslagene.
- Minstetiden for tidsbestemte leieavtaler bør økes fra tre til fem år, mener flertallet.
- Leieren bør ha rett til å kreve forlengelse av visse leieavtaler, lyder et annet forslag.
- Et mindretall i utvalget er uenig. De vil ikke endre loven – verken om minstetid eller forlengelse av visse leieavtaler.
- Den som leier bør kunne gjøre flere forandringer i boligen uten utleiers samtykke, mener et annet flertall. Uenig, sier mindretallet.
– Vi ønsker å lage en lov som er både treffsikker og varig. Det er over 20 år siden husleieloven sist ble revidert så grundig – da skal vi bruke den tiden som trengs, sier kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap), til hvorfor den er utsatt.
Les også: 130.000 nye boliger: – Et ambisiøst, men realistisk mål
Moderat forslag
Vi er veldig skuffa over at regjeringa ikke sendte loven til behandling.
— Anne-Rita Andal, Leieboerforeningen
– Vi i Leieboerforeningen mener at lovforslaget er veldig moderat. På andre samfunnsområder har vi en maktbalanse som alle mener er bra – for eksempel i arbeidslivet. I samfunnet i dag er det en maktbalansene som er bra for samfunnet. I leiesektoren er det ingen maktbalanse. Der ligger nesten all makt hos utleier. Nå hadde vi en mulighet til å få gjennomslag for en ny lov som ville gjøre det litt mindre vanskelig å være leieboer. Men det får vi ikke nå, og det er jeg veldig skuffet over, sier hun.
– Et av lovforslagene var at bindingstid på leie ikke lenger skulle være tillatt. Dette forslaget var enstemmig i utvalget. Mange har en bindingstid på ett år, og skulle man bli nødt til å flytte før den tid av ulike årsaker, må man betale for hele perioden. Noe som kan koste den enkelte dyrt, og gjøre leietaker til gjeldsslaver, sier hun.
Les også: NBBL: – Det er positivt at regjeringen har ambisiøse planer for boligbyggingen
Tøffe tider
Andal er klar over at det også er tøffe tider for utleier, og at mange velger å selge fremfor å leie ut.
– Jeg forstår at inntjeningen har gått ned. Men det er ikke hos dem min sympati ligger. Jeg har inntrykk av at bransjene bruker usikkerheten i markedet til å lage et skremmebilde av at en ny husleielov vil knekke markedet. Utsettelsen av ny husleielov er en tapt sjanse, og utrolig skuffende, sier hun.
Før jul skrev Dagsavisen at Leieboerforeningen hadde inntaksstopp i nye medlemmer.
– Vi har fått så mange nye medlemmer at vi ikke er i stand til å hjelpe flere. Derfor må vi dessverre stenge, slik at vi kan hjelpe de som allerede befinner seg i køen, sa Anne-Rita Andal, leder i Leieboerforeningen (LBF) til Dagsavisen i slutten av november i fjor.
Etter jul har foreningen holdt åpent for nye medlemmer, men Andal forteller at de egentlig ikke har kapasitet til å hjelpe alle som trenger bistand nå.
– Vi har likevel valgt å oppbemanne med flere jusstudenter, men regner med å gå med underskudd i 2025. Det går jo ikke lengden, sier Andal.
– Det er mange som er i konflikt med utleier av ulike grunner. Og det er mange som ikke tør å ta direkte kontakt med utleier, i frykt for å bli sagt opp, og måtte flytte. Men selv om vi går med underskudd, så har vi valgt å holde åpent, sier hun i dag.
For tidkrevende
Tobias Drevland Lund, stortingsrepresentant og boligpolitisk talsperson for Rødt, tok opp spørsmålet om ny husleielov med kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) i spørretimen i forrige uke.
«Når kan vi forvente at forslaget om ny husleielov blir fremlagt for Stortinget?», spurte han.
– Husleieloven fyller en viktig rolle for husholdningene bo-trygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Og regjeringen har vært tydelig på at vi ønsker å fornye loven. Vi skal gjøre endringen som øker leietakers botrygghet, og vårt arbeid med et helhetlig lovforslag har høy prioritet. Men vi vil dessverre ikke rekke å legge fram forslaget i inneværende stortingsperiode, noe jeg har vært ærlig på at var for tidkrevende å få til da jeg kom inn i departementet, svarte statsråd Kjersti Stenseng.
– Husleielovutvalget har levert en grundig utredning, som har gitt oss et grunnlag for å fornye husleieloven. Arbeidet viser også tydelig at det er delte meninger i utvalget om hvor mye det er mulig å øke leietakers rettigheter, uten at det går på bekostning av utleiers intensiver for å leie ut, og størrelsen på tilbudet på leieboliger. Innspillene vi fikk i høringen viser at det er svært delte meninger om utvalgets forslag, sa hun, uten å si nærmere om når forslaget vil legges fram.
Tobias Drevland Lund mener utsettelsen betyr en fortsatt stor usikkerhet for landets én million leietakere.
– Det som er ekstra flaut, er at Stortinget tre ganger denne stortingsperioden har anmodet regjeringen om å legge frem ny husleielov i tide for behandling i Stortinget før denne periodens utløp. Det ser vi nå at ikke blir noe av. Jeg mener dette er en forspilt mulighet når vi har 100 rødgrønne mandater på Stortinget som alle burde klare å enes om forbedringer for landets leietakere og rette opp i den skjeve maktbalansen mellom de som eier og de som leier, sier han til Dagsavisen.
– Hvorfor trenger vi en ny husleielov?
– Enslige forsørgere, aleneboere og innvandrere er overrepresentert. Folk med dårlig råd er kraftig overrepresentert. I februar i år påpekte SSB: «Det er en klar sammenheng mellom inntekt og boligeierskap. Blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt leier 53,2 prosent, mens 6,5 prosent av husholdningene med høyest inntekt leier», sier han.
– På en rekke områder kan en ny husleielov gjøre hverdagen bedre for leietakere, hvis man ser på anbefalingene fra utvalget. Ikke minst er fortrinnsrett til ny kontrakt viktig for å gi bedre forutsigbarhet for leietakere både med og uten barn, sier Drevland Lund.
Han mener vi trenger en ny og rettferdig boligpolitikk for både eie og leie.
– Tidligere Arbeiderparti-statsminister Trygve Bratteli uttalte på 1950-tallet, den gangen han hadde jobben som finansminister at: «Det er en menneskerett å eie egen bolig», men han presiserte samtidig at ingen skulle tjene seg rike på andres bolignød. Nå er det på høy tid å sørge for at flere kan eie sin egen bolig, uten at det er for å la bolighaiene tjene seg rike på andres bolignød. Vi trenger alle en ny og rettferdig boligpolitikk for både eie og leie, sier Rødt-representanten.
Les også: SV: Satser 435 millioner kroner på bolig
Loven skal fornyes
Kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng (Ap) er klar på at loven skal fornyes.
– Regjeringen har tydelig sagt at loven skal fornyes for å styrke leietakeres rettigheter og botrygghet. Jeg skulle gjerne fremmet et forslag nå, men høringsrunden etter NOU-en (rapporten, red.anm.) ga mange og motstridende innspill, sier hun til Dagsavisen.
– Dette er en viktig og omfattende lov, med stor betydning både for enkeltmennesker og for leiemarkedet som helhet. Dette er ikke minst viktig i de urolige tidene vi har stått i en tid nå, med høye renter, høy inflasjon og et presset leiemarked flere steder i landet, legger hun til.
Det er over 20 år siden husleieloven sist ble revidert så grundig – da skal vi bruke den tiden som trengs.
— Kjersti Stenseng (Ap), kommunal og distrikstminister
– NOU-en gir et solid grunnlag for å fornye loven. Samtidig viser både dissensene i utvalget og høringssvarene at det er delte meninger om hvordan loven best styrker leietakeres rettigheter, sier Stenseng.
– Trenger vi en ny husleielov, og har leietakere et godt nok vern i dag?
– Om lag én million nordmenn leier bolig. Mange opplever dårligere boforhold og en utrygg og uforutsigbar bosituasjon. Arbeiderpartiet mener at leietakere trenger sterkere rettigheter, og vi ser behov for å modernisere husleieloven. Samtidig vet vi at loven alene ikke løser alt. Derfor har regjeringen også styrket bostøtten flere ganger og økt Husbankens lånerammer. Vi jobber for å få fart på boligbyggingen – det vil også bidra til lavere leiepriser og større trygghet for dem som leier, sier statsråden.
– Har utleier for stor makt?
– Vi må finne en god balanse. Loven skal gi trygghet og forutsigbarhet for både leietakere og utleiere. Regjeringen vil gi leietakere sterkere rettigheter, men samtidig unngå at for strenge reguleringer gjør at utleiere trekker seg fra markedet og presser prisene opp. Målet er et velfungerende leiemarked, der det er trygt å leie der er nok leieboliger tilgjengelig, sier statsråd Kjersti Stenseng.
Les også: Blir sendt ut for å trene når han bli for irriterende
Høyere kostnader
Administrerende direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen, mener at den nye loven vil øke risikoen ved utleie.
– Lengre leietid vil for eksempel gjøre det vanskeligere å slutte med utleie fordi det blir ulønnsomt. Den mest problematiske bestemmelsen finner man imidlertid ikke i Husleielovutvalgets utredning, men i budsjettavtalen mellom SV og regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024. Der avtalte partene at hovedregelen i husleieloven skal være at det ikke kan inngås tidsbestemte leieavtaler. Hvis der blir en realitet, kan virkningen bli et kraftig fall i antall leieboliger på markedet, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
De fleste problemer i leiemarkedet skyldes ikke husleieloven men en kombinasjon av svak tilbudsside og dårlige håndhevingsmekanismer.
— Henning Lauridsen, Eiendom Norge
– Trenger vi en ny husleielov?
– De fleste problemer i leiemarkedet skyldes ikke husleieloven men en kombinasjon av svak tilbudsside og dårlige håndhevingsmekanismer. Det siste bør man gjøre noe med slik at det aldri blir økonomisk lønnsomt å bryte loven. Depositum må for eksempel opprettes på riktig måte. Det må svi på pungen for en utleier som putter det i egen lomme i stedet for på sperret konto, sier han.
– Hva er dere skeptiske til ved forslaget til ny husleielov?
– Det er viktig at leiemarkedet er velfungerende med trygge rammer for både leietakere og utleiere. I pressområdene er leiemarkedet imidlertid under sterkt press med flukt av utleiere på grunn av rammevilkårene ikke er gode nok. Selv om husleiene har steget mye de siste tre årene veier ikke dette opp for økte kostnader fra høyere rente, prisstigning og skatt.
Lauridsen mener flere av forslagene Husleielovutvalget har kommet, med utvilsomt er velmente, men at de vil bety høyere kostnader og risiko for utleiere.
– Økningen av minstetiden fra tre år til fem år er det viktigste eksempelet på en bestemmelse som vil gjøre utleie mindre attraktivt. Med færre utleieboliger vil leieprisveksten bli sterkere, og konkurransen om leieboligene hardere. Begge deler rammer de svakeste sterkest, mener Henning Lauridsen.
Les også: Senker kravet til egenkapital: – Kan fort virke mot sin hensikt
