– Det er et nasjonalt mål å legge til rette for mer fysisk aktivitet for barn og unge både i undervisningen og ellers. I tillegg er det et uttalt ønske at skolen skal bli mer praktisk og variert. Bedre plass på noen skoler gir unike muligheter for nettopp dette, sier førsteamanuensis Emma Charlott Andersson Nordbø ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.
Sammen med forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges idrettshøgskole (NIH) står hun bak en fersk nasjonal kartlegging av norske skolegårder på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Basert på et representativt utvalg, forteller forskeren at skoler i kompakte urbane områder som Oslo, ikke kommer spesielt bra ut.
– Bare 26 prosent av skolegårdene oppfyller den foreslåtte anbefalingen om 30 kvadratmeter uteareal per elev, som allerede vil være en kraftig reduksjon fra Helsedirektoratets gjeldende norm på 50 kvadratmeter. Ved noen skoler, særlig i de mest kompakte bydelene, er situasjonen ganske prekær, sier Nordbø til Dagsavisen.
Les også: Østkantelever bortvises i rekordfart
Fulle klasserom
I likhet med resten av landet, tyder beregninger på at det færre barn i Oslo de kommende årene. Antall elever i grunnskolen synker. Det er forventet om lag 2.900 færre elever i grunnskolen til skolestart i 2028, enn det var i 2024, viser kommunens egne tall. Ifølge Utdanningsetaten betyr det at det ikke lenger er behov for like mange skoler som før.
I tillegg har Oslo kommune en krevende økonomisk situasjon. Derfor er det ikke økonomisk bærekraftig å ha for mye ledig kapasitet mener Høyre-byrådet, som allerede i mai i fjor ga Utdanningsetaten i oppdrag å «vurdere mulighet for å nedskalere kapasitet» i Osloskolen.
På bakgrunn av dette foreslo Utdanningsetaten i midten av mars i år å gjøre større endringer i skolestrukturen i Oslo ved å legge ned skoler, endre skoletyper og stoppe bygging av planlagte skoler.
Man må tenke seg veldig godt om før man fortetter skoler.
— Emma Nordbø, forsker NMBU.
I en e-post til Dagsavisen bekrefter Utdanningsetaten at det nå planlegges for 28–30 elever i alle klasserom, avhengig av romstørrelse. Selv om organiseringen er opp til den enkelte skole, legges det overordnet ikke opp til færre elever i klassen for de yngste barna.
Trosterud, Maridalen, Sørkedalen, Nordpolen og Møllergata skoler er alle foreslått nedlagt. Vurderingen er at både Trosterud, Nordpolen og Møllergata skoler ligger i områder med mye ledig kapasitet. Videre vises det til lave elevtall på Møllergata, Sørkedalen og Maridalen skoler.
I tillegg til dette er det foreslått større endringer ved 19 hovedstadsskoler. Ifølge kommunen kan dette innebære å gjøre om en barneskole til en ungdomsskole. Utdanningsetaten foreslår også å stoppe utbyggingen av Hoff, Frysja, Verdensparken og Holtet skoler, og droppe nybygg på Mortensrud. Hensikten er å spare store drifts- og investeringskostnader.
Høringsfristen på Skolebehovsplan 2026–2045 og forslag til ny organisering av skolestrukturen i Oslo er 14. mai.
Planene får NMBU-forskeren til å reagere.
Les også: Eksperten advarer: Ikke gå i denne kredittkort-fella (+)
Etterlyser en grundigere utredning
– Jeg mener dette er et uklokt valg, sier Emma Nordbø, og forklarer:
– Dette viser en tankegang som er både kortsiktig og snever. Når det snakkes om bærekraft er det nesten alltid økonomiske hensyn som vektlegges. Sosial bærekraft, som handler om konsekvensen av å putte flere barn inn i klasserom og skolegårder kontra det å se på hvilke mulighet bedre plass kan gi, får mindre betydning, sier forsker Emma Nordbø, som selv har tatt doktorgrad i hvordan kvalitet i nærmiljøet kan fremme helse og trivsel hos barn og unge.
– Mener du det er grunn til å advare mot de foreslåtte skolenedleggelsene?
– Ja, det mener jeg. Man må tenke seg veldig godt om før man fortetter skoler. Dette bør konsekvensutredes langt grundigere enn det er lagt opp til, fastslår Nordbø.
Miljøretta helsevern, det vil si ulike faktorer som direkte eller indirekte kan påvirke barnas helse og utvikling, må stå langt mer sentralt mener forskeren.
– Når det planlegges for større klasser og flere elever i skolegården, må mulige kompenserende tiltak være en del av utredningen i forkant av beslutningene. Det holder ikke å tenke på dette når avgjørelsen er tatt, fremholder Nordbø.
Vi vet at aktivitet hos barn er viktig for stressmestring og konsentrasjon.
— Emma Nordbø, forsker NMBU.
Hun mener Høyre-byrådet, med byrådsleder Eirik Lae Solberg i spissen, bør spørre seg hvordan de bedre kan utnytte romsligere klasserom og skolegårder på en positiv måte.
– Skolen har alle forutsetninger for å bli en god og bærekraftig nærmiljøarena også utenom skoletid. Skolen når alle på tvers av sosiale lag og grupper. Dette burde politikerne utnytte istedenfor å stenge dørene. Fritidsklubber og andre fritidsaktiviteter, mulighetene er mange, påpeker NMBU-forsker Nordbø.
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Større sosiale skiller
Flere forskningsprosjekter peker i retning av at skoleelevenes boltreplass og omgivelser har betydning for barnas utvikling.
Nyere forskning peker sågar på at dårlige skolegårder og trange uterom kan forsterke sosiale forskjeller og negative hierarkier blant elevene.
Da forsker Michelle Bergin i fjor avla sin doktorgrad ved Luleå tekniske universitet i Sverige, fant hun at forutsetningen for lek og fysisk aktivitet påvirket barnas hverdag på mange nivåer. Tomme, harde flater, strenge regler og sosiale barrierer gikk særlig ut over barn med minoritetsbakgrunn, barn med autisme og barn som ikke kunne språket.
– Skolegården har ikke vært et prioritert område blant de skolene jeg har studert, og for mange barn er dette en problematisk plass. For mange elever er det her de virkelig vanskelige tingene skjer, uttalte Michelle Bergin, da hun disputerte med avhandlingen «Att få vara med (eller inte) på en hard gård? Lek, praxis och rätten til aktivitet på irländska skolgårdar».
NMBU-forskeren forteller at det i deres forskning også er et klart mønster at de mest kompakte byområdene i Oslo, også er de områdene der innbyggerne eksponeres for flere negative risikofaktorer som dårligere luftkvalitet, mindre grøntareal og dårligere skolegårder.
– I sum skaper dette en urban sårbarhet og større sosiale skiller. Vi vet at aktivitet hos barn er viktig for stressmestring og konsentrasjon.
– Når barn får være fysisk aktive, og får uttrykke seg fritt både sosialt og emosjonelt, har det positive ringvirkninger både for skolehverdagen og livet ellers. Dette er en faktor politikerne burde tillegge langt større vekt i planleggingsarbeidet, sier forsker Emma Nordbø ved NMBU.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Les også: Myndin Nerdrum: Sårbarhet i klassisk innpakning (+)
