---
NYHETSINTERVJUET: Bernt Ivar Eidsvig (71)
- Født 12. september 1953 på Rjukan i Telemark.
- Har vært katolsk biskop i Oslo siden 2005. Utnevnt til biskop i Oslo katolske bispedømme av pave Benedikt XVI 11. juli 2005, som etterfølger til biskop Gerhard Schwenzer.
- Pave Frans døde 21. april 2025. Lørdag 26. april blir han begravet i basilikaen Santa Maria Maggiore, som den første paven siden 1903 som dermed ikke blir gravlagt i Vatikanet.
---
– Lørdag begraves Pave Frans i Roma. Hvilke tanker gjør du deg om hans pavegjerning?
– Jeg er veldig fornøyd med Pave Frans, og mener han gjorde en meget god jobb som pave. Jeg var alltid trygg på ham, og jeg er av den oppfatningen også at de fleste mener han har gjort en god jobb.
– Hvordan foregår prosessen med å velge ny pave?
– De stemmeberettigede kardinalene under 80 år samles i Det sixtinske kapell hvor konklavet avholdes. Det skjer vanligvis 15 til 20 dager etter pavens død. Når de lukkes inn har de ikke lov til å ha noen kontakt med omverden. Kardinalene får mat brakt til seg og sover i et spesialbygd hus som ligger like ved kapellet, dette kalles St. Martas hus. Det er samme sted der Pave Frans bodde de siste 12 årene av sitt liv, og der han døde. Ved konklaver blir rommene fordelt ved loddtrekning, og alle kommunikasjonsmuligheter med omverdenen blir avstengt.
– Selve konklavet starter med at kardinalene feirer gudstjeneste og ber om Den hellige ånds veiledning. Så begynner avstemningen inntil kvalifisert flertall er oppnådd. Hver kardinal skriver en stemmeseddel med ett navn, og det gjør de til én kandidat får et flertall på minst to tredeler. Stemmesedlene brennes etter hver avstemning, før det kommer sort eller hvit røyk ut av pipen i Det sixtinske kapell for å signalisere om de har kommet til enighet eller må stemme videre. Den svarte røyken kommer av at stemmesedlene er fuktet, mens den hvite røyken kommer av tørt papir tilsatt kjemikalier.
– Siden en kandidat må få kvalifisert flertall, kan valget i teorien pågå i det uendelige?
– Teoretisk sett kan det pågå i det uendelige, siden det ikke er noen tidsfrist for hvor lang tid de kan bruke. Normalt sett varer konklavet alt fra én til 14 dager, og de har alltid klart å utnevne en pave innen noenlunde rimelig tid. Jeg tipper at det kanskje går en fire-fem dager denne gangen, men det er veldig vanskelig å slå fast siden jeg ikke er der.
– Hvorfor er det satt en aldersgrense på 80 år for kardinalene som kan stemme?
– Ett sted måtte de sette aldersgrensen, og det var Pave Paul VI som i 1970 bestemte at den aldersgrensen ble satt til 80 år. Jeg tror det er en grei aldersgrense for kardinaler, som stort sett arbeider litt lenger enn andre mennesker.
– Er de aktuelle kandidatene blant kardinalene som skal velge ny pave, og kan de da stemme på seg selv?
– Muligheten for at de kan stemme på seg selv består, men med 133 deltakere ville det neppe utløse et valgskred.
– Hvordan foregår spillet i kulissene rundt valget av ny pave? Er det mye renkespill og intriger?
– Siden kardinalene som velger den nye paven kommer fra hele verden, er det ingen som kjenner alle de andre kardinalene i rommet. De kardinalene jeg kjenner, er rimelige menn. Jeg opplever dem ikke som maktsyke eller intrigemakere. Det er nok mindre dramatisk enn man skulle tro. Det er en disiplinert forsamling.
– Hvem er de mest framtredende kandidatene?
– Jeg er ingen ekspert her, men jeg ser at kardinalene Pietro Parolin, Peter Erdo, Arthur Roche, Peter Turkson og Luis Tagle nevnes som de heteste kandidatene. Kardinal Anders Arborelius fra Sverige ville selvsagt glede skandinavene blant oss, men det er mange som kan bli valgt. Denne gangen er det ingen opplagte kandidater, slik pave Benedikt var det da han ble valgt.
– Må kandidaten være kardinal, eller kan i teorien hvem som helst velges?
– En hvilken som helst katolsk mann over 35 kan velges, men så vidt meg bekjent har det aldri skjedd at de har valgt noen andre enn fra kollegiet.
– Kan det velges en kvinne, og eventuelt hvorfor ikke?
– Paven må bispevies, derfor kan av kirkerettslige grunner bare en mann velges.
– Hvem vil du ha som ny pave? Har du en favoritt?
– Jeg har ingen favoritter selv, men det fremstår kanskje som at Pietro Parolin er den største favoritten. For meg er det viktigst at den nye paven er samlende.
– Av de 133 kardinalene som skal utføre valget, er rundt 110 valgt av Pave Frans. I hvor stor grad blir kardinalene byttet ut av den sittende paven?
– En kardinalutnevnelse er for livet, med mindre det skulle foreligge noe kriminelt, men som sagt mister de stemmeretten når de runder 80.
– Kan den avdøde paven legge føringer for hvem som blir hans etterfølger før hans død?
– Dette spekuleres det ofte på. Kardinalutnevnelsene er i seg selv signaler om den retning en pave vil at Kirken skal bevege seg. Men man har alltid sagt: «Den som går inn i konklavet som pave, kommer ut igjen som kardinal.» Pave Frans tør være et eksempel på det. Jeg var hos NRK da han ble valgt, og den gang var han et ganske ukjent navn for de fleste av oss.
– Er det sånn at geografiske hensyn tas i valget av paven? Slik som tildeling av ulike mesterskap i idretten går på rundgang mellom ulike verdensdeler?
– Nei, i forbindelse med selve pavevalget tas det ikke slike hensyn. Da stemmer kardinalene på den kandidaten de ønsker som ny pave, ut fra sin egen overbevisning om hvem som bør bli den nye paven. Men geografiske hensyn tas ved kardinalutnevnelser, som kan påvirke valget av ny pave.
– Hva tror du blir viktig i valget av ny pave?
– Valget av en ny pave er mer komplisert enn de fleste er oppmerksomme på. Her har vi med teologiske skiller å gjøre, med personlige og kulturelle forhold og Kirkens ytre fremtoning å gjøre. Det er et stort ansvar å bli pave, og da måtte tale på den katolske kirkens vegne. Det er ikke like lett bestandig.
– Kjenner du personen som er en kandidat til ny pave, er det jo mer trolig at du vil stemme på ham. Med alle 133 kardinalene spredt over hele verden, er det selvsagt umulig at alle kjenner hverandre. Derfor blir det sånn at noen kjenner du godt til, både hvem de er og hva de står for, mens du ikke kjenner like godt til de andre som kan være kandidater og som får stemmer. Jeg tror at det går mye på personen, om han er tillitvekkende, hva han har gjort tidligere i sin gjerning og at hvorvidt han er konservativ eller liberal spiller mindre rolle. Det er nok et helhetsinntrykk av de ulike kandidatene som avgjør, uten at jeg har turt å snakke med noen kardinaler om dette.
– Hvor viktig blir valget av den nye paven for både den katolske kirken og verden?
– Pave Frans har vist hva moralsk lederskap betyr i den tiden vi lever i. Det håper jeg neste pave også vil gjøre. Så er det veldig opp til den enkelte statsleders samvittighet om vedkommende ønsker å høre på hva paven sier. Paven var selv en statsleder fram til 1870, og Pave Pius IX hadde krigsskip til sin benyttelse. En pave som er en vertslig hersker vil kunne markere seg sterkere enn en pave som bare har åndelig myndighet. Nå er det viktigere at paven tar mange initiativer og er delaktig i samfunnsdebatten, slik Pave Johannes Paul II og Pave Frans har vært.
– Hva mener du blir den viktigste oppgaven for den nye paven?
– Pavens viktigste oppgave er å holde flokken samlet. Da må han forbli tradisjonen tro og åpen for nødvendige forandringer. Politisering må unngås. Kirken handler om tro, ikke ideologi.
– Pave Frans refset jo Trump-administrasjonen ofte, hvordan er forholdet mellom paven/Vatikanstaten og USA?
– Det har nok vært mer harmonisk tidligere, den gang USA hadde presidenter som lyttet til råd. Da inkluderer jeg Joe Biden. J.D Vance var jo blant de siste som så Pave Frans i live, men selv om han var katolikk hørte ikke han noe på paven.
– Tror du Pave Frans’ mer åpne kirke fortsetter, eller kan vi se en reaksjon der kirken kan gå tilbake til det konservative som var før ham?
– Mange så jo valget om Benedikt som en reaksjon på Johannes Paul II. Det vil alltid være en kursendring i ethvert pavevalg, men det finnes også konservative kirkeledere som forstår sin samtid og treffer kloke avgjørelser. Kirken bæres av tradisjon, men det er klokt å se hva vi kan forandre uten at innholdet blir skadelidende.
– Pave Frans har blant annet vært opptatt av å reformere kirken og gjøre den mer moderne, i hvilken grad mener du han klarte det?
– Her befinner vi oss midt i en prosess. Jeg tror det foreløpig er pavens personlighet som gjør en forskjell, mer enn hvordan brevpapiret ser ut eller hva man kaller forskjellige kontorer. Den synodale prosess, som han kaller det, har lært mennesker av forskjellig bakgrunn og meninger å snakke fornuftig sammen.
– Du har selv vært katolsk biskop i Oslo nå i 20 år. Hvordan har den utviklingen vært?
– Det har vært veldig spennende. Vi har vokst fra 40.000 til 145.000 i menigheten. Det har vært en veldig stor vekst, som også har gitt utfordringer, men jeg har ikke hatt noen grunn til å klage en eneste dag. Men nå er det på tide å gi seg.
– Du gir deg nå?
– Fredrik Hansen ble av pave Frans utnevnt til koadjutorbiskop i november i fjor, som er en hjelpebiskop med etterfølgelsesrett. Så han vil ta over når jeg velger å gi meg. Da meg jeg først søke den nye paven om å få gå av, og det går i de aller fleste tilfeller greit. Det har jeg planlagt å gjøre til høsten.
