– Alt som kan styrke norsk suverenitet på Svalbard har fått større betydning nå. Bare det at vi i justiskomiteen på Stortinget og andre representanter for norske myndigheter hyppig drar oppover og viser interesse for Svalbard, betyr noe. Det er viktig at vi er der, sier komitéleder Helge Andre Njåstad (Frp) til Dagsavisen.
Rett over påske skal han og Stortingets justiskomité dra på et fire dager langt besøk på den arktiske øygruppen. Besøket handler om beredskapen på Svalbard. Det skjer i en tid der den geopolitiske spenningen har økt betydelig i nordområdene, med USAs nye interesse for Grønland og det krigførende Russlands tilstedeværelse på Svalbard.
– Det er jo beredskapen vi i justiskomiteen har ansvar for, så det blir selvfølgelig mest fokus på beredskap, sier Njåstad til Dagsavisen.
– Mer alvorlig nå
For på Svalbard, der det ikke er lov med militære baser, er det den øverste politimyndigheten som har alt ansvar for beredskapen, også når det gjelder sikkerhetspolitikk. Det er dermed justiskomiteen, og ikke utenriks- og forsvarskomiteen som har et spesielt ansvar for Svalbard.
– Det er de sivile myndighetene som skal beskytte Svalbard. Enkelt sagt er alt før krig er politiets ansvar. Jeg mener jo at det ikke er krig som truer oss akkurat nå på Svalbard, men hybrid krigføring og sabotasje, sier Njåstad til Dagsavisen, og nevner trusler som kutting av kabler, jamming av signaler og en eventuell destabilisering av sivilsamfunnet.
– Geopolitikken har vel aldri vært viktigere i vår levetid, så da blir det naturlig nok et annet fokus enn de tidligere turene som vi har hatt til Svalbard. Bildet og det sikkerhetspolitiske bakteppet er mer alvorlig nå. Verden forandret seg veldig mye på kort tid, sier Njåstad, som forteller at planleggingen av turen begynte før Donald Trump ble president i USA og situasjonen i Arktis ble enda mer tilspisset.
– Turen ble mer og mer aktualisert på grunn av det. Men jeg føler vel at Kina og Russland er en større utfordring for oss, enn USA, sier Njåstad.
Les også: Professor mener USA likner et autokrati som forlater demokratiet
Dramatisk skred
Stortingskomiteen skal også markere at det i år er 10 år siden Svalbard ble rammet av det dramatiske snøskredet i Longyearbyen, der en mann mistet livet og ni personer ble skadet. De skal også innom Gruve 7, som er vedtatt nedlagt, og ha et møte med Telenor om kommunikasjon av satellittdata. E hel dag er satt av til båttur med sysselmesteren, som er regjeringens øverste representant på øygruppa, er underlagt Justisdepartementet og har rollen som både politimester og statsforvalter.
– Da kjører vi fokus på sikkerhetspolitikk og beredskap, ser på kapasiteten og blir oppdatert på politioppdraget hans, forteller Njåstad.
Komiteen vil også få orientering om skredberedskap, brann- og redning og satellitter, samt treffe lokale politikere på Svalbard.
Les også: Ekspert Kalle Moene: Dette må du vite om Donald Trumps tollsatser
Skeptisk til nedleggelse
Njåstad ser spesielt fram til besøket i Svalbards siste kullgruve. Den planlagte nedleggelsen av Gruve 7 til sommeren markerer at over 100 års norsk gruvedrift er over. Frp er ett av få partier som er imot dette.
– Vi er skeptiske til dette. En ting er at det ikke er særlig miljøvennlig at man skal transportere diesel opp fra fastlandet som skal brennes for å få strøm på Svalbard. En annen ting er at det er av overordnet viktighet at man har norske innbyggere som bor i Longyearbyen for å hevde norsk suverenitet. At 20 prosent av den norske befolkningen blir overflødige i den tiden vi står i nå, er ikke særlig klokt, mener Njåstad, og legger til at han heller ikke syns det er «særlig lurt» å la Russland være den eneste som driver gruvedrift på Svalbard, i den russiske gruvebyen Barentsburg.
– Når flere av samfunnene helt nord i verden er i spill, er ikke dette bra, mener Frps justispolitiske talsperson, og peker på USA fremstøt og overraskende besøk på Grønland de siste månedene.
– Norge må virkelig hevde suvereniteten på Svalbard. Vi har hatt den i over 100 år, og vi må ha den videre, sier Njåstad til Dagsavisen.
– Fast håndhevelse
Ett av Arbeiderpartiets medlemmer i justiskomiteen, Odd Ragnar Hovland, trekker fram at det er tverrpolitisk enighet om målene for Svalbard-politikken.
– Ett av de overordnede målene for denne politikken er en konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, sier Hovland til Dagsavisen.
– Vi skal tilse at Svalbardtraktaten blir etterlevd, og vi skal bevare ro og stabilitet i området. Jeg tenker at viktig at norske politikere gir også Svalbard oppmerksomhet. Spesielt for oss som kommer fra justiskomiteen er det naturlig at vi besøker Svalbard fysisk innimellom, mener han, og legger til:
– Akkurat nå gjør den internasjonale utviklingen i nord det enda viktigere.
Les også Dagsavisens reportasje fra Gruve 7: Frykter Kina eller Russland tar kontroll på Svalbard
«Akutt mer forutsigbart»
Også Kari Aga Myklebost ved UiT – Norges arktiske universitet mener det kan ha betydning at Stortingets justiskomité drar til Svalbard i disse tider. Hun er professor i russisk historie og har sikkerhetspolitikk og geopolitikk i Arktis som spesialfelt.
– Besøket har betydning først og fremst fordi beredskap har blitt et stadig viktigere tema på Svalbard, der klimaendringer, energiomstilling og geopolitiske spenninger har slått kraftigere inn enn i andre deler av Norge, skriver Myklebost i e-post til Dagsavisen.
– Når det er sagt, er et slikt besøk også viktig for å vise omverdenen at norske myndigheter anerkjenner og tar situasjonen på Svalbard på alvor, både når det gjelder beredskap og den bredere sikkerhetspolitiske utviklingen, mener professoren.
Hennes vurdering av det internasjonale sikkerhetspolitiske bildet i Arktis er at det har blitt «akutt mer uforutsigbart med Trump i Det hvite hus». Andre eksperter mener det samme, og enkelte har tatt til orde for at USA også kan sette Svalbard i spill. Andre har spekulert i militær konfrontasjon mellom Nato og Russland på Svalbard.
– Trumps utspill om Grønland har naturlig nok skapt uro blant de små nordiske statene, inkludert Norge. Det er vanskelig å spå om hvordan ting vil utvikle seg i Arktis. Vi kan se for oss både stormakts-dealing på lukkede bakrom, eller også økt åpen rivalisering mellom Russland, Kina og USA som alle ønsker å hevde seg i Arktis, mener Myklebost og fortsetter:
– For Norge som småstat er det viktig å være en tydelig stemme for grunnleggende ordnende prinsipper i internasjonal politikk, som staters suverenitet og folkerett. Besøket til justiskomiteen kan være en arena for å fremme dette budskapet.
Les også: Stoltenberg om russisk Nato-trussel: – Det er de som er der ubedt
---
Fakta om Svalbardtraktaten
Svalbard regnes som en del av Norge, men der gjelder Svalbardtraktaten, en internasjonal avtale som inngått 9. februar 1920 og trådte i kraft 14. august 1925.
Den slår fast Norges «fulle og uinnskrenkede høihetsrett» over Svalbard, inklusive Bjørnøya, og at norske lover og regler gjelder for området
All virksomhet er underlagt lovgivningen som norske myndigheter vedtar, men ingen kan behandles forskjellig på bakgrunn av nasjonalitet
Traktaten er i dag ratifisert av 43 land.
Borgere og selskaper fra alle traktatland har lik rett til adgang og opphold. De skal kunne drive fiske, fangst og all slags næringsvirksomhet på like vilkår. Derfor kan russerne fritt drive med gruvevirksomhet der.
Svalbard er norsk territorium, Atlanterhavspakten (Nato) gjelder derfor på øygruppen.
I fredstid er det ikke faste, militære baser her, men Norge har rett til å forsvare Svalbard.
(Kilde: Sysselmesteren/Forsvarsdepartementet/NTB)
---
