Påtroppende president Donald Trump mener USA bør få «kjøpe» Grønland, som er strategisk viktig blant stormaktene. Trump får nå støtte av den tidligere Nato-toppen, James Stavridis som sier at Grønland er en «strategisk gullgruve for USA», og uttrykte sin støtte til Trumps idé.
– Det er ikke en sprø idé. Vi kan gjøre veldig mye når det gjelder forretninger, investeringer, holde russerne og kineserne i sjakk og samarbeide veldig tett med Grønland, sa han til radioverten John Catsimatidis i et intervju til «The Cats Roundtable» på WABC.
Stavridis mener at den geografiske plasseringen til Grønland er viktig fordi det kan beskytte innseilingen til USA og ikke minst den økonomiske gevinsten da landet er fullt av naturressurser, strategiske mineraler, sjeldne jordarter og sannsynligvis mye gull.
Han påpekte også at USA bør gå i dialog med Grønlands statsminister Mute B. Egede, som har sagt at de er klare for å snakke. Men Grønlands statsminister var også klar når han uttalte dette:
– Vi vil ikke være dansker, vi vil ikke være amerikanere, vi vil være grønlendere, sa Egede.
– USA slipper å ta regningen
Danske Jon Rahbek-Clemmensen har tidligere uttalt til Dagsavisen at han stusser litt over at Trump tar opp Grønland-spørsmålet igjen nå.
Han er lektor ved det danske Forsvarsakademiet, og har blant annet USA, Arktis, dansk forsvars- og sikkerhetspolitikk og grønlandsk forsvars- og sikkerhetspolitikk som spesialområder.
– Hvilke interesser har USA og Trump i eventuelt å «sikre seg» Grønland? Hva kan den reelle gevinsten være for amerikanerne? Er Grønlands naturressurser en del av dette puslespillet?
– USA har i utgangspunktet tre interesser på Grønland. For det første er Grønlands geografi militært viktig for USA, særlig på grunn av den amerikanske rombasen Pituffik på Nord-Grønland. For det andre har USA også interesse av de viktige mineralene som finnes på Grønland, særlig sjeldne jordarter. For det tredje ønsker USA å hindre Kina i å få fotfeste på Grønland, sa han til Dagsavisen, og la til:
– Men USA oppnår allerede alle disse interessene i dag, så USA har etter mitt syn ingen strategisk gevinst av å endre dagens situasjon, bortsett fra at USA kan ende opp med å betale regningen for driften av Grønland, som beløper seg til et sted mellom 750 millioner og 1 milliard dollar. Dagens situasjon er faktisk perfekt for amerikanerne, fordi de får sine interesser oppfylt samtidig som de slipper å betale regningen, mener Rahbek-Clemmensen.
Saken fortsetter under faktaboksen
---
Fakta om Grønland
- Grønland er verdens største øy, med et areal på 2.166.086 kvadratkilometer. 80 prosent av øya er dekket av innlandsis og breer.
- Grønland er en del av Danmark, men har stor grad av selvstyre, senest utvidet i 2009. Øya trakk seg i 1985 ut av EF (nå EU).
- Innbyggertallet i 2021 var 56.700.
- Hovedstad: Nuuk (Godthåb).
- Grønlandsk (kalaallisut) er offisielt språk ved siden av dansk.
- Det grønlandske samfunnet er preget av en stor offentlig sektor som i høy grad finansieres av tilskudd fra Danmark. Flertallet av arbeidsstyrken er sysselsatt i kommunen eller av hjemmestyret. Privat næringsliv finnes bare i liten utstrekning, og mest i håndverkssektoren.
- Norrøne bosettere fra Island etablerte seg på øya på 900-tallet. Den første gruppen ble ledet av Eirik Raude, ifølge sagalitteraturen. Bosetterne delte øya med inuittene som var kommet over fra Canada.
- Grønland var norsk skatteland fra 1260, men kontakten med de norrøne bosetningene gikk tapt rundt 1400.
- Etter at Norge ble underlagt Danmark, opprettholdt danskekongen sitt krav på Grønland. I 1721 innledet den norske presten Hans Egede en nykolonisering av øya. Han fant han de norrøne bosetningene forlatt og startet misjon blant inuittene.
- Da Norge ble skilt fra Danmark ved Kielfreden i 1814, fikk danskene beholde Grønland.
- I 1931 gjorde Norge krav på områder i Øst-Grønland, men Haag-domstolen fastslo i 1933 at Danmark hadde suverenitet over hele øya.
- Under 2. verdenskrig ble øya okkupert av USA. Amerikanerne har siden opprettholdt en base nordvest på øya.
- Grønland fikk hjemmestyre 1. mai 1979. Grønland er fortsatt en del av Danmark, og øya er representert i Folketinget.
(Kilde: NTB / Store norske leksikon)
---
Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)
– Kinas ambisjoner er overdrevet
På Nyhetsmorgen mandag på NRK, sa professor ved forsvarets høyskole med fokus på Kina, Henrik Stålhane Hiim, at det har vært forsøk fra Kina sin side å investere i blant annet flyplasser i Grønland, men at dette ble stanset av danske myndigheter.
– Generelt sett blir Kinas militære ambisjoner i Arktis overdrevet. De har nesten aldri operert i den europeiske delen av Arktis og heller ikke på den amerikanske siden av Arktisk, sa han.
Ifølge Hiim er nærområdene mye viktigere for Kina, spesielt stillehavsområdet og Det indiske hav. Arktisk er nok mye lenger nede på listen over prioriterte områdene til Kina, sa han i Nyhetsmorgen. Likevel påpekte Hiim på at Kina nok er glad for det som skjer da det viser en splittelse mellom Europa og USA, som er bra for dem.
Hiim påpekte også at det kan tenke seg at Trump overdriver Kinas ambisjoner for slik å skape mer spillerom for seg selv.
Både i Danmark og på Grønland spekuleres det på om det kan bli avstemning om Grønlands uavhengighet i løpet av den neste perioden for parlamentet på Grønland, som starter etter valget i april.
Les også: Trump, Grønland og spillet om Arktis: – Dette er alvor (+)
Les også: Klart for politisk blodbad i USA
Les også: «Norske» Johns tøffe oppgave: – Donald Trump kommer til å presse ham (+)
