USAs påtroppende president Donald Trumps oppsiktsvekkende idé om å kjøpe Grønland hører ikke hjemme i vår tid, slår Geir Ulfstein fast overfor Dagsavisen. Han er professor emeritus i folkerett ved Universitetet i Oslo, og har hoderystende fulgt nyhetene om Trumps framstøt mot Grønland og Danmark de siste ukene.
– Kjøp og salg av land hører fortida til. Dette var noe man drev på med særlig på 1800-tallet, ikke i vår moderne tid, sier Ulfstein, som opplyser om at FN-pakten fra 1945 klart slår fast at det å kjøpe land uten den lokale befolkningens samtykke er i strid med folkeretten. Denne retten til selvbestemmelse vokste fram i forbindelse med kolonienes frigjøring på 1960-tallet.
Å shoppe territorier er rett og slett ikke lov lenger, understreker professoren.
– Trenger samtykke
I FN-pakten er det uttrykkelig slått fast at det er folkerettsstridig å bruke militær makt for å erobre territorier.
– Så om Danmark skulle få lyst til å selge Grønland, så kan de faktisk ikke det?
– De trenger samtykke fra grønlenderne, sier Ulfstein.
– Denne selvbestemmelsen, den forhindrer at en kolonimakt som Danmark, hvis vi skal kalle Danmark det, har rett til å selge uten samtykke fra den aktuelle befolkningen. Tidligere hadde man jo ikke rett til selvbestemmelse, så da var det aktuelt med kjøp og salg.
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
USA – en ivrig kjøper
Historisk ser det ut til at USA har vært en shoppingglad stat. USA var jo selv en gang en britisk koloni, men etter at landet ble selvstendig i 1776 kom trangen til å utvide med flere stater. I løpet av 1800-tallet kjøpte USA Louisiana-territoriet fra Frankrike, Arizona og New Mexico fra Mexico, Alaska fra Russland og Dansk Vestindia fra Danmark (1917). USA har også flere ganger gjennom historien forsøkt å gjøre krav på eller kjøpe Grønland, og dette er altså andre gang Trump har kommet på denne ideen.
Les også: Natos nye «spydspiss» viser muskler. Målet er å skremme Putin (+)
Svenskehandel i Karibia
Men også andre land har vært ute på land-shopping. Vårt naboland Sverige kjøpte i sin tid den lille karibiske øya Saint-Barthélemy fra Frankrike (1784), men angret seg og solgte den tilbake i rundt 100 år senere. Det britiske imperiet kjøpte i 1840 opp landområder fra maorifolket som i dag utgjør New Zealand, og tilbake på 1600-tallet kjøpte nederlenderne øya Manhattan i dagens New York fra Lenape-folket.
Men Ulfstein påpeker at det mest vanlige for europeiske kolonimakter var at de rett og slett annekterte og forsynte seg med land i Asia og Afrika uten å betale for det, gjerne ved hjelp av militærmakt.
– Trump har jo også truet med å bruke militærmakt i tilfellet Grønland – slike trusler er for øvrig også i strid med folkeretten, sier Ulfstein.
– Men det er vanskelig å vite hvor alvorlig man skal ta Trump. Fra mitt faglige ståsted er det interessant å følge med på dette. Men egentlig er det jo ikke særlig hyggelig.
Les også: Får Trump ja fra Grønland? Ekspert peker på tre nøkkelfaktorer (+)
Les også: Russlands ekspresident fnyser av Trump: – Vilt og urealistisk
Les også: Klart for politisk blodbad i USA
